Foreldrenes vekt påvirker barnas risiko for fedme i voksen alder

Barn av foreldre med fedme har opptil tre ganger høyere risiko for selv å utvikle fedme som voksne, viser ny forskning fra UiT Norges arktiske universitet.

Illustrasjonsbilde
Illustrasjonsbilde Foto: ijeab/Mostphotos
Portrettbilde av Andreassen, Rune Nordgård
Andreassen, Rune Nordgård rune.n.andreassen@uit.no faggruppeleder for kommunikasjon, formidling og studentrekruttering ved UiT Helsefak
Publisert: 25.11.25 19:32 Oppdatert: 08.12.25 08:42
Helse og velferd

En ny studie fra UiT Norges arktiske universitet viser at barn av foreldre med fedme har opptil tre ganger høyere risiko for selv å utvikle fedme som voksne. Forskningen bygger på data fra Tromsøundersøkelsen og gir ny innsikt i hvordan BMI og livsstil overføres mellom generasjoner.

Det er stipendiat Mari Mikkelsen ved institutt for samfunnsmedisin ved UiT Norges arktiske universitet som står bak studien, som nylig ble publisert i fagtidsskriftet Journal of Obesity.

 I denne studien har vi sett at voksne barn som har to foreldre med fedme har en betydelig økt risiko for å ha fedme selv i voksen alder, sammenlignet med de som har to foreldre med normalvekt. Trolig skyldes dette en kombinasjon av genetikk og miljø, sier stipendiaten.

Data fra Tromsøundersøkelsen

Det er data fra Tromsøundersøkelsen samlet inn mellom 1994 og 2016 som forskeren har analyserert. Mikkelen koblet helseopplysninger fra foreldre og deres voksne barn for å undersøke sammenhengen mellom foreldres kroppsmasseindeks (BMI) og barnas BMI i voksen alder.

 Fra tidligere forskning vet vi at vår genetiske profil, det vil si en kombinasjon av mange gener, spiller en viktig rolle i risikoen for å utvikle for overvekt og fedme. Det gjør at noen individer er mer sårbare for å utvikle fedme, enn andre, forteller Mikkelsen.

Men ifølge forskeren handler det altså om mer enn genetikk. Foreldre og barn deler ofte matvaner, aktivitetsnivå, sosiale forhold og helseatferd, noe som kan forsterke risikoen for fedme i familien.

Vi vet at samfunnet vårt har endret seg mye de siste 40 åra. Det er i dag en større tilgjengelighet på energitett mat og vi er ikke avhengige av å bevege oss så mye i hverdagen på samme måte som før. Dette omtales ofte som et "fedmefremkallende" samfunn som legger til rette for vektøkning, noe en har sett særlig hos genetisk disponerte, men også de som ikke ansees som disponerte, sier Mikkelen.

Mari Mikkelsen
Mari Mikkelsen Foto: Rune Nordgård Andreassen
Hva kan man så gjøre for å motvirke fedme i voksen alder? Ifølge forskeren bør forebygging skje tidlig livet, siden familiær fedme ikke er noe man «vokser av seg». Kanskje kan forebyggende arbeid ha nytte av å ta hensyn til familieforhold, herunder også sammenhenger knyttet til kjønn.

– Bør man i større grad se på forebygging i familier og ikke kun individuell forebygging?

– Her må vi nok skille på barn og voksne. Det finnes flere studier som fremmer familierettet behandling av fedme hos barn og unge. Når det kommer til forebygging av overvekt og fedme hos voksne er det ingen tvil om at det kreves forebyggende tiltak på samfunnsnivå som fremmer sunne matvaner og fysisk aktivitet - alt ansvar skal ikke ligge hos individet. Vi trenger også tilgjengelige tilbud i kommuner og primærhelsetjeneste som kan hjelpe individer på et tidligere stadium før vekten blir så høy at det kreves behandling hos spesialist. 


Kortnytt fra Det helsevitenskapelige fakultet
Andreassen, Rune Nordgård rune.n.andreassen@uit.no faggruppeleder for kommunikasjon, formidling og studentrekruttering ved UiT Helsefak
Vi anbefaler