Foto: Lise Åserud/NTB scanpix

Blir alt egentlig bra?

«Alt blir bra». Det har vi sagt til hverandre siden midten av mars, da verden stengte ned på grunn av korona. Men gjør det egentlig det, for alle?

Blir alt egentlig bra?

«Alt blir bra». Det har vi sagt til hverandre siden midten av mars, da verden stengte ned på grunn av korona. Men gjør det egentlig det, for alle?


Tekst :
Seniorrådgiver, kommunikasjon ved UiT Norges arktiske universitet. Tidligere journalist og dokumentarist med bakgrunn fra NRK og Svalbardposten

    Aarskog, Karine Nigar ( Tekst )
Seniorrådgiver, kommunikasjon ved UiT Norges arktiske universitet. Tidligere journalist og dokumentarist med bakgrunn fra NRK og Svalbardposten

Han har sett flere kriser på nært hold enn de fleste. Jon-Håkon Schultz vet hva krig, vold og overgrep kan gjøre med barn og hvordan traumene kan gjøres lettere å bære. Han har gitt råd om hvordan man bør snakke med barn om traumatiske opplevelser og grusomme nyhetsbilder og hvordan lærere kan gi viktig hjelp til de som trenger det.

Som professor ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk har han utviklet et program som er implementert i flere land i Midtøsten. «Better learning program» (BLP), som er et samarbeidsprosjekt med Flyktninghjelpen, har i flere år hjulpet lærere å forebygge problemene barn opplever når de er i en krig, og de samme elevene til å mestre skolen – til tross for problemene.

– Programmet bidrar blant annet til å redusere stress, slik at elevene får overskudd til å lære og opplever å mestre på skolen, til tross for det vonde som skjer rundt dem, sier Schultz.

Blant elementene i programmet er avspenningsøvelser og pusteteknikker som hjelper barna til å ta kontroll over egne følelser.

– Det er spennende å samarbeide med Flyktninghjelpen som har høy kompetanse på implementering av pedagogiske program i krig og konflikt, sier Schultz. 

BLP startet med å fokusere på å redusere traumer for et lite antall barn som var hardt rammet av krig i noen få utvalgte skoler. Deretter ble programmet utvidet til å gi støtte til lærere og alle elevene i klasserommet, med fokus på generell velvære blant elevene. Siden har det dreid mot å oppnå bedre studieferdigheter og læringsutbytte gjennom at elevene mestrer stress. 

I 2019 støttet Flyktninghjelpens utdanningsprogram 283 514 barn i alderen 6–18 år, ungdom i alderen 15–24 år og lærere i formelle og ikke-formelle utdanningsmiljøer.

– Forskning viser at programmet fungerer, og derfor er det skalert opp i flere land i Midtøsten og skal nå også implementeres i andre regioner. I løpet av årene har titusenvis av barn som har gått gjennom Flyktninghjelpens utdanningsprogrammer, blitt hjulpet gjennom BLP, sier global utdanningsrådgiver i Flyktninghjelpen, Constantijn Wouters.

Givende forskning

Da verden ble rammet av korona, var Schultz i Libanon sammen med stipendiat Steffi Schenzle. Der har myndighetene bestemt at de vil bruke BLP til de syriske barna som er flyktninger i landet. Schenzle skulle intervjue 20 lærere om hvordan de vurderer behovene til barna og hvordan programmet møter disse behovene.

i-4KrwZ8k-X4.jpg
Professor, Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, UiT Norges arktiske universitet
Forskning viser at programmet fungerer, og derfor er det skalert opp i flere land i Midtøsten og skal også implementeres i andre regioner
– Constantijn Wouters

– Lærerne ble trent i BLP i januar og februar. Vi skulle ned for å høre hva de tenkte før de begynte å implementere programmet, forklarer Schenzle.

Hun har en bachelor i psykologi og barneforskning ved NTNU og har fordypet seg i barns rettigheter i utviklingsland. Masteroppgaven skrev hun i Sør-Afrika.

– Jeg synes det er veldig givende, fordi jeg føler at forskningen min gjør en forskjell. Mitt felt er «education in emergencies», som er blitt veldig relevant med korona. Nå er hele verden i en krisesituasjon, og det gir mange muligheter for videre forskning på BLP, sier Schenzle.  

Måtte evakuere

Før de dro så de at landene i Midtøsten begynte å gå i lock down på grunn av korona. Derfor gjorde de mye research og hadde blant annet kontakt med den norske ambassaden før de bestemte seg for å reise.

– Takket være Flyktninghjelpen, fikk vi møtt lærerne selv om skolene var stengt, og de hjalp oss også med tolk så vi fikk gjennomført feltarbeidet. Den største forskjellen var at det ikke var noen barn på skolene, forteller Schenzle.

Steffi.jpg
Stipendiat, Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, UiT Norges arktiske universitet
Vi fikk en liten smak det her i Norge, hva som skjer når skoler og barnehager stenger og disse rammene forsvinner
– Jon-Håkon Schultz

Hun rakk å gjøre 19 intervjuer før hun og Schultz måtte evakueres før alle flyplassene i landet stengte som følge av koronautbruddet.

– Vi måtte reise på kort varsel, men fikk gjort nesten alt vi hadde planlagt, og fikk en god beskrivelse av hva som gjøres, sier Schultz.

Schenzle forteller at BLP generelt er tatt godt imot i Libanon, til tross for at det i skolene i landet ikke er noen utbredt tradisjon for å støtte barn psykososialt.

– De fleste lærerne synes BLP er veldig bra, fordi de endelig har fått et program som hjelper barna med følelsene deres. Det har vært en øyeåpner for lærerne at det å gi barna støtte kan fremme læring, i stedet for at man ser på dem som problembarn som trenger straff, sier hun. 

Nå tenker hun mye på barna som fortsatt ikke har noe skoletilbud. Som i Norge stengte også skolene i Libanon, og de er fortsatt stengt.

– Mange lærere og rådgivere uttrykte bekymring for hvordan koronakrisen ville bli for barna. Når de kommer tilbake til skolen har de enda mer stress de må takle. Mange av flyktningbarna er allerede traumatisert, og for dem er det ekstra mye stress forbundet med å miste sine sosiale omgivelser, sier Schenzle.

Better learning program:

* Flyktninghjelpen og Jon-Håkon Schultz har samarbeidet siden 2011.
* I 2018 fikk Flyktninghjelpen 30 millioner kroner til å implementere BLP i en rekke land i Midtøsten; Palestina, Libanon, Jordan, Irak, Syria og Libya. 
* I Palestina, Libanon og Jordan er det formelle avtaler med utdanningsdepartementene om å integrere BLP i nasjonale læreplaner og utdanningssystemer.
* BLP skal gi elevene en følelse av sikkerhet og makt til å endre situasjonen gjennom egen adferd, mulighet til avslapping og selvregulering, sosial støtte og håp for fremtiden.

Les mer om BLP her

Tomme skoler møtte Steffi Schenzle og Jon-Håkon Schultz i Libanon. Fra en dag til neste ble skolene stengt.
Tomme skoler møtte Steffi Schenzle og Jon-Håkon Schultz i Libanon. Fra en dag til neste ble skolene stengt. Begge foto: Steffi Schenzle

Tom skolegård i Libanon

Vi kommer til å slite med de pedagogiske konsekvensene av COVID-19, når elevene blir frarøvet den viktigste mestringsfølelsen de får som nettopp er skolen
– Jon-Håkon Schultz

Jon-Håkon Schultz mener også det er katastrofalt for barna det gjelder.

– Vi kommer til å slite med de pedagogiske konsekvensene av COVID-19, når elevene blir frarøvet den viktigste mestringsfølelsen de får – som nettopp er på skolen, sier han.  

Brått er de trygge rammene som skolen gir borte.

– Vi fikk en liten smak på det her i Norge, hva som skjer når skoler og barnehager stenger og disse rammene forsvinner. Koronautbruddet har vist oss hvor sårbart systemet egentlig er, spesielt for barn som lever under utrygge forhold og trenger trygge rammer mer enn andre. Og er det noe vi vet, så er det nettopp hvor sårbar skolen er på steder med konflikt, sier Schultz.

Vanskelig å komme tilbake

Etter planen skal skolene i Libanon åpne igjen i slutten av august. Da har de vært stengt i et halvt år.

– Vi vet at når elever blir permittert fra skolen, er det vanskelig å få dem tilbake. Selv i Oslo og i andre store byer der skolene er åpnet igjen ser vi at det tok lang tid før alle elevene var tilbake. Dette er mye vanskeligere i Libanon; der kommer mange kanskje ikke tilbake i det hele tatt, sier Schultz.

– Når skolen opphører for de syriske barna, er det som en livbøye som dras bort fra dem. Det som hjelper dem i hverdagen blir tatt fra dem, legger han til. 

Derfor har Flyktninghjelpen, i samarbeid med Schultz, gjort en innsats for at lærere i Midtøsten skal kunne fortsette å tilby BLP selv under koronakrisen. Skreddersydde, BLP-inspirerte meldinger sendes direkte til elever utenfor skolen, der smarttelefoner og internett er tilgjengelig, og hjelper dem å forstå mer om koronaviruset, hvordan de kan ta vare på egen helse og hvordan de kan mestre stress.

Det er blant annet produsert korte videoer, basert på BLP, med samme veiledning som lærerne ellers ville ha gitt i klasserommet.

– Lærerne har fortsatt noe kontakt med elevene gjennom telefon og radio, og videoene minner barna om det de gjorde på skolen. Videoene fokuserer på å redusere stress og skape trygghet og ha gode rutiner for skolearbeidet selv når elevene ikke er på skolen, sier Schultz.

Jon-Håkon Schultz og Steffi Schenzle sammen i Beqaa Valley i Libanon.
Jon-Håkon Schultz og Steffi Schenzle sammen i Beqaa Valley i Libanon. Foto: Jon-Håkon Schultz

Schenzle frykter at det kan bli vanskeligere å implementere BLP nå som koronakrisen har snudd opp-ned på det meste og skolene har vært stengt lenge.

– Lærerne er stresset, fordi de har mistet så mye faglig, mens vi synes elevene trenger programmet enda mer etter disse månedene. Libanon-skolene ble plutselig stengt, fra en dag til neste. Slikt gjør at barn blir redde, samtidig som de ikke fikk noen opplæring i hvordan de skulle håndtere viruset, forteller Schenzle.

Interessen fulgte smittekurven

Jon-Håkon Schultz har i en årrekke vært brukt som kilde for å gi råd om hvordan man håndterer traumer hos barn og hvordan man snakker med barn om vanskelige temaer. Han har også vært essensiell i utviklingen og emplementeringen av BLP i mange land, også utenfor Midtøsten. Det første landet som brukte BLP var Uganda, og siden har samarbeidet med Flyktninghjelpen bare vokst.

– Uten professor Jon-Håkon Schultz ville vi ikke vært der vi er i dag som organisasjon. Samarbeidet vårt stopper ikke her, ettersom vi nå håper å samle mer innsikt om BLP, gjennom samarbeidende forskning, og håper å utvide BLP ytterligere til fransktalende land i Afrika og Latin-Amerika, igjen med hjelp av Schultz, sier Constantijn Wouters.

Da koronautbruddet kom, ble Schultz også invitert til å skrive en veileder til boka «Alt blir bra» av Lise Ones, en barnebok som forklarer det viktigste om koronaviruset og setter ord på tanker som barn kan ha. Veilederen Schultz skrev er til voksne, og forklarer hvordan de bør snakke med barna.

«Hvis barna overlates til seg selv og sin egen tolkning av koronaviruset, øker faren for at de blir redde. Det beste vi kan gjøre er å snakke med barna, slik at du kan trygge dem», skriver Schultz, og gir flere praktiske innspill til hvordan boka kan brukes.

– Det var et prosjekt som gikk superraskt, og boka var klar til barnehagene åpnet etter å ha vært stengt på grunn av korona. Den er et pedagogisk hjelpemiddel som vi vet ble brukt av barnehageansatte. Interessen for boka fulgte smittekurven, sier Schultz.

Han framholder at det er viktig å være bevisst på hvordan man som voksen kommuniserer skremmende nyheter, for at barn ikke skal bli unødvendig redde.

– Dette gjelder selvfølgelig for barn i både Norge og i Midtøsten. Men den situasjonen vi bare har smakt på i Norge er den katastrofen barna i Midtøsten står i hele tiden, sier Schultz.

Labyrint er et kunnskapsmagasin
fra UiT Norges arktiske universitet.

Redaksjon: Seksjon for kommunikasjon – UiT
Kontakt: Karine N. Aarskog
Webutvikling: Lars Nordmo