Med en fot i akademia og en i industrien

I mai forsvarte Natalia Khan sin doktorgradsavhandling om smarte lagersystemer i olje- og gassindustrien. Avhandlingen er et resultat av et tett samarbeid mellom UiT Norges arktiske universitet og Equinor, og er gjennomført som en nærings-ph.d. finansiert av både Forskningsrådet og Equinor ASA.

System for reservedeler

Khans avhandling, «Industrial Internet of Things (IioT) Based Smart Warehouse Management System», fokuserer på utviklingen av et såkalt Smart Warehouse Management System (SWM) for Equinors "Johan Castberg"-operasjoner i Barentshavet. Ved å ta i bruk teknologier knyttet til Industri 4.0 – som Industrial Internet of Things (IIoT), autonome roboter, 3D-printing og skytjenester – har hun utformet et system for reservedelshåndtering i en industri med svært spesifikke krav.

Det har vært en interessant reise for Khan.

– Fleksibel og mangfoldig

– Nærings-ph.d.’en utfordret meg til å være fleksibel og mangfoldig. Det er ingen tvil om at det er forskjeller mellom akademia og industri. Der akademia for eksempel har mange teoretiske aspekter, er industri mer opptatt av praktiske bevis og implementering, sier hun.

Fakta Nærings-ph.d.

Bedrifter som ønsker å styrke sin forskningskompetanse og -aktivitet kan søke Forskningsrådet om et doktorgradsprosjekt.

I et Nærings-ph.d.-prosjekt går en bedrift og et universitet eller høyskole sammen om et doktorgradsprosjekt. Doktorgradsprosjektet utføres av en ansatt og skal være relevant for bedriften.
En Nærings-ph.d. resulterer i konkrete forsknings- og utviklingsresultater som styrker virksomhetens kjernevirksomhet, produkter og/eller tjenester.
Den ansatte i bedriften får en forskerutdannelse med spesialkompetanse i bedriftens behov og utfordringer.
Samarbeidet med universitet eller høyskolen sikrer økt forskningskompetanse og -kunnskap for både kandidaten og bedriften som helhet.

Khan påpeker at om du legger fram en publikasjon på 20 sider til bedriften vil de ikke nødvendigvis være mest opptatt av litteraturstudiet du gjennomførte eller hvilken akademisk metode du brukte, men heller hva de praktisk kan få ut av resultatene.

Det første spørsmålet er alltid «Ok, men hva betyr dette for oss?»

– Det første spørsmålet er alltid «Ok, men hva betyr dette for oss?» Man lærer raskt at det er en fordel å være flytende i to språk: det akademiske språket og det industrielle. Å kunne oversette fra akademisk til industrielt, og omvendt, er en evne man vil dra stor nytte av når man har en fot i akademia og en fot i industri, sier hun.

Perfekt balanse

Forbindelsen til industrien hjalp veldig med å grunne arbeidet hennes.

– Du har alltid et praktisk mål du jobber mot, og du vet at det teoretiske arbeidet vil kunne lede til praktiske løsninger på sikt. Samarbeidet fungerte flott for meg fordi jeg hadde svært kompetente og positive veiledere og kollegaer både fra UiT og Equinor. De fant en perfekt balanse mellom det å holde meg på rett spor, og å la meg forme arbeidet selv.

Men hva innebærer innføringen av et såkalt smart lagersystem og hva kan bedrift og miljø tjene på det?

Ifølge Khan vil bruken av såkalte "RFID tags" i et selvdrevet plukklager kunne redusere forsyningskostnadene med 20-35 prosent for lageret det gjelder.

– Noe av kostnadsreduksjonen ville komme av at bruk av teknologi fører til at reservedeler langs forsyningskjeden blir mer synlige. Økt synlighet fører da igjen til mer forutsigbarhet og evne til å planlegge behov, leveranser, og lagring. Bedre oversikt vil da føre til færre hasteleveranser, en type leveranser som koster en del penger, påpeker hun.

Lagret "i tilfelle"

I dag anslås det at Equinor har reservedeler på lager til en verdi av ca. 27 milliarder kroner. De fleste av disse reservedelene antas å aldri ville brukes – de er lagret på såkalt «just-in-case»-basis.

Natalia Khan er ansatt i Equinor og ser store fordeler ved å ha en fot i akademia og en i industrien på samme tid. Foto: Privat

Ved å ta i bruk såkalt additiv produksjon, bedre kjent som 3D-printing, anslås det at en fjerdedel av denne kostnaden kan kuttes.

– 3D-printing byr på muligheten til å i stedet skaffe reservedeler på «just-in-time»-basis, altså at man produserer delen kun hvis og når man trenger den, sier Khan.

Hun er tydelig på at prosessen ikke er «rett fram», men at man skal ha rettigheten til å 3D-printe de enkelte delene del. I tillegg er man avhengig av gode leverandører for å sørge for leveranser som holder høy kvalitet og som leveres i tide.

– Men potensiale er der, og det er enormt, understreker Khan.

– Glimrende eksempel på samarbeid

– Dette er et glimrende eksempel på hvordan partnerskap mellom akademia og næringsliv kan skape innovasjon, styrke industriell motstandskraft og gi løsninger på reelle utfordringer, sier professor Wei Deng Solvang, instituttleder ved Institutt for industriell teknologi og hovedveileder for Khan gjennom arbeidet med doktorgradsavhandlingen. Solvang roser samarbeidet med Equinor – ikke bare knyttet til Khans ph.d., men over mange år.

Det hele startet med at Equinors ressurssjef for "Johan Castberg", Rune Bakken, tok kontakt i 2019. Samarbeidet mellom IVT-fakultetet i Narvik og Equinor ble kort tid etter formalisert gjennom en avtale om kompetansebygging, forskning og utvikling. Et sentralt element i avtalen har vært å støtte opp om utviklingen av Johan Castberg-feltet, blant annet nettopp gjennom smart lagstyringlagerstyring og bruk av 3D-printing for reservedeler og lokalt forankret kompetanse. Og samarbeidet har resultert i kunnskapsbygging både i akademia og industri, en rekke mastergrader samt nå altså en nærings-ph.d.:

– Vi er utrolig stolte av Natalia og det hun har oppnådd. Hennes arbeid er et godt bilde på verdien av tverrfaglig og tett samarbeid – og det viser hvordan forskning kan være både akademisk solid og næringslivsrelevant, sier Wei Deng Solvang.

UiT klar med åtte nye prosjekter

Forskningsrådet skal gjennom Nærings-ph.d.-ordningen bidra til å øke forskningsinnsatsen og den langsiktige kompetansebyggingen i bredden av norsk næringsliv gjennom rekruttering av doktorgradskandidater. Ordningen skal også bidra til tettere samspill mellom næringsliv og forskningsorganisasjoner som er nødvendig for å blant annet styrke kunnskapsoverføringen fra forskningen til samfunnet.

Nærings-ph.d. skal gi bedrifter en mulighet til å øke forskningskunnskapen og kompetansen uten å være med i et mer omfattende FoU-prosjekt.

UiT står som gradsgivende institusjon for følgende fire doktorgradsprosjekter tildelt via Forskningsrådet i juni 2025:

Grieg Seafood Finnmark AS: Optimisation of biofilter management and operation in recirculation aquaculture systems (RAS) producing Atlantic salmon (Salmo salar L.)
Lifeness AS: Intelligent Obesity Management: AI-Powered Personalization and Behavioral Nudging in Digital Health
Aibel AS: Energy management system (EMS) for offshore platforms and onshore grids
Kongsberg Satellite Services AS: Sustainable Oil Spill Monitoring and Analytics with Machine Learning

Offentlig sektor-ph.d. (OFFPHD) skal bidra til økt forskningsinnsats i offentlige virksomheter, økt forskerrekruttering i offentlig sektor og økt samspill mellom akademia og offentlig sektor. UiT står som gradsgivende institusjon for følgende fire doktorgradsprosjekter tildelt via Forskningsrådet i juni 2025:

Norges Toppidrettsgymnas Tromsø AS: Viktigheten av selvregulering for treningskvalitet og mental helse hos unge idrettsutøvere ved Norges Toppidrettsgymnas
Árran Julevsáme Guovdásj AS: Stillhetens pris: Samiske grenseloser og de skjulte historiene fra okkupasjonsårene
Várdobáiki AS: Samisk religiøsitet i endring: Roabavuotna og Rivtták 1750-1900
Vestfoldmuseene IKS: Kjønn og mangfold på Sør-Georgia: Kvinner på hvalfangststasjoner i Antarktis 1905-1966.

Kilde: Forskningsrådet

Eidum, Espen Viklem espen.eidum@uit.no Kommunikasjonsrådgiver

Publisert: 12.06.25 14:10 Oppdatert: 12.06.25 14:29

Arbeidsliv Næringsliv Teknologi