Fikk UiT-innspill til ny stortingsmelding

Mer fleksible utdanninger kan styrke rekrutteringen til ingeniørfagene i sammenheng med det grønne skiftet.  

Mann snakker foran mennesker i sal
Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe inviterte til innspillsmøte om ingeniørutdanningene da han gjestet UiT i Narvik mandag. Foto: Espen Viklem Eidum
Portrettbilde av Eidum, Espen Viklem
Eidum, Espen Viklem espen.eidum@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Publisert: 06.02.23 17:16 Oppdatert: 06.02.23 19:05
Bærekraft Studentliv / Studier Teknologi Narvik

Skal velferdsstaten sikres tilgang på kompetent arbeidskraft i fremtiden, må den ha fremragende profesjonsutdanninger. Det er utgangspunktet for regjeringens bebudede stortingsmelding om profesjonsutdanningene, som kommer i 2024.

I tillegg til å fremme tiltak som skal bidra til at landet har tilgang på kompetent arbeidskraft, skal meldingen sikre at profesjonsutdanningene faktisk gir riktig kompetanse og stiller med inkluderende utdanninger.

Ingeniører i det grønne skiftet

I forbindelse med arbeidet med meldingen, gjennomføres det frem mot påske seks innspillsmøter rundt om i landet i regi av forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe. Gjennom møterekken ønsker departementet å finne frem til de utfordringene som preger profesjonsutdanningen i dag – og hva som venter i fremtiden.

Får studentene den kompetansen de trenger gjennom utdanningen slik at de er godt forberedt når de skal ut i arbeidslivet? Det var spørsmålet ingeniørstudentene Ingeborg Elise Halgunset og Madelen Garnes stilte. Foto: Espen Viklem Eidum

Mandag var Borten Moe ved UiT i Narvik, som var vertskap for innspillsmøtet «Flere flinke ingeniører for det grønne skiftet». Der var også representanter for næringsliv, kommune og selvsagt ingeniørutdanningene ved UiT.

Mer fleksible utdanninger

Fra UiTs side ble det under møtet påpekt at ingeniørutdanningene trenger å bli mer fleksible. Både for å sikre rekruttering til et yrke som skriker etter arbeidskraft, og å legge bedre til rette for at studenter kan utdanne seg til ingeniør flere steder – og kombinere studier med jobb.

Prodekan Bjørn Tore Esjeholm ved IVT-fakultetet. Foto: Espen Viklem Eidum

I tillegg handler overgangen om fagsammensetninger og hvordan vi sikrer enda bedre ferdighetstrening for å kunne bidra i det grønne skiftet. Det ble fra Bjørn Tore Esjeholm, prodekan for utdanning ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT-fak), fremholdt at man ønsker mer praksis og ytterligere styrking av samarbeidet med arbeidslivet.

Kraftig konkurranse

Invitert til møtet var både Narvikbaserte TECO 2030 og Freyr Battery i Mo i Rana. Fra begge bedriftene ble viktigheten av høy kompetanse understreket. Samtidig ble det pekt på at konkurransen om arbeidskraften på ingeniørsiden er heftig. Også derfra ble mer fleksible ingeniørutdanninger etterlyst, det samme med ytterligere styrking av etter- og videreutdanningstilbudet.

Den kommende stortingsmeldingen har hovedvekt på de rammeplanstyrte lærer-, ingeniør, helse- og sosialfagutdanningene.

Mer åpne rammeplaner

UiT utdanner ingeniører på seks lokasjoner fra Kirkenes i nord til Mo i Rana i sør – og der tyngdepunktet ligger i Narvik. Det ble fra universitetets side fremholdt at man fra myndighetene trenger finansieringsordninger som tar høyde for at ingeniørstudier er realfagsstudier med dyr infrastruktur. Og at det også i mange tilfeller er langt å reise til samlinger for å få labtreninger.

«Rammeplaner er et gode, men vi tror disse med fordel kan åpne for mer mangfold mellom institusjonene. Litt åpnere rammeplaner kommer også til å være sentralt i få til et enda bedre samspill og arbeidsdeling med for eksempel fagskolene», heter det i tilbakemeldingen fra UiT til departementet i forbindelse med møtet.

Riktig kompetanse?

Blant innlederne under møtet, var ingeniørstudentene Ingeborg Elise Halgunset og Madelen Garnes. "Får studentene den kompetansen de trenger gjennom utdanningen slik at de er godt forberedt når de skal ut i arbeidslivet", var spørsmålet de stilte.

Begge mente Y-veisstudentene var den gruppen som følgte seg mest klar for å møte arbeidslivet, ikke minst takket være jobberfaringene denne gruppa studenter stiller med i utgangspunktet. De "ordinære" studentene trenger mer helhetsforståelse, blant annet gjennom tilgang til mer utstyr som er i daglig bruk i arbeidslivet i dag, var tilbakemeldingen. Halgunset og Garnes mente at man på bachelornivå også savnet mer tilknytning til arbeidslivet.

Eidum, Espen Viklem espen.eidum@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Publisert: 06.02.23 17:16 Oppdatert: 06.02.23 19:05
Bærekraft Studentliv / Studier Teknologi Narvik
Vi anbefaler