UiT utdanner VVS-ingeniører

18.11.20 Tomas Rolland

Behovet for ingeniører innen varme-, ventilasjons- og sanitærteknikk (VVS) er stort, og nord for Trondheim er det bare UiT Norges arktiske universitet som driver slik utdanning. Våren 2021 er de første VVS-ingeniørene klare for arbeidsmarkedet.

Teknisk rom
Alle moderne bygg har skjulte rom fulle av teknikk som skal sikre oss et behagelig inneklima. Foto: Christian Halvorsen, UiT

– Produktene av VVS-ingeniørens arbeid omgir oss overalt, men er ikke alltid så lett å få øye på, men det er VVS-ingeniørene som planlegger og designer de virkelig store tekniske systemene i moderne bygg. Dette er kompliserte rørsystemer som er skjult i vegger, golv og tak, og i store maskinrom, sier Tor Schive, instituttleder ved Institutt for automasjon og prosessteknologi ved UiT Norges arktiske universitet.

Du tenker kanskje ikke mye over det i det daglige, men hvis du ser deg rundt i et kontorbygg, vil du kanskje oppdage noen anonyme luftinntak og noen radiatorer. Hvis du går rundt i bygget vil du finne noen tekniske rom som du ikke får tilgang til, og kanskje det er noen varmevekslere som er montert på taket. Det er vann i springen og i toalettet. Alt sammen er produkter av VVS-ingeniørens arbeid og både prosjektering, bygging og drift og vedlikehold av slike systemer krever mye kompetanse.

Nytt studietilbud fra 2017

Det nye studietilbudet ble etablert i 2017 og har delvis sin opprinnelse fra studiet i prosessingeniør. Siden dette studiet er rettet mot olje- og gassindustrien er det relativt utsatt for svingninger i markedet, og Schive så derfor over tid at en del av de ferdigutdannede prosessingeniørene gikk over til byggebransjen og begynte å jobbe med VVS.

– Vi har sett at mange prosessingeniører i dag jobber med prosjektering av ventilasjonsanlegg, kjøleanlegg og energiberegninger i rådgivende ingeniørfirma. Dessuten har Troms og Finnmark, med Tromsø i spissen, en stor byggebransje og flere store rådgivningskontorer, sier Schive.

Miljøportrett av Tor Schive
– Produktene av VVS-ingeniørens arbeid omgir oss overalt, men er ikke alltid så lett å få øye på, sier Tor Schive, instituttleder ved Institutt for automasjon og prosessteknologi ved UiT Norges arktiske universitet. Foto: Christian Halvorsen, UiT

Samarbeider med bransjen


I følge Schive er det bare ingeniørutdanning innen VVS i tre byer i landet: Oslo, Trondheim og Tromsø. Han har vært opptatt av å knytte tettere bånd til arbeidslivet i regionen.

– Byggebransjen og de rådgivende ingeniørkontorene i Tromsø har vært veldig positive til etableringen av VVS-studiet, og vi har et godt samarbeid med for eksempel Sweco, GK, Cowi, Åge Nilsen og teknisk avdeling ved UNN. Vi tror at studentene har gode karrieremuligheter i regionen, sier Schive.

Selv om bransjen gjerne vil ha gryteklare ingeniører, så opplever Schive at entreprenørene viser interesse for tettere samarbeid for å gjøre utdanningen så nyttig som mulig.

Ukjente muligheter

– Det er vanskelig å få tak i kompetanse, både på ingeniør- og rådgiversiden. Vi ser at det er veldig få studenter som vet om mulighetene, hvilke bedrifter som finnes og hva disse gjør, sier Thomas Lavold. Han er avdelingsleder for entrepriseprosjektene i entreprenørfirmaet GK i Troms og Finnmark, og er selv utdannet prosessingeniør fra UiT.

For å engasjere VVS-studentene inviterte han nylig til befaring på et av de nyeste byggene på UiT sin campus i Breivika i Tromsø, MH2-bygget. Dette er et nytt medisin- og helsefagbygg som ble åpnet høsten 2018, hvor GK hadde ansvaret for utførelsen av VVS-anlegget.

Befaring
Fra befaringen i det "nye" MH2-bygget på campus Breivika i Tromsø. Foto: Thomas Lavold

Hensikten var å inspirere de kommende ingeniørene til å se mulighetene som ligger i markedet allerede.

– GK er en bedrift som ønsker å bidra til rekruttering til bransjen, da er det greit å få vise frem til studentene hva som gjøres og hva som skal til for å drifte de byggene vi har, sier Lavold.

Viktig med spissing

Selv om alle ingeniørstudier generelt springer ut fra det samme grunnlaget i tekniske fag og legger vekt på å utdanne problemløsere, så tror Lavold at VVS-utdannelsen kan tjene på å dykke enda lenger ned i faget og spesialere seg.

– Jeg tror det er viktig å spisse utdannelsen enda mer for å gjøre den så relevant som mulig for oss i bransjen, sier Lavold.
Som et konkret bidrag tror Lavold for eksempel det kan være mye å hente på at UiT jobber tettere sammen med VVS-bransjen i utarbeidelse av studentoppgaver.

Verdifullt bidrag til bransjen

Dette inntrykket deles av Sofie Ness. Hun er også utdannet prosessingeniør fra UiT og jobber i dag som prosjektingeniør hos en av Nord-Norges største rørleggerbedrifter, Åge Nilsen AS.

Portrett Ness
Sofie Ness Foto: Privat

– Jeg tenker at for eksempel i forbindelse med oppgaveskriving, så er det mulighet for å få et tettere samarbeid. Det er ikke alltid vi klarer å se hva studentene kan, men hvis UiT er flink å poengtere hva studentene kan bidra med, så kan vi være med å styre de inn mot reelle problemstillinger vi har, sier Ness.

Ness mener den kompetansen VVS-studentene tar med seg gjennom studiene kan være et verdifullt bidrag til bransjen.

– Har du den tekniske bakgrunnen, så har du en god bagasje med deg. Det vil være en verdifull kompetanse for å komme inn som prosjektleder på vårt fagområde. Som VVS-ingeniør vil du jo ha en bedre forståelse for det vi bygger og hvordan ting fungerer. Og det er en klar fordel i forbindelse med kalkulasjoner og endringshåndtering i prosjekter, forklarer Ness.

Hun beskriver en arbeidshverdag med både faglige og merkantile utfordringer.

– Hverdagene er bredt sammensatt og består av generell problemløsing, vi jobber for eksempel med kontroll og balansering av anlegg, prosjektledelse, vi planlegger bruk av ressurser og framdrift, for å nevne noe.

– I tillegg er kommunikasjon utrolig viktig – både å evne å kommunisere fag og å sørge for godt samarbeid, og samtidig være tydelig med hensyn til hva som inngår i kontrakten. Dette med kontraktsforståelse er både nyttig og spennende, sier Ness.

På Twitter   #norgesarktiske