Klare for å gjøre DNA-analyser for politiet
Rettsgenetisk senter gjør seg nå klare for å analysere Politiets DNA-prøver. Dette er en milepæl for senteret som nylig flyttet inn i helt nye lokaler. Flere vil bli ansatt for å kunne gjøre jobben Stortinget bestemt de skal gjøre.
Det var under Stortingets vårsesjon at saken ble løftet opp av politikere fra Troms med Cecilie Myrseth som pådriver. Det endte med at Stortinget vedtok at Rettsgenetisk senter ved UiT Norges arktiske universitet skal utføre DNA- og sporanalyser for politiet.
Tidligere har alle prøver fra hele landet blitt utført ved Oslo universitetssykehus. Også de fra Nord-Norge, til tross for at senteret er akkreditert til slike oppdrag. Politidirektoratet har nå fått i oppdrag å utrede hvordan Stortingets vedtak skal følges opp. Dette er en milepæl for fagmiljøet i Tromsø. Nesten ti år etter at senteret ble opprettet, får de det mandatet som senteret var tiltenkt.
– Dette er et veldig viktig vedtak for oss. Det har vært mye usikkerhet om hvorvidt senteret skulle gjøre DNA-analyser for politiet, men nå kan vi endelig ta fatt på denne oppgaven også. Til nå har vi hatt hovedfokus på undervisning og forskning , sier daglig leder for Rettsgenetisk senter, Thomas Berg.
Må øke antall ansatte
Stortinget har fastsatt at senteret skal utføre 10–25 prosent av alle analysene som politiet har behov for. Nylig flyttet senteret inn i nye lokaler i MH2, det nye medisinbygget ved UiT. 600 kvadratmeter har senteret fått til rådighet, og lokalene er designet med tanke på best mulig arbeidsbetingelser. Blant annet har det fem laboratorier for adekvat analysejobb. Alt ligger nå til rette for å øke kapasiteten i tråd med Stortingets vedtak. I dag jobber det seks ansatte på senteret, som fram til nå har konsentrert seg om undervisning, forskning og kompetansebygging innen rettsgenetikk.
– Vi er veldig fornøyde med de nye lokalene. De er toppmoderne og spesielt tilpasset den virksomheten vi skal gjøre. DNA-analyser er meget følsomme analyser og stiller store krav til analysefasiliteter. På sikt ser vi for oss at vi blir ca 10–15 personer ved senteret, sier Berg.
Forenkling for politiet
Avisa iTromsø skrev nylig om senterets virksomhet, og til avisa sier avsnittsleder for IKT og kriminalteknikk ved politiet, Trond Høydahl, at dette er positivt.
– Det vil bli enklere for oss å sende prøver til Tromsø. Det vil kunne føre til raskere etterforskning i en del saker, sier Høydahl til iTromsø.
Vedtaket innebærer at man må utvikle IKT-løsninger og rutiner som gjør at politiet og Kripos kan kommunisere med UiTs senter. Denne infrastrukturen er nødvendig for jobben.
– Vi håper at IKT-løsninger er på plass i løpet av året, og at vi kan svare ut de første DNA-prøvene for politiet tidlig i 2019, sier Berg.
Senteret har flere oppdragsgivere. Blant annet er det tenkt at det skal gjøre sædanalyser for overgrepsmottaket ved St. Olavs hospital. Senteret har også undervist jurister og advokater innen strafferett om tolking og mistolking av DNA-resultater i strafferetten.
