Samiske kvinner mer utsatt for partnervold

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

– Politi og overgrepsmottak roper varsku flere steder i landet om en overgrepstrend som er råere og mer grenseløs enn før, med stadig yngre jenter og gutter som blir utsatt for grov og seksualisert vold. For mange kan dette få betydning for helsa og kanskje også utsatthet for partnervold senere i livet, sier Astrid M. A. Eriksen, som er postdoktor ved Senter for samisk helseforskning ved UiT Norges arktiske universitet.

Portrett Astrid M. A. Eriksen — Astrid M. A. Eriksen forsker på vold i nære relasjoner. Foto: UiT

Hun er en av forskerne bak en ny studie som har brukt data fra SAMINOR 2-undersøkelsen til å se på forekomsten av partnervold i samiske bosetningsområder. Studien, som nylig er publisert i Scandinavian Journal of Public Health, viser at samiske kvinner er mer utsatt for partnervold enn ikke-samiske kvinner. Totalt rapporterte 17,2 prosent av de samiske kvinnene en eller flere typer partnervold (emosjonell, fysisk eller seksuell), mot 11,8 prosent av ikke-samiske kvinner. Eriksen forteller at studien ikke svarer på hvilken etnisitet voldsutøveren har.

Noen grupper er mer utsatt

– Våre funn er i tråd med internasjonal forskning som viser at kvinner fra urbefolkning er mer utsatt for partnervold enn kvinner fra majoritetsbefolkningen. Hvorfor det er slik er ikke lett å svare på. Det er ikke én faktor, men summen av flere faktorer som gjør at noen grupper er mer utsatt for partnervold enn andre, sier Eriksen.

Studien viser også at partnervold ser ut til å være dobbelt så vanlig blant kvinner som har vært utsatt for vold i barndommen (én av fem) enn blant kvinner som ikke har opplevd det (én av ti). Det samme mønsteret ble funnet blant menn.

Konsekvensene av partnervold kan være store. Studien viser en klar sammenheng mellom partnervold og dårligere psykisk helse, uansett etnisitet og kjønn. Eriksen legger til at annen forskning viser at i 60–80 prosent av tilfellene der noen blir drept av sin nåværende eller tidligere partner, har offeret vært utsatt for partnervold tidligere.

– Partnervold er et veldig alvorlig tema, som i sin ytterste form fører til død, sier Eriksen.

Vanskelig å si ifra

Ifølge Eriksen rapporterte en høyere andel samiske kvinner om voldsutsatthet som barn og av en partner, sammenlignet med ikke-samiske kvinner.

– Dette funnet understreker at arbeidet for å bekjempe vold i barne- og ungdomsår er av stor betydning, sier Eriksen.

Noe av grunnen til at partnervold får fortsette kan ligge i at det er vanskelig for andre i nærmiljøet å si ifra om volden som utøves.

– Det kan være mange som vet at det skjer, men som synes det er vanskelig å si fra til voldsutøveren, eller melde fra til politiet. Livet på bygda og i små byer er spesielt gjennomsiktig, og noen steder vet «alle» om at noen banker dama si og ikke er snill med henne. Derfor må vi mobilisere nærmiljøet, der det skjer, sier Eriksen og legger til:

– Hvis folk får korrigeringer, kan de i mange tilfeller endre adferden sin. Hvis det derimot står mange og ser på uten å gjøre noe, blir konsekvensene enda mer alvorlig for offeret, grenser flyttes og partnervold blir mer normalisert. Dette er absolutt ingen ønsket utvikling og vil ikke gi et levekraftig samfunn.

Referanse:
Eriksen, A. M. A., Melhus, M., Jacobsen, B. K., Schei, B. & Broderstad, A. (2021). Intimate partner violence and its association with mental health problems: The importance of childhood violence – The SAMINOR 2 Questionnaire Survey. Svandinavian Journal of Public Health, 1–13. https://doi.org/10.1177/14034948211024481

Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Seniorrådgiver og faggruppeleder, formidling

Publisert: 02.07.21 10:40 Oppdatert: 02.07.21 10:53

Helse og velferd Urfolk