UiT-forskere med i ny Nature-studie som har fulgt bevegelsene til over 4000 unike dyr


De marine rovdyrene som forskerne har fulgt kan vise vei til viktige økologiske områder i Antarktis.

forsker og sel på isen
Professor Erling S. Nordøy er en av forskerne bak Nature-studien. Her på feltarbeid i Antarktis med en Weddel-sel merket med satellittsender. Foto: Arnoldus Schytte Blix

Den ferske Nature-studien har funnet såkalte «hotspots», eller mye brukte områder, for antarktiske arter. 17 ulike marine pattedyr- og fuglearter er inkludert i prosjektet. 

– Ved å studere toppredatorene, de rovdyrene som ikke blir spist av andre rovdyr, så omfavner man hele det antarktiske økosystemet, forteller professor Erling Nordøy ved Institutt for arktisk og marin biologi. 

Sammen med professor emeritus Arnoldus Schytte Blix, har Nordøy bidratt til denne forskningen som kan være avgjørende for hvor man oppretter viktige marine verneområder som bør bevares for fremtiden.

Les Nature-artikkelen her: Tracking of marine predators to protect Southern Ocean ecosystems 

Har fulgt 4000 dyr

– Dette er første gang data sammenstilles for så mange marine pattedyr- og fuglearter, sier Nordøy.

Med i studien er data for over 4000 enkeltindivider som har blitt fulgt over lengre tid ved hjelp av satellitt-telemetri.

– Dette er veldig stort, jeg tror ikke det fins noen studie der man har fulgt så mange dyr, forteller professoren.

Nordøy sier at man har en spesiell mulighet i Antarktis.

– Her er et fint vitenskapelig miljø for deling av data internasjonalt, noe som har resultert i denne studien.

Ved hjelp av ny teknologi kan man altså identifisere områder med spesiell økologisk betydning. I disse områdene finner dyrene næring. Overflatetemperaturen, vind og drivis bestemmer om områdene blir spesielt næringsrike. 

Sel-pionerer

– Professor Arnoldus Schytte Blix og jeg var i Antarktis i 1993, 1997 og 2001, i forbindelse med det Norske Antarktis-programmet. Til sammen tilbragte vi omtrent seks måneder der, på lange tokt, sier professor Nordøy.

to forskere so fanger sel på isen med nett
Arnoldus Schytte Blix og Erling Nordøy var noen av de første som studerte sel i Antarktis. Foto: privat

Han forteller at formålet med toktene var å sette satellittsendere på de viktigste selartene vi finner i drivisen i Sørishavet, følge deres vandringsmønster og studere dykkeadferden.

– Den selarten vi har mest data på er Crabeater-sel, og det er også den selarten som er inkludert i Nature-studien, sier professoren.

Men forskerne har også hatt satellittsendere på både Ross-sel, Weddell-sel og leopardsel. 

Området der vi studerte disse selene var i Weddellhavet og i drivisen utenfor Dronning Maud Land. Ifølge Nordøy, var han og Blix noen av de første i verden som studerte sel ved hjelp av satellitt-telemetri i Antarktis. 

Klimaendring kan endre Antarktis 

– Spørsmålet i fremtiden blir hvordan klima vil påvirke disse områdene og om mennesker vil begynne å utnytte ressursene mer i Sørishavet, mener Nordøy.

Sørishavet inneholder mye krill, det er dette som danner grunnlaget for næringskjeden i Antarktis.

– Foreløpig er det mye urørt farvann i Antarktis. Men ettersom vi ser økt press på jordbruk på land, og fiskeressursene ellers på kloden kan det bli mer aktuelt å utnytte fisk, og spesielt krill, i Sørishavet, forteller Erling Nordøy. 

– Studien vår viser hvilke områder som da er spesielt viktig å verne om, der det er spesielt gode vekstforhold for biomasse. Områdene vi har pekt ut er spesielt verneverdige og bør beskyttes mot ressursutnyttelse. Det er viktig for dyrelivet og for hele økosystemet, sier professoren. 

Avlyst på grunn av koronavirus

Erling Nordøy skulle egentlig reise til Vestisen sammen med kolleger og studenter den 17. mars, men ble stoppet av koronaviruset, da alle UiT-tokt ble avlyst.

studenter på tokt
Erling Nordøy drar til Vestisen hvert år med studenter i forbindelse med kurset Arktisk biologi. Arkivfoto: Erling Nordøy

– Vi drar til Vestisen hvert år for å avholde feltkurs i Bio-2310 Arktisk biologi, samt samle inn data til mange forskningsprosjekter som omhandler grønlandssel og klappmyss, forteller Nordøy.

Det er mange tillatelser som må på plass for å få lov til å forske på sel i grønlandsk farvann, så Nordøy starter planleggingen av toktet allerede et halvt år i forveien. 

– Vi planla å samle inn data til sju ulike prosjekter på både grønlandssel og klappmyss, sier Nordøy.

Tre masterstudenter og en PhD-student skulle gjennomføre sitt feltarbeid på dette toktet. Og 19 bachelorstudenter fra ulike land skulle få oppleve Arktis på nært hold.  

På Twitter   #norgesarktiske