Hva skal inn her?
Selv om kvinner har konkurrert i mange idrettsgrener i flere tiår, så følger de i hovedsak fortsatt treningsopplegg basert på idrettsforskning på mannlige utøvere.
– Vi har lite kunnskap om kvinners respons på trening og spesielt om hvordan hormoner påvirker kvinner gjennom menstruasjonssyklusen. Dette kan påvirke treningen, treningskvaliteten, treningsutbyttet og prestasjoner. Disse hormonelle svingningene kan føre til at kvinner får ulikt utbytte av treningen enn menn, og at kvinner responderer forskjellig på ulike typer trening i ulike faser av menstruasjonssyklusen, sier Tina Pettersen Engseth ved Idrettshøgskolen ved UiT.
Hun holder på med en doktorgrad i forskningsprosjektet FENDURA - Female Endurance Athlete. Prosjektet støttes av Tromsø Forskningsstiftelse. Engseth forsker på hvordan menstruasjonssyklus og bruk av hormonelle prevensjonsmidler påvirker trening og prestasjon blant utøvere innen langrenn og skiskyting.
I prosjektet følger de rundt 80 idrettsutøvere. Alle utøverne er over 18 år og de fleste er i 20-årene. De kommer fra hele landet, og konkurrerer på nasjonalt eller internasjonalt nivå.
Jenter og kvinner i alle aldre opplever menstruasjonssyklusen ulikt. Noen har omtrent ingen plager, mens andre kan ha humørsvingninger eller store smerter som setter dem omtrent helt ute av spill. Kommunikasjon mellom trener og utøver er derfor også en viktig del i dette.
– Det er utrolig trist dersom noen har så store smerter at de mest har lyst til å ligge under bordet og gråte, men likevel går på trening og gjennomfører den planlagte økta fordi de kanskje syns det er vanskelig å snakke med treneren om dette. Tidligere forskning viser at omtrent bare 30 % av utøvere snakker med treneren om mensen og medfølgende plager, sier hun.
Det kan være svært utfordrende for noen å gjennomføre knallharde treningsøkter eller konkurranser på enkelte dager hver måned.
– Datainnsamlingen i forskningsstudien er basert på selvrapportering av trening og opplevelse av dagsform, søvnkvalitet, hvor klare de føler seg til å trene eller konkurrere, og plager knyttet til menstruasjonen.
Utøverne skriver ned hvordan disse variablene varierer gjennom syklusen i en digital treningsdagbok.
– I tillegg til treningsdagbok følges utøverne opp med spørreskjemaer knyttet til blant annet bruk av hormonell prevensjon, menstruasjonssyklus og eventuelle negative og positive effekter knyttet til trening, sier Engseth.
– Utøverne får også selv, gjennom dette, et godt innblikk i hvordan kroppen fungerer i forhold til syklus, både fysisk og psykisk. Vi håper deltakelsen dette prosjektet kan gi utøverne mulighet til å lære mer om hvordan kroppen deres fungerer i ulike faser av menstruasjonssyklusen, sier hun.
Engseth forteller at noen utøvere selv eksperimenterer med å legge opp treningen etter syklusen, fordi det enda ikke er forsket nok på dette og man ikke vet hvilken effekt det har å trene etter syklusen.
Vil du bidra til at vi får mer kunnskap om menstruasjon og trening? Svar på spørreskjema her.
En av de som er opptatt av hvordan trening påvirker kvinner gjennom menstruasjonssyklusen er Melina Meyer Magulas. Hun er PhD-stipendiat ved Institutt for idrettsmedisinske fag ved Norges Idrettshøgskole, og er selv aktiv langrennsløper i LYN Ski og for Hellas.
– Jeg legger ikke opp treningen etter menstruasjonssyklusen nå. Men hadde jeg vært i tenårene eller tidlig i tyveårene, med de PMS-symptomene jeg hadde da, så hadde jeg absolutt gjort det. På den tiden fantes ikke kunnskap tilgjengelig om syklus-tracking og treningsplanlegging etter dette, sier Magulas.
Hun forklarer at hun ikke legger opp etter syklus nå fordi hun går på hormonspiral og dermed slipper blødninger, noe som tidligere var veldig til bry for henne. Nå merker Magulas lite eller ingenting til at syklusen går i bakgrunnen.
– Det jeg gjør uavhengig av menstruasjonssyklus er å autoregulere treningen min. Det betyr at jeg lar dagsformen avgjøre hvorvidt det føles greit å gjennomføre treningen som planlagt eller om jeg skal gjøre noen endringer for å få den beste økten jeg kan ha den dagen det gjelder, sier idrettsutøveren.
Magulas forteller at selv om hun ikke har naturlig menstruasjon, så har hun likevel en viss peiling på sin prevensjonsmiddelsyklus og kan kjenne på kroppen når det nærmer seg eggløsning.
– I dagene før er jeg gjerne litt trettere og slappere, fordøyelsen kan kanskje påvirkes litt og det er litt ømt rundt eggstokkene. Da er det ikke verre enn at jeg reduserer litt på treningsmengde og/eller intensitet de få dagene det gjelder hvis jeg føler for det, og så kjører jeg mer på når symptomene letter.
Magulas som selv er doktorgradsstudent i idrett har god kunnskap om idrettsfysiologi.
Hun mener dette vil kunne påvirke hvordan man legger opp treningen, og for noen kvinner vil det kanskje kunne ha innvirkning på valg av prevensjonsmiddel. Det viktigste er kanskje å stadfeste at prevensjonsmiddelet ikke bidrar til dårligere treningseffekt, men dette er selvsagt vanskelig å måle ettersom det er veldig mange faktorer som påvirker treningsresultater.
– Ellers føler jeg det er en massiv mengde treningsstudier som utelukkende er gjort på menn, eller gjort på kvinner uten at syklus er hensyntatt på riktig måte. Det er masse å ta av!
Men prosjektet FENDURA fokuserer ikke bare på treningskvalitet og bedre prestasjoner. Det å få fram kunnskap som bidrar til en sunnere idrett er også viktig, for å unngå og forebygge sykdom og skader, og ta vare på en god helse hos utøverne.
En av de som er opptatt av sunn idrett og helse er Lone Lovise Landsem. Hun er medisinstudent på 5. året, og jobber for tiden med et masterprosjekt i FENDURA. Hun skal se på den såkalte helseattesten som i dag brukes av fire særforbund i norsk idrett; langrenn, skiskyting, friidrett og orientering.
– I helseattesten må utøverne selv fylle ut en egenerklæring i del 1, før de skal ha en legetime. Denne inneholder blant annet informasjon om sykdommer, skader, tretthetsbrudd, medisiner, kosthold og endringer, psykiske plager, spiseforstyrrelser, slanking, vektnedgang og hvor mange ganger i løpet av året de menstruerer, forklarer Landsem.
.jpg "Fendura_LoneLandsem_20211210_Lone_Christian_Halvorsen-09556 (1).jpg")
Del 2 av helseattesten fylles ut av legen, som vurderer om helseattesten er godkjent eller ikke.
Skiforbundet skriver selv om helseattesten: «Norsk idrett ønsker å etterleve et prinsipp om å sette utøvernes helse foran prestasjon. Helseattesten er ett av flere tiltak i idretten for å understøtte dette prinsippet. Hensikten med helseattesten er å avdekke om en utøver har spesielle utfordringer i forhold til ernæring, vekt, trening, forstyrret spiseatferd eller andre forhold som er relevant for vurderingen av om utøver er helsemessig skikket til å representere ett eller flere av de særforbundene som krever helseattest.»
Landsem skal snakke med trenere til utøvere som konkurrerer internasjonalt som må fylle ut attesten.
– Jeg skal finne ut hvordan de følger opp utøvere som ikke fyller alle kravene, hvilke tiltak de gjør for å hjelpe disse utøverne og hvilke utfordringer som oppstår, sier hun.
Hun forteller at hun alltid har tenkt at trening og kvinnehelse er noe man burde vite mer om.
– Jeg har tidligere selv holdt på med friidrett. Derfor er jeg litt ekstra interessert i konkurranse, treningslære og hvordan trenere følger opp utøvere, sier Landsem.
– Før vi startet rekrutteringen til prosjektet var vi i kontakt med trenere. De var veldig positive og ønsker mer dialog med utøver rundt temaer knyttet til menstruasjon og helse. Vi har jo hørt om utøvere som har slitt med menstruasjonsplager og bruk av hormonelt prevensjonsmiddel og som har valgt å gå ut av idretten på grunn av dette, forteller Tina Pettersen Engseth.
Dette kan fortsatt oppleves som et tabubelagt tema, men en endring er på vei. Trenere sier nå at de trenger kunnskap om dette, og utøvere står frem og bidrar med åpenhet og kommunikasjon om temaet.
– Jeg tror at det vil kunne gi motivasjon og glede å legge opp trening etter syklus, spesielt dersom alternativet er at man ofte må presse seg til å fullføre planlagte økter. Dersom man heller kan planlegge og gjennomføre treningen individuelt og med utgangspunkt i når en kjenner seg best på de ulike type treningsøkter, vil det være positivt, sier Engseth.
Hun mener at om den selvopplevde følelsen av treningen blir bedre, så er det positivt. Videre kan det å ha kjennskap til hvordan kroppen responderer igjennom syklusen kanskje bidra til at man er bedre forberedt til konkurranser.
– Kanskje har man spist godt og sovet bra, forberedt seg på samme måte som alltid, men så påvirker syklusen hvordan kroppen responderer under konkurransen. Om man da har gjort seg kjent med dette, gjennom å “tracke” syklusen, kan det forhåpentligvis bidra til å gi utøverne bedre forutsetninger for å planlegge hvordan man bør legge opp løpet og dermed gi lavere skuldre, forklarer Engseth.
– Det er veldig viktig at dette settes fokus på i media og at det snakkes mye om det. Mer forskning på dette vil forhåpentligvis gjøre det mer åpent og tilgjengelig, og da vil vi få et mer normalt forhold til det etter hvert, tror hun.
Dette er et område innen fysiologi der det virkelig mangler kunnskap, og potensielt kan resultatene fra studien være nyttig både for utøvere, trenere og støtteapparat. Treningsmetoder bør nemlig være forskningsbaserte, og det er vanskelig når forskningen er mangelfull.
