Vi feirer 20 år med samisk helseforskning med fokus framover

Som de fleste andre 20-åringer er vi mer opptatt av det som kommer enn det som har vært. Nå gleder vi oss veldig til å fortsette vår forskning med SAMINOR 3 og til enda mer formidling av viktig kunnskap om helsen i nord til folk i nord.

Vi har samlet våre ulike forskningsresultater i boken «Guktie mijjine – Gåkte viedjep – Movt mii veadjit – Hvordan har vi det» og ser på det som et viktig bidrag til å bringe vår kunnskap tilbake til de det angår, sier redaktørene av boken, f.v Marita Melhus, Egil Thomassen, Susanna Siri og Astrid Eriksen.
Vi har samlet våre ulike forskningsresultater i boken «Guktie mijjine – Gåkte viedjep – Movt mii veadjit – Hvordan har vi det» og ser på det som et viktig bidrag til å bringe vår kunnskap tilbake til de det angår, sier redaktørene av boken, f.v Marita Melhus, Egil Thomassen, Susanna Siri og Astrid Eriksen. Foto: Stig Brøndbo/UiT
Portrettbilde av Broderstad, Ann Ragnhild
Broderstad, Ann Ragnhild ann.ragnhild.broderstad@uit.no Faglig leder og overlege
Publisert: 17.03.22 09:00 Oppdatert: 17.03.22 00:09
Innlegget er en del av UiT sitt Forskerhjørne, hvor forskere ved UiT kan formidle egen forskning i form av korte, lettfattelige og populærvitenskapelige tekster.
Forskerhjørnet Arktis Helse og velferd Urfolk

Flere suksessfaktorer kan løftes etter 20 år med Senter for samisk helseforskning ved UiT Norges arktiske universitet. Men det aller viktigste bidraget til at vi kan feire, er uten tvil befolkningen i nord. Gjennom å delta på senterets mange forskningsprosjekter, har familier, venner og naboer i bygd og by bidratt til økt helsekunnskap i det mangfoldige nord.

Her finner du våre forskningsresultater: «Guktie mijjine – Gåkte viedjep – Movt mii veadjit – Hvordan har vi det».

Flere tusen blodprøver

Senterets forskning er tuftet på «storskalaforskning», eller kvantitativ forskning som det heter på fagspråket. Vi har invitert flere tusen innbyggere til å la seg veie og måle, til å avgi blodprøver og svare på spørreskjemaer. Folk har møtt opp og gjort det mulig å få et nytt og unikt bilde av helsesituasjonen i Finnmark, Troms, Nordland og Trøndelag. Uten oppmøte av deltakere, ingen kunnskap. Underveis har vi utvidet og utviklet metodene våre. Vi har satt i gang nye forskningsprosjekter, blant annet gjennom å inkludere befolkningen enda mer i forskningen. I akademia kalles det for økt brukerinvolvering og mer bruk av kvalitative intervjumetoder. For oss betyr det at vi styrker kunnskapsgrunnlaget vårt.

Formålet til senteret var – og er – å levere ny og omfattende forskningskunnskap som kan brukes på mange plan.

Metoden er å levere forskning som kan brukes.

Resultatene er vitenskapen som produseres.

Konklusjonene bidrar til økt kunnskap for befolkningen, helse og sosialvesenet og for politikere.

Dialog, debatt og jubileumsbok

Senterets aktiviteter har helt fra oppstarten vært utformet som klassisk epidemiologisk forskning om utbredelse av sykdommer i befolkningen og om de faktorer som påvirker helsen. Epidemiologi gir innsikt i hvordan helseproblemer kan behandles og kontrolleres. Det startet med SAMINOR 1 (2003) og fra første stund har formidling og betydningen av å gi forskningen tilbake til befolkningen vært svært viktig for oss. Senteret har rett og slett gjort et klart og tydelig valg når det kommer til å formidle forskningen tilbake til folk flest gjennom befolkningsmøter, dialoger og formidling til kommuner.

Etter SAMINOR 2 (2012) laget vi kommunerapporter og populærvitenskapelige hefter med innblikk i forskningsfunn. Vi har skrevet kronikker, oppdatert våre nettsider på samisk, norsk og engelsk, og vi har deltatt aktivt i samfunnsdebatter.

I dag når senteret en ny milepæl. Vi har samlet våre ulike forskningsresultater i boken «Guktie mijjine – Gåkte viedjep – Movt mii veadjit – Hvordan har vi det». Den er både på norsk og de tre samiske språkene, sør-, lule- og nordsamisk. Vi ser på boka som et viktig bidrag til å bringe vår kunnskap tilbake til de det angår, og som et steg i rett retning for å få samisk terminologi inn i helseforskningen.

SAMINOR 3

Senter for samisk helseforskning er et lite senter, men vi er ikke opptatt av begrensinger – vi ser muligheter. Mange muligheter. Sammen med våre forskningsvenner og kolleger jobber vi mot stadige nye mål. Neste store prosjekt er SAMINOR 3, som skal ha fokus på sjøsamiske og nord-,  lule- og sørsamiske og kvenske boområder. Som første ledd i SAMINOR 3, gjennomføres det nå en kvalitativ intervjustudie for å innhente kunnskap om hva befolkninga selv mener er viktig når det gjelder deres helse og levekår. I tredje runde av SAMINOR brukes derfor både kvalitativ og kvantitative forskningsmetoder i stor skala. Det gjør vår befolkningsundersøkelse nytenkende og innovativ.  

Feirer fokus på urfolkshelse

Snart kommer det invitasjon til å delta i våre nye prosjekter. Men først skal vi feire våre første 20 år, og i dag roper vi høyt hipp-hipp hurra for vårt store, lille Senter for samisk helseforskning. «Lille» fordi de økonomiske rammebetingelsene våre ikke har økt mye på 20 år, som noe gjør at vi ikke får gjort alt folket i nord trenger at vi forsker på. «Stort» fordi alle senterets ansatte strekker seg langt, og lengre enn langt, for å oppfylle senterets samfunnsoppdrag: Å levere god forskningsbasert kunnskap om helse og levekår for den samiske befolkningen spesielt og den fler-kulturelle befolkningen generelt.

Så i dag feirer vi at smått er godt, vi feirer fokus på urfolkhelse, vi feirer tre stammers møte, vi feirer nordnorsk mangfold, vi feirer distriktene i Arktis, vi feirer internasjonalt samarbeid, vi feirer synliggjøring av det usynlige, vi feirer mulighetene for å forske på befolkningshelse. Ja, vi feirer Senter for samisk helseforskning – en moden 20-åring.

Broderstad, Ann Ragnhild ann.ragnhild.broderstad@uit.no Faglig leder og overlege
Vi anbefaler