Hypotermi: Denne behandlingen fungerer best

Kroppens vanlige temperatur er 37 grader celsius, hvis temperaturen synker til 35 grader så er du nedkjølt. Dette kalles hypotermi. Når kroppen kjøles ytterligere ned til en temperatur under 28 grader, så regnes du for å være alvorlig nedkjølt og hjertet vil oftest slutte å slå.

Hvis en person er nedkjølt, så kan det være vanskelig å bedømme om pasienten lever eller er død. Men hvis en person virker livløs, skal gjenoppliving alltid startes og denne personen må til sykehus så fort som mulig.

– Cellene trenger mindre oksygen ved lave temperaturer. En person som har fått hjertestans og er nedkjølt kan derfor overleve lengre tid med lav eller ingen blodtilførsel, sier Torstein Lindahl Schanche.

Men det er viktig at hjerte-lungeredning (HLR) settes i gang. Da får cellene i de ulike organene våre oksygen.

Schanche har nettopp tatt doktorgrad ved UiT om behandling og gjenoppliving etter nedkjølingsulykker.

Lengre tidsvindu ved nedkjøling

Han fant blant annet ut at det fungerer å varme opp et forsøksdyr og dermed få hjertet i gang, selv etter 3 timer med hjerte-lungeredning.

For en person med normal kroppstemperatur er dette tidsvinduet bare 20 minutter.

– Når man gir hjerte-lungeredning så får cellene bare 30% av normal oksygentilførsel. Det viser seg å være nok. Cellene trenger nemlig mindre oksygen når kroppen er nedkjølt, sier Schanche.

Men de trenger mer og mer oksygen ettersom personen blir varmet opp og temperaturen stiger.

5 mennesker som står oppstilt — Torstein Lindahl Schanche (i midthen) ble nylig ferdig med sin doktorgrad ved UiT om behandling og gjenoppliving etter nedkjølingsulykker. Her med (fra venstre) veileder Torkjel Tveita, og komite: Sten Rubertson,Ole Magnus Filseth og Theresa Mariero Olasveengen. Foto: Jakob Bjørvig-Henriksen / UiT

Umulig å forske på mennesker

Doktorgraden til Schanche er en del av et større forskningsprosjekt om nedkjøling og gjenoppliving som har pågått i mer enn 6 år på UiT, ved Institutt for klinisk medisin.

– Det er vanskelig å innhente kliniske, eksperimentelle data fra mennesker med lav kroppstemperatur. Dels fordi nedkjølingsulykker skjer ganske sjelden, men også fordi etiske og praktiske begrensninger gjør at forskning på pasienter i stor grad ikke lar seg gjennomføre, sier Torkjel Tveita.

Han er professor emeritus ved Institutt for klinisk medisin ved UiT og har ledet hypotermiprosjektet.

mann som står å smiler — Professor emeritus Torkjel Tveita har ledet hypotermiprosjektet ved UiT. Foto: Jakob Bjørvig-Henriksen

Ettersom man ikke kan gjøre denne forskningen på mennesker så har forskerne brukt griser i nedkjølingseksperimentene.

De voksne grisene ble lagt i dyp narkose, før de ble nedkjølt i isvann til en temperatur som førte til at hjertet stanset spontant.

– Grisens hjerte og sirkulasjon har store likheter med menneskets, og grisens kroppsvekt og størrelse gjør at kommersielt tilgjengelig akuttmedisinsk utstyr som brukes i livreddende hensikt på mennesker også kan testes ut på slike dyr, forklarer Tveita.

Forskningsresultatene fra slike eksperimenter kan derfor, til en viss grad, overføres til livreddende behandling på mennesker.

Slik forskning kalles translasjonsforskning.

Overlevelseskjeden

– Vi har prøvd å gjenskape scenarier fra dokumenterte og vellykkede redningsaksjoner på nedkjølte mennesker, sier Tveita.

Forskerne har så prøvd å trekke ut hvilke elementer i behandlingen, eller overlevelseskjeden som det kalles, som har størst betydning for at man skal overleve. Det de kan gjøre i dyremodeller er å tallfeste effekter av de livreddende tiltak som gjøres. Dette kan for eksempel være å måle blodstrøm til hjerne og hjerte, og hvor mye oksygen organer kan ta opp fra blodet ved lav kroppstemperatur. De har også undersøkt om ulike medisiner virker forskjellig når kroppen har lav temperatur.

– Vi fant ut at den viktigste faktoren for overlevelse var at hjerte-lungeredning ble startet tidlig og fortsatt helt til pasienten lå på operasjonsbordet og oppvarming ble startet, sier Tveita.

Det kan gjøre at hjernen får nok oksygen under HLR og hjertet igjen kan fungere normalt og sirkulasjonen i kroppen gjenopptas, selv etter 3 timer.

Vanskelig under transport

Valget av 3 timer ble gjort da dette er tiden som trengs for evakuering og transport av en nedkjølt pasient i Nord-Norge.

Dette er ny kunnskap som kan bedre pasient-overlevelse ved denne livstruende tilstanden.

– I våre forsøk har vi benyttet en såkalt automatisk hjertekompresjonsmaskin. Dette utstyret gjør det mulig med kontinuerlig hjerte-lungeredning under pasientevakuering og transport til sykehus. Da vi startet vårt forskningsprosjekt fantes slikt utstyr bare i noen få ambulanser mens i dag er dette blitt standardutstyr, sier professoren. Disse maskinene er også mer utholdende enn mennesker.

– Alle som har gjort hjerte-lungeredning over en tid, vet at dette er veldig slitsomt arbeid, sier Tveita

Forskrifter tillater heller ikke ambulansearbeidere å stå og gjøre hjertekompresjoner mens ambulansen beveger seg.

– Videre har vi vist at oppvarming med en spesiell variant hjerte-lungemaskin (ECMO) gir størst mulighet for vellykket oppvarming. Slikt utstyr finnes bare ved de største sykehusene i landet, sier Tveita.

Men funnet av at hjerte-lungeredning gir god nok sirkulasjon under hypotermi i inntil 3 timer gjør at man kan «kjøpe seg tid» til en lang transport til et sykehus som kan gi pasienten den best mulige oppvarmingsbehandlingen.

Alle resultatene fra denne forskningen er publisert i omtrent 40 artikler i internasjonale forskningstidsskrifter.

Dataene har også dannet grunnlag for 6 doktorgrader i medisin.

mennesker som står oppstilt sammen — Samme dag som Schanche forsvarte også Anders Lund Selli sin doktorgrad ved UiT om behandling etter nedkjølingsulykker. I bakerste rekke fra venstre: veileder Erik Sveberg Dietrichs , Selli, komitemedlem Inigo Zubiavrre Martinez og biveileder Ole Martin Fuskevåg . I forreste rekke fra venstre komitemedlem Maria Pura Hortigon-Vinagre, sentral forsknings-medarbeider gjennom mange år Timofei Kondratiev, internasjonal samarbeidspartner Godfrey Smith, University of Glasgow, og biveileder Brage Håheim. Foto: Jakob Bjørvig-Henriksen / UiT

Bludd, Ellen Kathrine ellen.kathrine.bludd@uit.no Kommunikasjonsrådgiver

Publisert: 18.06.25 10:00 Oppdatert: 18.06.25 13:29

Helse og velferd Teknologi