– Vi trenger gode løsninger


UiT-rektor Anne Husebekk og universitetsdirektør Jørgen Fossland diskuterte denne uka flere viktige problemstillinger med 13 stortingspolitikere fra Nordland og Troms og Finnmark.

På grunn av koronasituasjonen foregikk møtet mellom Anne Husebekk og Jørgen Fossland og stortingspolitikerne fredag denne uka elektronisk, via Skype. Blant politikerne var Martin Henriksen (nederst t.v.) og Kent Gudmundsen.
På grunn av koronasituasjonen foregikk møtet mellom Anne Husebekk og Jørgen Fossland og stortingspolitikerne fredag denne uka elektronisk, via Skype. Blant politikerne var Martin Henriksen (nederst t.v.) og Kent Gudmundsen. Foto: skjermdump

– Vi trenger gode løsninger og hjelp fra sentrale politikere for å møte flere av utfordringene vi står overfor, sier Anne Husebekk.

Disse sakene ble diskutert

  • Nytt museumsbygg i sentrum
  • Rettsgenetisk senter
  • Områdegjennomgangen i UH-sektoren
  • AKM-bygget
  • Flytting av Norsk Romsenter til Tromsø
  • Nytt forskningsfartøy

Fredag hadde hun og universitetsdirektør Jørgen Fossland møte med 13 stortingspolitikere fra Nord-Norge der de drøftet ulike problemstillinger UiT står overfor i tida som kommer. Møtet skulle egentlig vært holdt i Oslo, men på grunn av koronasituasjonen ble det gjennomført som Skype-møte, med Kent Gudmundsen (H) fra Utdannings- og forskningskomiteen som initiativtaker og møteleder. Han mener elektroniske møter kan være veien å gå for å få til tettere dialog i framtiden. 

– Det er enklere å få til på denne måten, så det ønsker vi velkommen. Akkurat nå står vi i en ekstraordinær situasjon og i en felles dugnad der vi må gjøre hverandre gode og må stå sammen, sier Gudmundsen. 

– En uholdbar situasjon

Et av temaene som ble diskutert var bygging av et nytt universitetsmuseum i Tromsø sentrum. Statsbygg forhandler nå på vegne av UiT og Kunnskapsdepartementet om kjøp av en tomt, og det er lagt opp til at UiT skal legge ut for kjøpet og få kompensasjon i forbindelse med endelig byggebevilgning.

Les også: Henning Larsen Architects skal utvikle nytt museum i Tromsø

Regjeringen har tildelt prosjekteringsmidler, men så langt ikke behandlet byggebevilgning.

– Vi er bekymret for at det kan oppstå en situasjon der reguleringsplanen godkjennes av Tromsø kommune med det vilkåret at det bygges et nytt museum, at UiT kjøper tomten, men at Finansdepartementet i ettertid sier nei til byggebevilging. Da blir vi sittende igjen med en tomt vi ikke kan bruke til formålet og heller ikke får kompensert utgiftene til. Det er en uholdbar situasjon, sier universitetsdirektør Jørgen Fossland. 

Tegningen viser hvordan det nye museet i sentrum kan bli seende ut.
Tegningen viser hvordan det nye museet i sentrum kan bli seende ut. Illustrasjon: Henning Larsen Architects

UiT har allerede en ferdigregulert tomt for museet på universitetsområdet i Breivika. Det var imidlertid regjeringen som, etter en politisk prosess, valgte bort dette alternativet til fordel for en tomt i Tromsø sentrum.

– Vi ser det derfor som helt avgjørende at det fra politisk hold arbeides aktivt for å sikre byggebevilgning til det nye museet, slik at det nevnte scenariet utelukkes, sier Husebekk.  

Skal dekke et nasjonalt behov

Et annet tema som ble tatt opp var Rettsgenetisk Senter (RGS), et offentlig DNA-analyselaboratorium ved UiT som blant annet er akkreditert for rettsgenetiske analyser. I juni 2018 vedtok Stortinget at regjeringen «så raskt som mulig» skulle legge til rette for at RGS kan utføre DNA-analyser for bruk i strafferettspleien. Analysene skal dekke 10–25 prosent av det nasjonale behovet. 

– Vi mener derfor at en rimelig oppfølging av Stortingets vedtak vil være at UiT får dekket kostnadene til å bygge opp senteret. I tildelingsbrevet for 2020 er UiT derimot bedt om å dekke hele oppbyggingen innenfor egen ramme, sier Fossland. 

Les også: Klare for å gjøre DNA-analyser for politiet

For å kunne overholde tidsplanen i satsningsforslaget, vil det være nødvendig å ansette seks personer i 2020 og ytterligere tre personer i de to påfølgende årene. Utgifter til drift og investering de kommende årene vil trolig komme på til sammen over 17,5 millioner kroner.  

– Det er positivt at vi har denne dialogen slik at vi får vite hva som er viktig for UiT og hva som er forventningene deres. Det er viktig at universitetet oppdaterer oss ved hver runde når budsjett og revidert budsjett skal diskuteres, sier Margunn Ebbesen (H) fra Næringskomiteen. 

UiT taper millioner

Illustrasjon av EISCAT 3D-anlegget som bygges i Skibotn.
Illustrasjon av EISCAT 3D-anlegget som bygges i Skibotn. Foto: UiT/EISCAT

Under møtet ble også situasjonen rundt Avdeling for komparativ medisin (AKM) drøftet, og Husebekk orienterte politikerne om ekstrakostnadene UiT påføres som følge av at Statsbygg er forsinket i byggingen av AKM.

– De økonomiske konsekvensene, og ikke minst situasjonen for forskere og ansatte, er svært bekymringsfull. De siste prognosene fra Statsbygg tilsier at deler av anlegget kan åpnes til sommeren, mens anlegget i sin helhet ikke vil være ferdig før tidligst til høsten. Selv med de best tenkelige prognosene vil UiT bli påført økonomiske utgifter på mellom 100 og 150 millioner, sier Husebekk. 

Hun tok også opp at hun mener Norsk romsenter bør flyttes til Tromsø, med utgangspunkt i at Nord-Norge utgjør tyngdepunktet innen romrelatert virksomhet og forskning i Norge. Sammen med Svalbard har landsdelen den største konsentrasjonen av infrastruktur innen feltet, der UiT er en av mange viktige aktører.

– Å legge Norsk romsenter til Tromsø vil bidra til å konsolidere den romrelaterte virksomheten i nord. Det vil forenkle kontakten og logistikken mellom de sentrale miljøene, og med om lag 40 arbeidsplasser vil en plassering i Tromsø også bidra til å styrke etterspørselen etter lokal kompetanse innen romfysikk, fjernmåling og romteknologi, sier Husebekk. 

Les også: Styrker romforskningen ved UiT

Det kom ingen lovnader fra noen av politikerne, men flere av dem ga uttrykk for at de setter pris på å bli orientert og ønsker en tettere dialog med UiT i framtida.

På Twitter   #norgesarktiske