UiT inngår samarbeid med MIT

UiT skal samarbeide med Massachusetts Institute of Technology Plasma Science and Fusion Center (MIT-PSFC) i deres forskning på fusjonsenergi. Målet er å utvikle en ny, evigvarende, miljøvennlig energikilde.

Gjengen ved DYNAMO som jobber med fusjonsenergi: Eirik Rolland Enger (bak t.v.), Gregor Decristoforo, Audun Theodorsen,  Juan Manuel Losada, Sajidah Ahmed, Martin Rypdal, Aurora Helgeland og Odd Erik Garcia.
Gjengen ved DYNAMO som jobber med fusjonsenergi: Eirik Rolland Enger (bak t.v.), Gregor Decristoforo, Audun Theodorsen, Juan Manuel Losada, Sajidah Ahmed, Martin Rypdal, Aurora Helgeland og Odd Erik Garcia. Foto: Christian Halvorsen/UiT
Portrettbilde av Aarskog, Karine Nigar
Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Seniorrådgiver, kommunikasjon
Publisert: 21.04.21 12:13 Oppdatert: 26.04.21 17:41
Bærekraft Energi Om UiT Teknologi

Odd Erik Garcia, som er professor ved Institutt for fysikk og teknologi ved UiT, har tidligere arbeidet med forskere ved MIT-PSFC. Nå utvides samarbeidet gjennom en fireårig avtale, og et felles forskningsprosjekt. I forbindelse med avtalen skal det ansattes tre nye forskere ved UiT.

– Avtalen innebærer at vi får tilgang til data fra MIT, og at de som ansettes ved UiT skal ha utenlandsopphold der. Ved UiT skal vi bruke vår kompetanse til å forutse hvordan MIT-PSFC skal få best mulige resultat fra sitt eksperiment, forteller Garcia.

Les også: Disse skal bidra til å løse vår tids største utfordringer

Stjernekraft

I motsetning til konvensjonell kjernekraft, eller fisjonenergi der atomer brytes ned, er fusjonsenergi en prosess der atomer smelter sammen. Dette er den samme prosessen som foregår i solen og i alle stjernene i universet. Prosessen produserer verken radioaktivt avfall eller klimagasser, og drivstoffet til energikilden er praktisk talt uttømmelig. Tidligere eksperimenter har vært basert på teknologi der magneter må kjøles ned til nesten null.

Illustrasjon av testreaktoren SPARC.
Illustrasjon av testreaktoren SPARC. Foto: T. Henderson, CFS/MIT-PSFC

Nye teknologiske fremskritt har nå gjort tilgjengelig superledende materiale som kan operere ved høyere temperaturer og med sterkere magnetfelt, og disse fremskrittene akselererer utviklingen av fusjonsenergi gjennom prosjekter som SPARC (Smallest Possible Affordable Robust Compact). Det har som mål å produsere energi fra fusjon til strømnettet i løpet av et tiår.

– Det skaper et behov for at verdens fremste forskere skal samarbeide om de vitenskapelige og tekniske utfordringene ved fusjonsenergi, for å kunne realisere potensialet så snart som mulig. Dette utvidede samarbeidet med UiT, og deres forpliktelse til fusjon, er et godt eksempel på et slikt samarbeid, sier Dennis Whyte, som er direktør for MIT-PSFC og professor i ingeniørfag.

Les også: Equinor satser på stjerneforskning

Stor satsing ved UiT

Ved UiT finnes det ekspertise som kan hjelpe til med i hvert fall én av utfordringene ved fusjonsenergi. Temperaturene i reaktorene er så høye at elektronene ikke er bundet til atomkjernene, en tilstand som kalles et plasma. Da oppstår det turbulens, og det kommer partikler og varme ut til veggene, som fører til smelting og skade.

– Det vi må forstå er hva som er egenskapene til turbulensen, og hvordan vi kan redusere den. I en del av disse aspektene er vi verdensledende ved UiT. Vi har noe å bidra med, og det vil vi gjerne. Det blir en del av en større satsning på fusjonsenergi ved UiT som er organisert i forskningssenteret UiT Aurora Center DYNAMO, sier Garcia.

Les også: 11 spørsmål om fusjonsenergi

Rektor ved UiT, Anne Husebekk, mener det er viktig å satse på denne forskningen.

– Fusjonsenergi representerer grønn energi på sitt beste. Vi trenger alternativer til vannkraft, solenergi og vindenergi for å dekke verdens energibehov når fossil energi fases ut, og det er svært gledelig at UiT-forskere sammen med forskere fra MIT kan bidra til denne utviklingen, sier Husebekk.

Finansierer fusjonsenergi

Ansvarlig for fusjonsteknologi i Equinor, Kjetil Skaugset, ønsker å bidra til å forme energifremtiden.

– Fusjonsenergi gir ingen klimagassutslipp og har et stort potensial i det globale energibildet. Equinor er aktiv innen en rekke ulike teknologier som bidrar til det grønne skiftet. Fusjon er en av løsningene som vil kunne forme energifremtiden, men det er teknisk meget krevende å få til. Vi ønsker å samarbeide med verdensledende fagmiljø for å realisere dette potensialet. Derfor bidrar vi i dette prosjektet i partnerskap med UiT, MIT og Commonwealth Fusion Systems, sier Skaugset.

I fjor ble det offentliggjort at Equinor er ett av flere selskaper som har investert i Commonwealth Fusion Systems (CFS) for å støtte utviklingen av SPARC-eksperimentet og den påfølgende ARC-reaktoren, som etter planen vil være den første kommersielle fusjonsreaktoren. Professor Garcia bisto Equinor med en teknisk rapport om fusjonsenergi og satsningen ved MIT og CFS i forkant av deres avgjørelsen for å satse på denne teknologien.

Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Seniorrådgiver, kommunikasjon
Vi anbefaler