Kvinnelig rekrutteringssuksess med egen professor-filosofi

Ei forskningsgruppe. Én gruppeleder. Fem forskningsledere. Alle kvinner. Ingen kjønnskvotering.

Gruppebilder av kvinner
Sammen er de sterke og absolutt ikke noe "one woman-show". Fra venstre postdoc Sybil Akua Okyerewa Obuobi, førsteamanuensis May Wenche Jøraholmen, professor Natasa Skalko-Basnet, professor Gøril Eide Flaten og førsteamanuensis Ann Mari Holsæter. Foto: Jan Fredrik Frantzen
Portrettbilde av Frantzen, Jan Fredrik
Frantzen, Jan Fredrik jan.f.frantzen@uit.no Kommunikasjonsrådgiver og fungerende faggruppeleder
Publisert: 08.03.22 11:18 Oppdatert: 08.03.22 11:16
Helse og velferd

Da Natasa Skalko-Basnet begynte som professor ved UiT, hadde hun allerede lang erfaring fra akademia. Hun hadde jobbet ved seks universiteter, fra Kroatia til Japan, og hadde klare tanker om hva hun ville satse på – og hva hun kunne legge bak seg av lederstrategier.

– Med utgangspunkt i mine erfaringer og med god støtte fra instituttet, begynte jeg å jobbe på en annen måte enn den gamle «professor-modellen», forteller hun.

Ikke et «one (wo)man-show»

«Kvinnegruppa» Drug Transport and Delivery

Hovedfokus for forskningsgruppa er å undersøke hvordan vi gjennom utvikling av nye formuleringer (hvordan man «pakker inn» medisinen, for eksempel som tabletter, mikstur, eller stikkpiller) kan gi medisiner og antibiotika mer målrettet og med bedre effekt, samtidig som de negative bivirkningene blir redusert.

Forskningsgruppa er også med i CANS – Senter for nye antibakterielle strategier, som er et satsingsområde ved UiT.

Nå er hun forskningsgruppeleder for «Drug Transport and Delivery» ved Institutt for farmasi. Hennes måte å jobbe som forskningsgruppeleder på, er å jobbe sammen med de andre forskerne, istedenfor at de andre jobber for henne. Hun legger også stor vekt på å hjelpe sine kolleger i karrierebyggingen og gi dem veiledning og støtte.

– Det er mitt ansvar som professor å hjelpe de andre til å lykkes ved å hjelpe dem når de har behov for det, men også ved å la dem ta ledelsen når muligheten for det dukker opp. Jeg er også veldig opptatt av at de alltid blir kreditert for det arbeidet de har gjort og det de har fått til.

Hennes professor-filosofi er å være en slags veiviser oppover den akademiske karrierestigen.

– Jeg mener at arven du etterlater deg som forskningsleder blir vurdert ut fra suksessen til de du jobber sammen med. Sammen blir vi sterke. Dette er ikke et «one (wo)man-show».

Les også: Fra rekeskall til sårbehandling

Denne måten å jobbe på har gitt resultater, spesielt for kvinnene i forskningsgruppa. Siden Natasa begynte for 14 år siden, har to av dem rykket opp til professor. Ei til får snart muligheten til å bruke den høythengende tittelen. Dessuten er det fem forskningsledere i Drug Transport and Delivery, og alle er kvinner. De har også seks ph.d´er i gruppa. Fem av dem er kvinner. Totalt er 12 av 16 medlemmer i gruppa kvinner. Hvorfor så høy kvinneandel?

– Jeg tror det er litt tilfeldig, vi har i alle fall ikke kjønnskvotert, ler hun. Men vi jobber veldig mye med karriereveiledning for de yngre forskerne, og vi hjelper dem frem med sine egne prosjekter. UiT har generelt et godt miljø for at kvinner skal kunne lykkes, men vi trenger å snakke mer om nettverk og karriereveiledning for alle unge forskere, ikke bare for kvinner, sier Natasa Skalko-Basnet.

Gøril Eide Flaten
– Du kan sammenlikne veien til å bli professor med å være på fjelltur. Det er mye lettere å finne fram på veien når du går den sammen med en som har vært der før, forteller professor Gøril Eide Flaten. Foto: Jan Fredrik Frantzen

Professor før førti

Gøril Eide Flaten er en av de som har rykket opp i den akademiske toppligaen under Natasas ledelse. Flaten tok doktorgraden sin i 2007, og knapt 10 år etter stod hun med professortittelen i handa.

– Det er kjempeviktig å ha gode rollemodeller og noen som er bevisst på hva du bør gjøre for å komme deg videre på karrierestigen. Noen som har gått før deg i løypa og som kan hjelpe deg å prioritere hva som trengs for å bli professor, forteller hun.

Nå er hun selv med på å lede gruppa og forteller at den overordna strategien er å jobbe for at gruppa som helhet skal bli bedre. Jo flere som blir bedre og strekker seg etter professortittelen, både kvinner og menn, desto bedre.

– Jeg hadde vel blitt professor etter hvert uten denne måten å jobbe på, men det hadde nok tatt mye lengre tid, avslutter Gøril Eide Flaten.

Frantzen, Jan Fredrik jan.f.frantzen@uit.no Kommunikasjonsrådgiver og fungerende faggruppeleder
Publisert: 08.03.22 11:18 Oppdatert: 08.03.22 11:16
Helse og velferd
Vi anbefaler