6 gode råd for å snakke med barn om krig og skremmende nyheter

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

Nyheter om krig og familier på flukt flerrer over nyhetsskjermene. Hva kan vi gjøre for å skape trygghet for våre egne barn? Og hva kan vi gjøre for flyktningene som allerede har begynt å komme til Norge? Mangeårig samarbeidspartner med Flyktninghjelpen, professor Jon Håkon Schultz gir oss noen gode råd.

– Vi opplever massive nyheter for tiden, om krig som ikke er så langt unna. Det er dramatisk og skremmende for både barn og voksne. Barn har dårligere forutsetninger for å sette dette sammen til en begripelig historie. Derfor trenger de hjelp fra de voksne, forteller Schultz.

Han mener at det kan være krevende for voksne, fordi voksne selv blir urolige av dette. Barn får med seg mer enn vi tror. Men får bare med seg små biter av det. De mangler kunnskap og livserfaring til å sette dette sammen til et helhetlig bilde.

– Da må vi forankre vår egen trygghet før vi initierer til samtaler med barn, sier Schultz.

Informasjon som skaper trygghet

Det handler om å kjenne litt på hvordan vi selv reagerer. Men det er også viktig å orientere seg bak de nyhetene som hele tiden flerrer over skjermene.

– Da kan vi finne informasjon som skaper trygghet. Et eksempel på dette er at trussel og beredskapsnivået i Norge er ikke endret, sier Schultz.

I dagens medievirkelighet er det nærmest umulig å skjerme barn fra skremmende nyheter. Hvis barna overlates til seg selv og sin egen tolkning av nyhetene øker faren for at de blir redde. Det beste du som foreldre kan gjøre er å snakke med barna dine om det som har skjedd, slik at du kan trygge dem.

– Vi må sjekke hva barna har fått med seg. Hjelpe de til en mer håndterbar forståelse av hva som skjer, sier Schultz.

Hvis ikke så risikerer vi at barna er mye mer redde enn de trenger å være.

– Selv om det snakkes og skrives om mulig bruk av atomvåpen og en mulig tredje verdenskrig, er det svært liten sannsynlighet for at det skal skje. Det er så lite sannsynlig at det overfor barna er helt greit å si at det ikke kommer til å skje: «Vår statsminister, Jonas Gahr Støre, følger veldig godt med på hva som skjer og han sier at vi som bor i Norge ikke trenger å være redde. Derfor er ikke jeg redd.»

Professor Jon Håkon Schultz ved UiT — Professor Jon Håkon Schultz har samarbeidet med Flyktningehjelpen for å hjelpe barn på flukt i en årrekke. Foto: Ingebjørg Kårstad

Schultz understreker at lærere også har en viktig jobb å gjøre i å snakke med barn. I tillegg har de et ekstra ansvar for en spesiell gruppe barn.

– Noen elever har opplevd krig og har vært på flukt. Da kan den massive mediedekningen bli en påminnelse om det de har opplevd. De kan få tilbake egne minner og reaksjoner. De trenger en del ekstra oppfølging fra lærere og andre nå, sier Schultz.

Schultz har forsket i mange år på hva barn oppfatter av skremmende nyheter. Her er hans råd til hvordan du går fram for å trygge barn.

6 tips for å snakke med barn om skremmende nyheter:

1. Husk at barn får med seg mer enn du tror

Nyheter er ikke laget for barn. Barna kan få med seg bruddstykker av helheten, men mangler erfaring og kognitiv kapasitet til å sette nyheter inn i en forståelig sammenheng. Det kan gjøre at de blir redde for noe det ikke er grunn til å være redd for.

2. Finn din egen trygghet

Husk at det er veldig skremmende for barn når voksne er redde. Før du går inn i samtalen, ta noen dype pust og finn din egen trygghet. Ja, det har skjedd noe fryktelig, men sannsynligheten for at det skal skje noe der dere bor, er minimal. La barna ta del i denne tryggheten.

3. Spør hva barna har hørt

Sjekk ut hva barna har fått med seg. Vær proaktiv og ikke vent på at de skal komme og spørre. Finn ut hva de lurer på, og svar på dette.

4. Trygghet, trygghet, trygghet

Mist aldri målet av syne: gi barna trygghet. Forklar at det er forskjell på å være redd og å bli forskrekka, og at denne nyheten gjorde at de voksne ble forskrekka fordi det skjer så sjelden og derfor snakker vi masse om det. Det betyr ikke at man trenger å være redd. Forklar at de voksne passer på, og at de ikke trenger å være redde for at det skal skje noe med dere eller noen dere er glad i.

5. Ikke la det bli med den ene samtalen

Følg opp over tid. Hvis barna har spørsmål du ikke kan svare på med en gang, si at det skal vi finne ut av og snakke mer om siden. Det er viktig å følge opp. Å komme tilbake til spørsmålene skaper en ramme som gjør at barnet forstår at det er greit å snakke om dette flere ganger. Det er viktig for å fange opp misforståelser eller nye ting barna blir redde for.

6. Husk at du kjenner ditt eget barn best

Selv om du ikke alltid kan være sikker på hva barna har fått med seg og er redd for, vet du hvordan du skal trøste og trygge. Ikke vær redd for å gå inn i denne samtalen.

Viktig med skole og struktur for flyktninger

Som professor ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk har Schultz utviklet et program som er implementert i flere land i Midtøsten, for flyktninger fra blant annet Syria og Irak. «Better learning program» (BLP), som er et samarbeidsprosjekt med Flyktninghjelpen, har i flere år hjulpet lærere å forebygge problemene barn opplever når de er i en krig, og de samme elevene til å mestre skolen – til tross for problemene.

– Programmet bidrar blant annet til å redusere stress, slik at elevene får overskudd til å lære og opplever å mestre på skolen, til tross for det vonde som skjer rundt dem, sier Schultz.

Les også: Blir alt egentlig bra?

– Å være på flukt fra hjemlandet på grunn av krig, det er ille. Alle barn er sårbare for adskillelse, og mange opplever nå å måtte forlate pappa under dramatiske omstendigheter. Det er i seg selv traumeskapende, sier han.

Han forklarer at de yngste barna (1-2 åringer) får med seg at mamma gråter, eller at mamma og pappa ikke er der. De eldre barna får med seg mye mer av det som skjer, og kan bli virkelig redde. Det ser vi daglig på tv.

– Men barn kan tåle mye. Det de tåler minst er adskillelse. Barn tåler veldig mye, så lenge trygge omsorgspersoner er med dem. Men de trenger å bygge opp trygghet der de kommer, understreker Schultz.

Mange organisasjoner jobber nå for å hjelpe flyktningene. Her ser vi klovner fra den israelske gruppen Dreamdoctors som holder en forestilling for ukrainske flyktningebarn i Moldova. Foto: John Rudoff/sipausa Foto: John Rudoff/sipausa/NTB

Han sier det er viktig at de som kommer får husly, mat, og muligheten til å bygge opp en trygghet. Så må de komme i aktivitet.

– Det viktigste for barna er skole og struktur på hverdagen. De må ikke gå glipp av skole. Utdanning er viktig. Men det handler også om trygghet og å få en struktur på hverdagen, sier professoren.

Det er en høy grad av usikkerhet å være på flukt. Det er opprivende. Men mange jobber nå for å gjøre det beste ut av denne situasjonen.

– Flyktninghjelpen er gode på dette, å skaffe mat og ly, og skape ulike ordninger rundt dette. Det er viktig å få sånne ting på plass nå, sier Schultz.

Vil du høre mer om dette tema, eller kjenner du en lærer som kunne hatt nytte av å lære mer om dette? Tirsdag 15.mars forteller Jon Håkon Schultz om dette tema på ILP-seminaret på UiT.

Bludd, Ellen Kathrine ellen.kathrine.bludd@uit.no Kommunikasjonsrådgiver

Publisert: 14.03.22 13:20 Oppdatert: 06.06.24 13:47

Helse og velferd Samfunn og demokrati