Har samlet vår felles historie i unikt register

I 1841 ble Halldor Hansen, senere gårdbruker og fisker, født i Balsfjord. 180 år senere er han en av ni millioner personer i Norge du snart kan følge fra vugge til grav via Historisk befolkningsregister, som UiT startet opp og leder.

Gammelt bilde av fiskere som ror fiske.
Et bilde av Halldor Hanssen fra Balsfjord har vi dessverre ikke, men disse fiskerne er nok også innlemmet i Historisk befolkningsregister, som vil omfatte ni millioner personer i Norge fra 1801 og fremover. Foto: Foto:Severin Malmin. Rettighetsforvalter: Statsarkivet i Stavanger
Portrettbilde av Eidum, Espen Viklem
Eidum, Espen Viklem espen.eidum@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Publisert: 23.02.22 10:25 Oppdatert: 23.02.22 11:05
Historie Om UiT Teknologi

– Målet med Historisk befolkningsregister er todelt: Det handler om å få gjort tilgjengelig for forskning en mest mulig komplett oversikt over den norske befolkningen fra og med folketellingen i 1801 og fram til opprettelsen av Det sentrale folkeregisteret i 1964. Samtidig bidrar en samkjøring av flere ulike kilder på individnivå til ny kildekritisk innsikt, eller sagt på en annen måte; at det blir færre feil i vår felles historie, sier prosjektleder og professor emeritus i historie, Gunnar Thorvaldsen ved UiTs Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi.

Populært tilbud

Registeret bygger i all hovedsak på folketellingene fra 1801 og fremover, samt kirkebøkene fra Arkivverket og Registreringssentral for historiske data (RHD) ved UiT. Fram til 1920-tallet er det meste av informasjonen fra disse kildene åpent tilgjengelig for alle via nettet. Et populært tilbud, ikke minst for lokalhistorikere og slektsforskere. Informasjon fra perioden etter 1920-tallet er i hovedsak forbeholdt profesjonelle forskere og der data kun kan benyttes i anonymisert form. Denne delen av registeret inneholder nålevende personer og er koblet mot Det sentrale folkeregisteret fra 1964.

Ni millioner personer

Men når data om Halldor Hansen fra Balsfjord og hans mange landsmenn og -kvinner samles i et og samme register, hva sitter man igjen med? Svaret på det er «mye».

Prosjektleder Gunnar Thorvaldsen. 

Registeret inneholder for eksempel komplette livsløp for over 5000 individer bare fra Troms. I snitt har hver av disse personene 11,5 lenker til andre kilder. Vi snakker folketellinger, fødsel, dåp, giftemål, dødsfall osv. Dersom du zoomer ut bildet og inkluderer resten av Norge, omfatter registeret drøyt ni millioner personer som levde i landet i perioden 1801–1964 og med over 80 millioner personforekomster i de viktigste kildene.

– Fullverdig nasjonalt register

I tillegg til folketellinger og kirkebøker finnes det kilder med informasjon om for eksempel emigranter, skole, helse og fengslinger – for bare å nevne noe. Avisdata er det også plass til. Blant annet har befolkningsregisteret om lag 600 000 innføringer av dødsannonser, nekrologer, giftemål og jubileer fra Aftenposten mellom 1950 og 2000.

 Det er et enormt kildegrunnlag. Samtidig er det over år gjort en formidabel jobb med å transkribere materialet, noe som gjør at vi snart har tilgjengelig komplette kirkebøker og folketellinger fram til 1960. Vi regner derfor med at vi i løpet av 2022 langt på vei vil ha et fullverdig nasjonalt register oppe og gå, sier Thorvaldsen.

Frivillig innsats

Det er også mobilisert til frivillig innsats for transkribering av folketellingen 1920. Det skjer i forlengelsen av det vellykkede samarbeidet  som i mange år har pågått mellom organisasjonen Slekt og Data og Arkivverket. I tillegg til den menneskelige innsatsen, brukes det kunstig intelligens og maskinlæring både i transkriberingen og lenkingen. For eksempel er datamaskinalgoritmer for lenking og kobling av familieforhold laget både ved UiT Norges arktiske universitet og Norsk Regnesentral.

Gjør Norge til foregangsland

For forskere åpner registeret helt nye muligheter på en rekke felt.

 Man kan gjerne si at registeret bidrar til å gjøre Norge til et foregangsland innen forskning på flere områder. Forskerne vil kunne følge befolkningen gjennom syv generasjoner og dermed gi viktige bidrag til forskning innenfor for eksempel demografi, medisin og historie, sier Thorvaldsen.

Han påpeker at mangelen på lett tilgjengelige individdata har gjort at deler av 1900-tallet er en understudert periode i norsk befolkningshistorie.

Vi snakker om et tidsrom der det skjedde viktige demografiske endringer i landet, som for eksempel nedgang i spedbarnsdødeligheten og babyboomen etter siste verdenskrig. Dataene i befolkningsregisteret blir søkbare og koblet til kildene på en ny måte, noe som bidrar til ytterligere innsikt i vår historie.

Lettere å forske på slekta

Er du en av de mange tusen som driver med slektsforskning på et eller annet nivå her til lands, vil Historisk befolkningsregister også være et særdeles viktig verktøy for deg. Registeret vil gjøre veien inn i slektsforskningsverdenen enklere og bidra til å gjøre det lettere å få oversikt over familie og lokalmiljø blant annet gjennom bedre tilgang til flere kilder. Det vil kunne gi et mer utfyllende bilde av historien til enkeltpersoner og familier tilbake til begynnelsen av 1800-tallet.

Prosjektet kan også sees på som et register over både Digitalarkivet og andre arkiv ved at vi kan følge en og samme person og familie via folketelling, kirkebøker og andre kilder som er gjort tilgjengelige, sier Thorvaldsen.

Bakgrunnen for prosjektet

I 2009 bevilget Norges forskningsråd to millioner kroner til utredning av et nasjonalt historisk befolkningsregister. Målet var å lage en oversikt over Norges befolkning i tidligere tid. Prosjektet ble startet opp av Registreringssentralen for historiske data (RHD) på Universitetet i Tromsø med Gunnar Thorvaldsen som prosjektleder. Bak utviklingen av registeret står Arkivverket, Statistisk Sentralbyrå, Registreringssentral for historiske data/UiT Norges arktiske universitet, Norsk Regnesentral, Nasjonalbiblioteket og Norges Handelshøyskole. Registeret driftes av Arkivverket, SSB og RHD/UiT. Utviklingen av registeret et finansiert via Norges Forskningsråd og med egeninnsats fra partnerne.

Eidum, Espen Viklem espen.eidum@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Publisert: 23.02.22 10:25 Oppdatert: 23.02.22 11:05
Historie Om UiT Teknologi
Vi anbefaler