– Større havområder i Arktis må bevares

Klimaendringer og økt menneskelig aktivitet er trusler mot marine pattedyr som lever i Arktis.

isbjørn som svømmer
Isbjørnen er et marint pattedyr og lever store deler av livet sitt rundt iskanten. Foto: Magnus Andersen, Norsk Polarinstitutt.
Portrettbilde av Bludd, Ellen Kathrine
Bludd, Ellen Kathrine ellen.kathrine.bludd@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Publisert: 23.02.21 12:30 Oppdatert: 24.02.21 12:50
Arktis Klima Naturvitenskap

Ved å sammenstille resultater fra sporingsstudier av de fleste marine pattedyrartene i havområdene rundt Svalbard, har en forskergruppe nå dannet seg en svært god oversikt over hvor dyr flest befinner seg. Forskerne benytter uttrykket «hotspots» for å beskrive de områdene som brukes mest.

Det er i disse områdene at mange av de marine pattedyrene skaffer seg mat, parer seg, vokser opp og hviler. For å kunne overleve er dyrene helt avhengige av slike «hotspots». Disse områdene er samtidig ofte «hotspots» også for sjøfugler, og dyr lavere nede i næringskjeden.

Les også: UiT-forskere har fulgt bevegelsene til over 4000 marine dyr i Antarktis

God oversikt

– Dette er et svært omfattende datamateriale som er satt sammen og viser på en utmerket måte hvordan de ulike dyrene fordeler seg, både i overlappende og ulike områder gjennom et år. Ved å sette sammen mange dataserier gir det oss helt unike data om viktige og sårbare områder for disse pattedyrene, sier professor Audun Rikardsen ved UiT. Han inngår i den bredt sammensatte internasjonale forskergruppen sammen med kolleger fra blant annet Norsk Polarinstitutt, Havforskningsinstituttet og UiT Norges arktiske universitet.

Artene som er studert er ringsel, storkobbe, steinkobbe, grønlandssel, hvalross, klappmyss, isbjørn, narhval, grønlandshval, knølhval, hvithval, finnhval og blåhval. I perioden 2005-2018 ble til sammen 585 individer merket med satellittsendere. På den måten kunne forskerne få en svært god oversikt over hvor dyrene oppholder seg.

hval under vann
Knølhvalen er avhengig av store havområder i Arktis. Foto: Audun Rikardsen

Rikardsen sier at slike studier er viktig for å vurdere hvordan menneskelig aktivitet kan påvirke de ulike artene sett i sammenheng, også siden klimaendringene er spesielt merkbare i nettopp disse områdene. Han mener det derfor er viktig at framtidige studier gjennomføres på tilsvarende måte; store datasett fra mange forskerteam kombineres, nettopp for bedre å kunne se sammenhengen mellom flere arter over store og viktige naturområder, og hvordan dette forandrer seg over tid.

storkobbe slippes fri fra et nett av to forskere
En storkobbe slippes fri. Den har blitt merket med en satellittsender og det er tatt ulike prøver som gir forskerne informasjon om blant annet bevegelsemønster. Foto: Kit Kovacs, Norsk Polarinstitutt.

Til nå har disse resultatene vært fragmentert i ulike publikasjoner, men nå er det altså publisert en studie som sammenstiller alle disse resultatene. I arbeidet har det blitt benyttet avansert teknologi- og analyseverktøy.

Studient gir grunnlag for å kunne gi klare råd til forvaltninga av disse havområdene rundt Svalbard.

Sentralt område

– Den marginale issonen av Grønlandshavet og det nordlige Barentshavet, farvannet rundt Svalbard og noen få kystnære områder på Nordøst-Grønland, ble identifisert som sentrale hotspots for marine pattedyr og områder med høy artsrikdom.

Det sier Christian Lydersen, seniorforsker ved Norsk Polarinstitutt ,og en av forfatterne av studien. Lydersen er også en av de sentrale forskerne i flere av feltstudiene som omtales.

– Denne artikkelen bør gi et godt grunnlag til de som bestemmer i forhold til hvilke områder som er viktige og dermed hjelpe forvaltningen til å kunne ta riktige beslutninger. Et annet aspekt er at iskantsonen som klart fremstår som en «hotspot», er et svært dynamisk område i forhold til hvor den er plassert til enhver tid. Det er noe forvaltningen må ta med i betraktningen når eventuelle regler eller tiltak skal gjennomføres, forklarer Lydersen.

hval som skytes med en pil som inneholder satellittsender
Slik kan forskerne spore hval. Fra et helikopter skytes et såkalt satelittmerke fast i spekket på en grønlandshval. Dette merket sender signaler til satellitter når hvalen er i overflaten og gir forskerne informasjon om hvor hvalen befinner seg. Foto: Nick Cobbing.

Mange trusler

Alt henger sammen med alt. Studien som er publisert beskriver en rekke trusler mot livet i arktiske havområder.

Klimaendringene er mest merkbare i Arktis. Målinger viser at det ikke er noen andre områder på jorda der økninga i temperatur er større.

Varmere hav og vinder gjør at det blir stadig mindre havis. For en rekke av artene som omtales i studien er dette katastrofalt. Eksempelvis er ringselen helt avhengig av havis, det er der den føder og aler opp sitt avkom. Forsvinner denne arten, får isbjørnen problemer med å finne mat. Ringselene er den viktigste byttedyrarten for isbjørnen, og kanskje var det den som opprinnelig fikk de første brunbjørnene til å ta havisen i bruk, og som gjorde at isbjørnen oppsto som art.

– Uten ringsel, og i alle fall uten sjøis, går isbjørnen er usikker framtid i møte. Samtidig er isbjørnen i vår del av Arktis også avhengig av land, dette fordi den trenger snøhuler hvor den føder unger på vinteren. Dette gjør at Svalbard med sine gode hiområder er et «hotspot» for arten, samtidig som den finner det meste av maten sin langs iskanten, forteller isbjørnforsker ved Norsk Polarinstitutt, Jon Aars.

sel med radiosender på ryggen
Ringsel med sender limt på pelsen. Denne registrerer dykkedata, måler saltholdighet og temperatur og hvor selen befinner seg. Denne informasjonen sendes via satellitter til forskerne. Senderen faller av i forbindelse med selens årlige hårfelling. Foto: Kit Kovacs, Norsk Polarinstitutt

Menneskelig påvirkning

Menneskelig industriell virksomhet, som skipsfart, olje- og gassutvinning, leting og utvinning av mineraler på havbunnen, turisme og fiskeri er de andre store truslene for marine pattedyr i Arktis.

– På Svalbard er de høye nivåene av en del menneskeskapte miljøgifter hos flere av pattedyrartene, en mulig trussel. Disse når Arktis gjennom havstrømmer og luftstrømmer, særlig fra industrielle områder i Europa, avslutter Jon Aars.

Les forskningsartikkelen her: Marine mammal hotspots in the Greenland and Barents Seas

Om prosjektet:

Studien er utført av en gruppe internasjonale forskere og er finansiert av Norges forskningsråd, Norsk Polarinstitutt, Framsenteret, Norsk-russisk havmiljøsamarbeid, Bureau of Mineral and Petroleum (Nuuk, Grønland), det danske miljødepartementet og institutt for naturressurser i Grønland.

Forskerkontakter:

UiT Norges arktiske universitet: Audun Rikardsen

Havforskningsinstituttet: Martin Biuw

Norsk Polarinstitutt: Christian Lydersen

Les også: Hvaler og mennesker i konflikt langs norskekysten

Bludd, Ellen Kathrine ellen.kathrine.bludd@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Vi anbefaler