Fra rekeskall til sårbehandling

I 2019 døde mer enn 1,2 millioner mennesker på grunn av infeksjoner av antibiotikaresistente bakterier. Vi må handle raskt for å bremse denne utviklingen. Rekeskall kan være en del av løsningen.

Bilde av reke
Reker kan utrolig nok bidra til å redusere infeksjoner. Foto: Mostphotos
Portrettbilde av Hemmingsen, Lisa Myrseth
Hemmingsen, Lisa Myrseth lisa.m.hemmingsen@uit.no
Publisert: 17.02.22 10:50 Oppdatert: 17.02.22 16:42
Innlegget er en del av UiT sitt Forskerhjørne, hvor forskere ved UiT formidler sin egen forskning.
Forskerhjørnet Hav Helse og velferd Naturvitenskap

Hvert år blir det utviklet en rekke nye antibiotika i laboratorier over hele kloden, men ofte har de ikke den kraftfulle virkningen forskerne hadde forventet når de introduseres i kliniske utprøvninger. Men selv om utviklingen av nye antibakterielle midler har stoppet opp gjennom de siste tiårene, så er det ingen grunn til overdrevet pessimisme rundt fremtiden.

Nye metoder utvikles stadig for å øke vår slagkraft, og forskere prøver ut nye løsninger og strategier. Farmasøytisk teknologi og vitenskap får stadig større plass i diskusjonen rundt hvordan vi kan forbedre situasjonen, og i farmasien kan vi bruke stoffer vi har hentet fra naturen for å øke medisinenes effekt mot bakteriene.

Kitosan mot kroniske sår

Et slikt stoff – kitosan – finner vi blant annet i skallet hos reker. Kitosan er en naturlig polymer (et stort molekyl av flere like enheter) og det har mange iboende effekter, som antibakterielle, betennelsesdempende og sårhelende egenskaper. På grunn av denne sammensetningen av egenskaper kan dette stoffet ha stort potensial innenfor blant annet behandling av hudinfeksjoner, og da spesielt i kroniske sår.

Kroniske sår er sår som ikke gror i løpet av en periode på tre måneder. Med en aldrende befolkning, med stadig flere underliggende sykdommer, forventer vi et økende antall tilfeller kroniske sår i årene som kommer. Bakterier som lever i avanserte samfunn, kalt biofilmer, er en av de største medvirkende årsakene til at sårene ikke gror og forblir i en fase med betennelse, noe som ofte fører til store smerter og ubehag for pasienten.

I tillegg kan kitosan benyttes i produkter til underlivet, til nesen, og til tennene og munnhulen. Likevel er ikke kitosan i seg selv nok til å løse problemene, men kan være en del av arsenalet vårt mot bakteriene.

Figur med reke og sår.
Figur 1. Kitosan dannes fra kitin som hentes fra blant annet rekeskall. Dette stoffet kan ha stort potensial i behandlingen av kroniske sår. Foto: Laget med biorender.com

For at vi skal kunne utnytte egenskapene til kitosan bruker vi ulike teknologier og produksjonsmetoder for å hente ut det fulle potensialet til polymeren. I tillegg kombinerer vi kitosan med andre stoffer med antibakterielle egenskaper for å øke effekten mot bakteriene. Vi ønsker å få til en synergi eller et samspill mellom kitosan og disse andre midlene.

Et arsenal av produkter

Ved å endre den tredimensjonale konstruksjonen til kitosan-produktene kan vi lage et arsenal av ulike sårprodukter som vi tilpasser til hver sin bruk og til ulike typer sår. Blant disse produktene finner vi geléer, fibre, svamper, filmer og partikler i både nano- og mikrostørrelse.

Disse ulike løsningene kan gi produktet forskjellige egenskaper og gjøre det mulig å bruke det i flere typer sår. Det gjør at vi for eksempel kan holde såret fuktig samtidig som vi sørger for at overflødig fukt fjernes fra såret eller at vi beskytter såret mot omgivelsene – samtidig tilføre oksygen.

I tillegg kan produkter av kitosan faktisk hjelpe cellene med å vandre over skadestedet, slik at bruddet i huden kan tettes og såret leges. Dette er egenskaper som kommer i tillegg til de antibakterielle egenskapene som gir fordeler i sårhelingen. 

 

Illustrasjoner
Figur 2. Illustrasjon av gel, fiber, svamp, film og partikkel. Foto: Laget med biorender.com.

Kitosan kan dermed ha et stort potensial i tilhelingen av bakterieinfiserte kroniske sår. Stoffet kan også fungere som byggestein i ulike produkter til bruk i mange typer sår og for mange ulike tilstander.

Mer utvikling og testing

Likevel krever det at vi setter enda mer fokus på utvikling og testing av produkter basert på kitosan de neste årene, og at vi ser på de mest gunstige løsningene som gir best utnyttelse av de iboende egenskapene i kitosan. For å få dette til må vi koble sammen forskere med ulik kompetanse for å trekke utviklingen i riktig retning.

UiT, Norges arktiske universitet har etablert CANS, Centre for new antibacterial strategies. Formålet med senteret er å samle UiT-kompetansen i kampen mot antimikrobiell resistens. Med en slik interdisiplinær forvaltning får vi samlet kompetansen under én paraply for økt samarbeid med et felles mål rundt løsninger mot antimikrobiell resistens.

I en tid hvor resistente bakterier krever stadig mer av samfunnet er det viktig at vi undersøker det fulle arsenalet vi sitter på, og at vi ser på mulighetene som finnes i naturen. Kitosan er et godt eksempel på en slik ressurs.

Les mer om forskningen på antibiotikaresistens 

 

Referanser:

Murray CJL, Ikuta KS, Sharara F, et al. Global burden of bacterial antimicrobial resistance in 2019: a systematic analysis. Lancet 2022; 399(10325): 629-55. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/35065702/

Hemmingsen LM, Škalko-Basnet N, Jøraholmen MW. The Expanded Role of Chitosan in Localized Antimicrobial Therapy. Mar Drugs 2021; 19(12): 697. https://www.mdpi.com/1660-3397/19/12/697

Las Heras K, Igartua M, Santos-Vizcaino E, Hernandez RM. Chronic wounds: Current status, available strategies and emerging therapeutic solutions. J Control Release 2020; 328: 532-50. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/32971198/

Hemmingsen, Lisa Myrseth lisa.m.hemmingsen@uit.no
Vi anbefaler