Slik tar du et godt utdanningsvalg

Synes du det er vanskelig å velge utdanning? Psykologspesialist Jørgen Sundby forklarer hvordan hjernen vår fungerer i valgsituasjoner, og gir deg råd for å ta gode valg.

Ung jente i oransje genser, ser tenksom og tvilende ut
Mange sliter med å bestemme seg hvilken utdanning de skal velge i disse dager. Hvorfor kan det være så vanskelig å velge? Foto: Mostphotos
Portrettbilde av Moe, Trude Haugseth
Moe, Trude Haugseth trude.haugseth.moe@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Publisert: 08.04.21 16:08 Oppdatert: 12.04.21 10:43
Helse og velferd Studentliv / Studier

Søknadsfristen for høyere utdanning, 15. april, er rett rundt hjørnet. Studiesøkere over hele landet googler, leser, diskuterer og grubler. Mange har bestemt seg, mens mange kanskje fortsatt er i tvil.
Hvorfor oppleves valg av utdanning så vanskelig?

– Å velge utdanning er et stort spørsmål. Vi har ofte ikke full oversikt over hva de forskjellige retningene innebærer, derfor oppleves det som vanskelig og komplekst, sier Jørgen Sundby, psykologspesialist ved UiT Norges arktiske universitet.

Til daglig underviser han psykologistudenter blant annet i hvordan hjernen fungerer i valgsituasjoner. 

Portrett av Jørgen Sundby, utendørs, i vinterlandskap
Psykologspesialist Jørgen Sundby underviser studenter i hva som skjer i psyken i valgsituasjoner. Han gir deg sine beste råd for å ta viktige valg. Foto: Christian Halvorsen/UiT

Kutt ned alternativene

– Det er utrolig mange muligheter i dag, og hjernen vår er faktisk ikke skapt for å velge blant så mange muligheter. De som holder alle veier åpne, får det vanskelig. Derfor er første skritt å kutte ned til tre–fire alternativer som du har kapasitet til å vurdere ordentlig, er Sundbys første råd.

Skaff deg grundig informasjon

Mange tenker at man skal stole på intuisjonen eller «magefølelsen» sin for å velge. Det mener Sundby man skal være litt forsiktig med.

– Det er fint å føle etter hva man vil, men du må også spørre deg selv hva som er grunnlaget for intuisjonen? innleder han.

Det vi kaller magefølelse er ikke noe magisk, det baserer seg på det vi vet og har erfart fra før av. Er det kunnskapsgrunnlaget solid nok? spør Sundby.


– Det er kjempeviktig å skaffe seg mest mulig grundig informasjon om studiene man vurderer og mulige yrkesveier etterpå, råder han.

Du bør finne ut så mye du kan: hva som kreves for å komme inn på og gjennom studiet, hva slags egenskaper man bør ha, hva slags arbeidsforhold man vil få, hva lønna er, og så videre.

Kjenn deg selv

– Det også viktig å kjenne seg selv litt godt. Det er bra å reflektere over hvordan du er som person, og snakke med de som kjenner deg best om det, er neste råd fra psykologen.

Et «utenfraperspektiv» er ofte nyttig ved store valg. Andre kan kanskje si deg noe som du selv ikke kommer på, både om deg selv og det du skal velge.

Hva liker du å gjøre, hva er du nysgjerrig på, hva trives eller mistrives du med? Har du for eksempel stort behov for forutsigbarhet og trygghet? Da er kanskje ikke frie yrker med prosjekter og frilansarbeid noe for deg. Det kan derimot passe dersom du er liker variasjon og spenning og kan takle litt usikkerhet.

Trives du med tenkning, diskusjon, teori og fordypning over lengre tid? Da kan høyere utdanning innen et teoretisk fag som samfunnsvitenskap, juss, språk eller naturvitenskap passe for deg.

Trenger du derimot mer «action» og aktivitet og liker fysisk arbeid? Da kan kanskje en mer praktisk utdannings- og yrkesvei, som sykepleier, pilot, barnehagelærer eller rørlegger passe bedre.

Liker du å jobbe selvstendig eller i gruppe, er du god på å lede andre, vil du bruke kreativiteten din, eller trives du bedre med å få faste arbeidsoppgaver og gå hjem klokka fire hver dag?

Alle slike refleksjoner kan hjelpe deg til å velge en retning som passer din personlighet.

Hva om du velger feil?

Og skrekken: Hva om du velger feil og angrer?

– De fleste oppnår en høyere grad av tilfredsstillelse når de har tatt et valg og blir fornøyde, sier Sundby, og legger til:

– Men man må ha et minimum av trivsel med det man gjør. Dersom det etter en tid føles helt feil, så er det lov å ombestemme seg. I et moderne samfunn er det mange som bytter studium og karrierevei flere ganger, det er ingen krise.

Hva skjer i psyken når vi velger?

Men hva skjer egentlig med oss mentalt når vi skal gjøre valg?

– Den menneskelige psyke er sånn at vi ofte velger ut fra de antakelser vi har om virkeligheten, mer enn at vi først gjør grundige analytiske avveininger, forteller Sundby.
Vi neglisjerer ofte avgjørende informasjon, fordi hjernen allerede har bestemt seg på et ganske tynt grunnlag.

Sundby viser til nobelprisvinner i psykologi, Daniel Kahnemann som forklarer valg vi gjør ut fra to måter å tenke på: system 1 og 2.

System 1 er raskt, intuitivt og automatisk, mens system 2 er mer langsomt, logisk og sammenlignende.

– System 1 er så sterkt at det kan villede system 2. Det gjør at vi kan føle oss sikker i vår sak selv om vi ikke har nok innsikt, forklarer Sundby.

Han sier at dersom vi allerede har bestemt oss, så leter vi også etter de fakta som støtter den beslutninga. Vi har en tendens til å se etter mønstre som egentlig ikke er en sammenheng.

Vi liker å tro at vi forstår, også når vi ikke egentlig har grunnlag for det, sier psykologen.

For eksempel dersom du har opplevd at fotballaget ditt vinner to ganger på rad, så tenker du «laget er blitt bedre». Men to kamper er veldig lite, laget bør helst vinne mange flere kamper før man kan si at det er blitt stabilt bedre.

– Og derfor er det så viktig å vite før man bestemmer seg i store spørsmål, forklarer Sundby. Av og til så neglisjerer man tilgjengelig informasjon som ligger der rett for nesen på en. For eksempel å spørre en man kjenner som har erfaring med det man lurer på.

Det er også derfor det gjerne er enklere for de som har foreldre eller andre de kjenner godt med samme yrke som de vurderer å studere.

– Om foreldrene dine er for eksempel lærere eller advokater, så har du bedre oversikt over hva det yrket og studiet innebærer, enn andre, forklarer Sundby.

Det kan kanskje forklare at mange fortsatt har en tendens til å velge det samme som foreldrene sine?

Kanskje et praktisk yrke passer bedre?

Til slutt vil Sundby slå et slag for praktiske yrker som han synes er undervurdert i vår tid.

– Alle trenger ikke høyeste utdanning med master. Samfunnet trenger praktikere også i framtida. Alle passer faktisk ikke til å bli akademikere eller ta teoretiske utdanninger, mange har mer praktiske talenter, påpeker psykologen.

Han mener det er blitt for mye prestisje i det å ha høyere utdanning.

Han skulle ønske det ga like høy status å velge en praktisk yrkesvei, som tømrer, butikkmedarbeider eller hjelpepleier, som å ta master i juss eller psykologi.

Praktiske jobber er kjempeviktige, noe vi ikke minst har sett under pandemien, sier Sundby.

Han er litt bekymret for ambisjonsnivået i dagens samfunn og vil be unge senke skuldrene litt.

– Det har blitt veldig mye vinnerkultur: at alle skal realisere seg selv, ta høyeste utdanning og bli noe spesielt og flott.

– Alle trenger ikke å bli «noe stort». Alle kan bidra på sin måte til å få samfunnet til å gå rundt, og det er mer enn bra nok, avslutter psykologen.

 Råd fra psykologen om valg av utdanning: 

  • Avgrens valget til noen få alternativer (maks. 3–4). 
  • Skaff deg kunnskap om studiene og yrkene de fører til, og snakk gjerne med noen som er i yrkene. «Magefølelsen» er bare relevant dersom vi har tilstrekkelig erfaring og kunnskap om alternativene. 
  • Kjenn deg selv: reflekter og snakk med de som kjenner deg, om hvordan du er og hva du trives med. 
  • Tenk gjennom om ønskene er drevet av status eller forventninger fra omverdenen, eller personlige interesser og egenskaper.
  • Alle passer ikke til de lengste, teoretiske og analytiske utdanningene. Liker du litt mer «action» og er praktisk anlagt, så vurder mer praktiske yrkesveier. 
  • Dersom du er sikker på at et studium er rett for deg, så har du et trumfkort. Hvis du vil nok og ser for deg målet, har du større sjanse for å klare det.  
  • Ha en plan B dersom du ikke kommer inn på plan A .
  • Senk forventningene. Alle trenger ikke å bli «noe stort». De aller fleste er passe gode, og alle jobber er viktige.  

Moe, Trude Haugseth trude.haugseth.moe@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Vi anbefaler