Spill gjør at studenter lærer bedre

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

– I spill er det mange muligheter for å bruke engasjement, motivasjon, følelser og handlingsrom til å lage læringsopplevelser, sier Jørn Weines som nylig disputerte med avhandlingen Game-based learning for marine resource management: Reflections on using games in the Bachelor of Science in Fisheries and Aquaculture.

Weines og kollegaene i Simfish-prosjektet jobber med å utvikle nye undervisningsmetoder. Spill som simulerer virkelige situasjoner, er en del av forskningen. Prosjektet har tilpasset spill som allerede finnes og laget nye spill som de har brukt i undervisningen på fiskerikandidatstudiet ved UiT Norges arktiske universitet.

– Studentene kan øve seg på å løse problemer som oppstår i arbeidslivet, samtidig som de forstår teorien bedre, sier Weines.

«Feltarbeid» for tørre teorifag

I spill får man en blanding av utfordringer, handlinger og tilbakemeldinger, kombinert med at den aktive spillingen i seg selv stimulerer til læring. Spillene som brukes i undervisningen er laget for å lære studentene mer om hvordan man skal få til bærekraftig fiskeri og hvordan forvaltningen har utviklet seg.

Et av spilene Jørn Weines og kollegaene har brukt i undervisningen. — Et av spillene Jørn Weines og kollegaene har brukt i undervisningen. Foto: Ørjan Garfjell/UiT

– Det blir som «feltarbeid» for ellers litt tørre teorifag, sier Weines.

I et av spillene skal studentene lage en forvaltningsplan for bærekraftig fiskeri. De må velge hvilke lover og regler som skal gjelde og vurdere hvordan planen påvirker økonomiske, miljømessige og sosiale forhold. Etter hvert som spillet utarter blir planen og målsetningene mer komplekse, og spillerne må forholde seg til hvordan innbyggerne i spillverdenen reagerer på planen de foreslår.

Spillene har ifølge Weines engasjert studentene og gjort at de har lært bedre. «Praksisen» i spillene har gjort at de forstår utfordringer i næringen bedre. Et eksempel er en student som i starten av spillet syntes at en egen skatt på fiskeri var bare tull.

Forsker Jørn Weines. Foto: David Jensen/UiT

– Etter at studentene hadde spilt en stund og fått løst noen problemer, men ikke alle, reiser den samme studenten seg og sier: «Folkens. Jeg tror vi må vurdere å innføre fiskeriskatt». Det viser at han har forstått kompleksiteten i de sammensatte problemene i løpet av spillet og er villig til å revurdere standpunktet sitt. Det er mulig han ikke ville gjort dette ved bare å lese, sier Weines.

Studentene lærer myke ferdigheter av spill

Studentene har ikke lært bare fiskeriforvaltning gjennom å spille. De har også fått øve seg i å løse problemer og i kommunikasjon.

– Studentene sier at samhandlingen med de andre studentene har vært viktig for læringen deres. Spesielt det at de får se hvordan forvaltningsutfordringer kan oppstå i praksis, sier Weines.

Han legger til at studentene også får øvet seg i å tenke kritisk når de i løpet av spillet må vurdere sine holdninger og handlinger. Det betyr at de får øvet seg i flere såkalte myke ferdigheter som trengs i enhver jobb.

– Vi så noe av «myke ferdighet»-effektene når studentene brukte spillene, men det kreves mer målrettet forskning for å måle hvor mye effekt det har, sier Weines.

Les gjerne også disse artiklene:

Promoting 21st Century Skills with Game-Based Learning in Interdisciplinary Fisheries Education

Spilt kunnskap på lektorutdanninga

Better Game Worlds by Design

Thode, Sunniva Katharina sunniva.k.thode@uit.no Seniorrådgiver i forskningsformidling og koordinator av forskerskolen Photosyntech

Publisert: 04.10.21 14:00 Oppdatert: 05.10.21 10:47

Hav Studentliv / Studier Teknologi