9 viktige ting du bør vite om kvinnehelse

Kvinnehelse snakkes mer om i dag enn for få år siden. Vi ser stadig mer åpenhet om temaer som mensen, endometriose, barseltid og overgangsalder. Også innen forskningen blir det mer og mer tydelig at ulike sykdommer påvirker kjønnene ulikt, fordi vi har ulik biologi.

Men hva tenker kvinnehelseforskerne og kvinnelegene at vi alle burde vite om kvinnehelse?

Vi har snakket med Heidi Tiller, Birgit Hem og Maja-Lisa Løchen som alle jobber med kvinnehelse ved UiT Norges arktiske universitet og Universitetssykehuset Nord-Norge. Her er ni ting som de mener er viktig for oss kvinner å gjøre eller ikke gjøre i ulike faser av livet.

1. Ta celleprøve

– En av de viktigste tingene vi kvinner kan gjøre for egen helse er å ta celleprøve, sier Birgit Hem.

Hun er spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer ved Kvinneklinikken ved Universitetssykehuset Nord-Norge og universitetslektor ved UiT.

– De fleste som får livmorhalskreft, er de som ikke har tatt celleprøve, sier Hem.

birgit hem — Spesialist i kvinnehelse og fødselshjelp Birgit Hem. Foto: privat

Alle kvinner mellom 25 og 69 år i Norge blir innkalt til celleprøvetaking hvert tredje år.

Livmorhalskreft skyldes et seksuelt overførbart virus, humant papillomavirus (HPV). Derfor er det også lurt å ta HPV-vaksinen som tilbys mot livmorhalskreft for jenter i 7.klasse. Den beskytter mot 90 prosent av livmorhalskrefttilfellene.

En annen ting man kan møte som ung kvinne er kjønnssykdommer.

2. Test deg for klamydia

Når det gjelder kjønnssykdommer, så er en viktig ting man kan gjøre for egen helse er å teste seg for klamydia.

Klamydia er en av de vanligste kjønnssykdommene i Norge. De vanligste symptomene er svie når man tisser og utflod. Men sykdommen gir ofte ikke symptomer før den har kommet langt.

– Hvis du får en skikkelig infeksjon fra klamydia i egglederne så kan egglederne bli skadet. Da kan man bli infertil, altså at man ikke kan få barn, sier Hem.

Derfor anbefaler overlegen å teste seg hver gang man får ny partner.

Hun forklarer at det finnes selvtester som man kan få på studenthelsestasjon, teststasjoner for ungdom og andre steder. Bruk av kondom beskytter også mot klamydia.

Heldigvis blir ikke alle kvinner smittet av slike sykdommer. Men de fleste kvinner får mensen når de kommer i tenårene.

Les også: Kan kunnskap om mensen bidra til at flere kvinner lykkes i toppidretten?

3. Ikke akseptere sterke menstruasjonssmerter

Menstruasjonen påvirker jenter og kvinner på varierende vis. Mange har spenninger i dagene før de får mensen. Dette kalles premenstruell tensjonssyndrom eller PMS. Noen opplever endringer i humøret, mens andre har mer fysiske symptomer som brystspreng, oppblåst mage, og hodepine.

Noen opplever PMDD (premenstruell dysforisk lidelse), en alvorligere form for PMS med større psykiske plager.

Det er også mange som har smerter i forbindelse med menstruasjonen.

– Hvis unge kvinner har sterke menstruasjonssmerter så er det viktig å behandle, og faktisk gjøre noe med det. Vi skal ikke akseptere det, sier Birgit Hem.

Hun forklarer at dette kan gjøre nervesystemet overbelastet. Og at det også kan utvikle seg til et kronisk smerteproblem, med kroniske bekkensmerter. I noen tilfeller kan sterke menstruasjonssmerter skyldes endometriose. Det er viktig å ta dette på alvor.

– Det er ikke bra å gå med sterke smerter, og hvis man har endometriose så kan det trigges, sier hun.

Endometriose er en betennelseslignende tilstand der livmorslimhinnevev vokser utenfor livmoren, på egglederne eller i buken. Tilstanden forekommer hos omtrent 10 prosent av kvinner.

– Mange som har endometriose har problemer med å få barn og trenger hjelp til det. Omtrent 40% av de som får prøverørsbefruktning har endometriose, sier Birgit Hem.

– For de fleste er ikke endometriose farlig. Det gjelder de færreste at det sprer seg i kroppen, eller at man ikke kan få barn, sier Heidi Tiller.

Tiller leder forskningsgruppen for kvinnehelse og perinatologi ved UiT. Hun jobber også som fødselslege ved UNN, der hun hjelper mange gravide og fødende kvinner.

Les også: Kan trening lagt opp etter menstruasjonssyklus gi bedre prestasjon og helse?

4. Ha god helse når du blir gravid

Det er bra å ta vare på helsa når man en gravid, og det får man lære om blant annet av jordmor når man er gravid.

– Men den helsa du har når du blir gravid er kjempeviktig, sier Tiller.

Heidi Tiller, leder for forskningsgruppen for kvinnehelse og perinatologi ved UiT. Foto: UNN

Hun forklarer at det er bra å være sunn og frisk når man blir gravid, for da er det større sjans for et ukomplisert svangerskap. Dette gjelder ikke bare mors helse under graviditet og fødsel, men det påvirker også fosteret. Risikoen for overvekt og livsstilsrelaterte sykdommer hos barnet øker nemlig hvis mor har slike problemer selv.

– Ungdomshelse er derfor ikke bare viktig for ungdommene, men for den neste generasjonen, sier fødselslegen.

Hun mener at det fins et stort potensial i forebygging, og at mange av komplikasjonene under fødsler ved norske sykehus kunne vært forebygget.

Men det påvirker også hvor gammel du er når du får barn.

5. Ikke vent for lenge med å bli gravid

Det er nemlig en fordel å få barn når man er yngre. Da er det mindre risiko for spontanabort, kromosomfeil, og problemer med å bli gravid.

– Fra et medisinsk perspektiv, så er det uklokt å vente til du er 35-40 år før du får barn, sier Tiller.

Hun sier at det hjelper å være i god form når du blir gravid, men du kan ikke ta bort alle aldersfaktorene.

– Livmora og morkaka er fortsatt 40 år gammel, selv om du trener og holder seg i form, sier Tiller.

Derfor er det viktig at samfunnet legger til rette for at yngre mennesker kan få barn, blant annet ved å ha bedre ordninger for studenter.

6. Be om hjelp i barseltiden

Tiden etter at man har født et barn kan være tøff, både mentalt og fysisk. En del kvinner opplever å få rifter i underlivet under fødsel, noe som kan føre til smerter, urinlekkasje og til og med avføringslekkasje. Noen kan også få fremfall av skjeden. Disse tingene kan føles vanskelig å oppsøke lege om.

– Oppsøk hjelp hvis du har det vanskelig, sier Birgit Hem.

Hun forklarer at det er en stor omveltning å få barn og at det er en sårbar fase i livet. Det er mange som strever psykisk og barseldepresjon er vanlig.

– Hvordan mor har det i barseltiden kan påvirke hele familien, også etter at barseltiden er over. Derfor er det veldig viktig å få profesjonell hjelp, hvis man trenger det, sier Birgit Hem.

– Vi må legge bedre til rette for å få hjelp til plager etter fødsel, både psykiske og fysiske, mener Heidi Tiller.

Hun sier at kvinner bør bli innkalt til 6 ukers kontroll etter fødsel, og en kontroll til mellom 6-12 måneder.

– Barselkroppen har man i minst et år. Mange er ikke forberedt på dette, sier fødselslegen,

Hun framsnakker influensere som går foran som et eksempel og viser fram hvordan barselkroppen kan være. Dette har man sett lite av tidligere. Tiller mener det er bra at slike kropper normaliseres i samfunnet.

Men hva annet er det viktig å vite om helsa som kvinne?

7. Unngå røyking

En ting som er viktig å vite er at røyking er mer skadelig for kvinner enn det er for menn.

– Kvinner tåler røyk dårligere enn menn, fordi kvinnekroppen fysiologisk sett er dårligere på å fjerne disse stoffene enn menn. Det samme gjelder alkohol, forteller Maja-Lisa Løchen, professor i forebyggende medisin og overlege i hjertemedisin.

Maja-Lisa Løchen, professor i forebyggende medisin og overlege i hjertemedisin. Foto: Marius Fiskum

Derfor er det enda viktigere for kvinner å ikke røyke, og være moderat i forhold til alkohol.

Forskning ved UiT vist at selv om begge kjønn har røykt like mye gjennom livet, så har kvinner større risiko for både å få og å dø av lungekreft enn menn.

I den store Norwegian Women and Cancer studien, en stor nasjonal forskningsstudie der 142 508 norske kvinner var med, fant forskerne ut at mer enn 8 av 10 tilfeller av lungekreft kunne vært forhindret hvis kvinnene ikke hadde røykt.

Men det er de som faktisk fortsetter å røyke som har høyest risiko for å utvikle lungekreft, hvis du sammenligner med de som har røykt tidligere men nå har sluttet.

– Studien vår viste et klart forhold mellom hvor mye og hvor lenge du har røykt, og om du slutter å røyke eller fortsetter. De som sluttet å røyke i løpet av de siste 9 årene hadde en 63 prosent lavere sjanse for å få lungekreft sammenlignet med de som fortsatt røyker, forteller Merete Selnes Hansen som har skrevet en doktorgrad ved UiT om dette temaet.

Les også: Er du kvinne og røyker? Da har du større risiko for å få lungekreft!

8. Sjekk brystene

Røyking fører til økt risiko for flere andre typer kreft hos kvinner. Blant annet øker risikoen for å få livmorhalskreft, tykktarmskreft, bukspyttkjertelkreft og brystkreft.

Brystkreft er den vanligste formen for kreft blant kvinner. Derfor blir kvinner mellom 50 og 69 år innkalt til mammografi for å oppdage brystkreft på et tidlig tidspunkt. Undersøkelsen tilbys hvert annet år.

Kvinner oppfordres også til å sjekke brystene selv jevnlig, for å bli oppmerksom på forandringer i brystene. Ved mistanke om endringer i brystene oppfordres det til å kontakte lege.

Men hva med andre sykdommer som påvirker kvinner?

Les også: Slik fant UiT-forskerne molekylet som kan stoppe brystkreft

9. Sjekk blodtrykket

Maja-Lisa Løchen har forsket mye på hjertesykdommer, spesielt på kvinner som blir hjertesyke.

– Hjertesykdom rammer kvinner like mye som menn, men kvinner er ofte litt eldre når de får det. Det kan ligne helt på hjertesykdom som menn får, men det kan også være forskjellig, sier Løchen.

Hun forklarer at når man lærer om hjertesykdom så er det ofte med de klassiske symptomene som menn får, fordi det er forsket mest på menn innen det meste av medisinsk forskning. Derfor skjønner ikke kvinner alltid at det kan være hjertet. Også hos helsevesenet kan det noen ganger bli tolket som noe annet.

– Hvis du kjenner ubehag i brystet eller i overkroppen, og du lurer på om det kan være hjertet, så kontakt legen, sier Løchen.

Den mest alvorlige hjertesykdommen er hjerteinfarkt. Det er den vanligste og mest dødelig hjertesykdommen. De som har høyest risiko for å få dette er de som røyker.

Men høyt blodtrykk påvirker også.

– Høyt blodtrykk skader nemlig kvinnehjertet mer enn mannehjertet, sier Maja-Lisa Løchen.

Om du har hatt høyt blodtrykk eller diabetes under svangerskapet, så kan dette også øke risikoen for hjerteinfarkt.

Kvinner kan bidra til å forebygge høyt blodtrykk og hjertesykdom ved å trene, spise sunt og ikke stresse. Forskeren understreker at dette er ting det går an å gjøre noe med.

Likevel er de viktigste to rådene hun vil gi: – Sjekk blodtrykket ditt og unngå all tobakk!

Les også: – Vi mangler kunnskap om kvinners helse

Bludd, Ellen Kathrine ellen.kathrine.bludd@uit.no Kommunikasjonsrådgiver

Publisert: 08.03.23 14:00 Oppdatert: 08.03.23 14:51

Helse og velferd Samfunn og demokrati