Slik kan vi hjelpe barn som sliter nå


– For barnas skyld, snakk med folk og vær litt mer sosiale. Det er mulig, selv innenfor "koronareglene", sier psykologiprofessorer. Her får du flere råd om hva vi alle kan gjøre for barna som har det ekstra vondt nå. 

Lite barn ser ut av vindu
Når barnehager og skoler er stengt, har sårbare barn det verst. Illustrasjonsfoto: Stine Holand/UiT

Vi har vel alle tenkt på dem de siste ukene, og kjent det stikke i hjertet: hvordan går det med dem, de sårbare barna, som ikke har det bra hjemme? Hvordan har de det nå som de må være hjemme hele døgnet? 

Sykehusene melder at de mangler barn de vanligvis får inn. Barn med uforklarlige blåmerker og sår. Barn som er utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt – og barnelegene er bekymret.

Bekymret er også barnepsykolog Charlotte Reedtz og psykologspesialist Catharina Elisabeth Arfwedson Wang, ved UiT Norges arktiske universitet.

De snakker om to grupper av barn vi må være oppmerksomme på. Den første er rett og slett alle barn.

– Hvis ting er tungt for voksne nå, så er det også tungt for ungene deres. Hvis voksne har bekymringer fordi de er permitterte og om økonomien, så er dette belastninger og bekymringer som ungene deler.

Det sier Charlotte Reedtz, som er professor i psykologi ved Regionalt Senter for Barn og Unge ved UiT. Hun har nettopp publisert en studie om barn som pårørende.

Ekstra sårbare

Den andre gruppa er barn som er sårbare fra før, og lever i familier med utfordringer. De har det enda vanskeligere nå.

– Ungene mangler nå den sosiale støtten de har utenom familien. Sosial støtte er den viktigste bufferen mot problemer vi kjenner til, sier Reedtz.

Denne støtten gis vanligvis av lærere, barnehagepersonell, venner, besteforeldre, øvrig familie, trenere og andre ledere av fritidsaktiviteter, som nå i stor grad er fraværende.

 Nå er det viktig at vi som har kapasitet og ressurser, tenker etter hva vi kan bidra med sosialt, sier Reedtz.

Slik kan du hjelpe barn:

Hun mener det kan bety uendelig mye for barn som har det tøft hjemme nå.

Tilby å avlaste med barna

– Spør hvordan folk har det, særlig dersom de er permitterte. Si at du har tenkt på dem, og hør hvordan det går. Tilby deg å avlaste med barna ei stund, oppfordrer hun.

– Så lenge folk er friske, og følger de generelle rådene, er det mulig å invitere barn – eller voksne man tror trenger det – på besøk, eller til en annen form for sosialt møte. Om man synes det er vanskelig å holde den anbefalte fysiske avstanden inne, så kan man invitere til en aktivitet ute, sier Reedtz.

Det trenger kanskje ikke være mer enn å leke gjemsel i hagen med nabobarna. Eller kan du invitere noen unger med på en tur?

Kommunene må ha tilbud

Hjelpetelefoner/chat

For voksne/foreldre: 

For barn/unge:

  • Alarmtelefonen for barn og unge: 116 111
  • Mental Helse: 116 123
  • Chat: sidetmedord.no
  • www.Ungsinn.uit.no
  • Hjertetelefonen i kommunen din (Tromsø: 907 21 195)

Catharina Wang, professor ved Institutt for psykologi ved UiT, vil ha kommunene på banen.

Hun mener regjeringen må være tydelig ovenfor kommunene om å få på plass et tilbud til sårbare barn.

– Foreldre trenger avlastningstilbud og barn trenger tilbud om sosial støtte. Kanskje man kan lage idébanker lokalt om hvordan vi kan løse dette? foreslår Wang.

Kanskje kan relevante tjenester i kommunene ta initiativ til å organisere en besøkstjeneste? Kan man starte grupper som drar på turer eller bedriver fysisk aktivitet som lar seg gjøre innenfor smittevernreglene? spør Wang.

En liten prat kan lette trykket

Det å snakke litt med noen, kan faktisk lette situasjonen til en som er kjenner på usikkerhet og angst, eller føler seg nedfor og deprimert.

Når det gjelder depresjoner og angst, så er isolasjon svært uheldignoe av det verste. Den deprimerte grubler og bekymrer seg mye, og isolasjon “fôrer” både angsten og depresjonen, forklarer Wang.

Deprimerte blir ofte selvfokuserte og klarer ikke å se barna, som lett blir påvirket av foreldrenes sinnstilstand.

– Det kan være så enkelt som å slå av en prat med naboen mens du måker snø, og få en liten samtale om hvordan de har det, forteller Wang. Hun er leder for Psykhjelpen, som er et lavterskeltilbud for barn, unge og småbarnsforeldre, og et samarbeid mellom Tromsø kommune og Institutt for psykologi ved UiT.

I denne tidligere UiT-nyhetssaken kan du lese mer om, og få råd om depresjon og psykiske problemer.

Meld deg som besøkshjem

Ett råd er ekstra viktig, ifølge både Reedtz og Wang:

Har du tenkt på det før, så er virkelig tida for å melde seg som besøkshjem eller fosterhjem, oppfordrer psykologene.

Det har nemlig vært en dramatisk nedgang i familier som melder seg til å bli foster- og besøkshjem de siste ukene, og behovet er enda større enn vanlig.

Råd til foreldre:

  • Snakk med noen
  • Husk at du ikke er alene: det er mange som har det tungt
  • Gå ut: få luft, beveg deg.
  • Ha rutiner i hverdagen
  • Søk på nettet etter avslapningsteknikker -og øvelser. Ta gjerne barna med.
  • Gjør noe hyggelig og lystbetont med barna, som du ikke har tid til ellers.
  • Kilder: Catharina E. A. Wang og Charlotte Reedtz, UiT.

Wang mener også kommunene må gå aktivt ut og oppfordre folk til å melde seg til dette.

Vises ikke hvem som sliter

Men hvordan skal vi vite hvilke barn som har det vondt?

Det er vanskelig, fordi det er ofte ikke synlig, ifølge Wang.

Mennesker med psykiske utfordringer fins i alle samfunnslag, også blant de som har fint hus og velkledde barn, sier Catharina Wang.

Derfor mener hun det er viktig at vi er åpne og spør mange rundt oss hvordan de har det; at man tør å snakke om at privatsituasjonen kan være vanskelig, og spesielt vanskelig i disse korona-tider.

Skoletilbudet uteblir

I utgangspunktet skulle jo sårbare barn få tilbud om skoleplass under koronatiltakene. Men tilbudet varierer veldig fra kommune til kommune, ifølge Reedtz.

– Det er et bemanningsspørsmål som ikke er så lett å få til når lærerne er opptatt med å få til digitale løsninger. Jeg hørte nettopp om et barn som fikk tilbud om fire timer på skolen i uka. Det blir ikke nok, mener Reedtz.

Skolene ligger tomme og stengte over hele landet. Det er verre for noen barn enn for andre. Foto: Jørn Berger-Nyvoll/UiT

– Omkostningene har ikke blitt vurdert

Charlotte Reedtz, professor i psykologi ved Regionalt senter for barn og unge ved UiT. Foto: UiT

– Skoler og barnehager er uten tvil spesielt viktig for sårbare barn. Hvis man snakker om hva samfunnet taper på dette, så er det disse barna som taper aller mest, slår Reedtz fast.

Er det egentlig forsvarlig i forhold til barna å stenge ned skoler og barnehager over lengre tid?

 Tiltak må avgjøres i en balansegang der man veier omkostningene mot fordelene. Jeg mener omkostningene ved dette tiltaket ikke har blitt vurdert og beregnet på forhånd. Jeg er veldig bekymret, avslutter Reedtz.

Trykket øker over tid

Hvor lenge kan vi være i denne situasjonen med stengte barnehager, skoler og arbeidsplasser?

-Vi vet at økt stress og usikkerhet er triggere på psykiske helseproblemer. Det er normalt å kjenne på angst eller uro. Men jo lenger en usikker livssituasjon varer, jo større blir trykket, sier Catharina Wang.

Hun mener det er de ressurssterke som lettest klarer å omstille seg til en ny tilværelse.

Slike endringer rammer de med sosioøkonomiske utfordringer hardest. De som har mindre å “gå på” fra før av. Slik vil forskjellen mellom fattige og rike kunne øke enda mer, mener Wang.

Catharina E. Arfwedson Wang, psykologspesialist ved Institutt for psykologi, UiT. Foto: UiT

Samtidig kan det kanskje være en trøst for mange nå at det er flere som sliter, og at man forhåpentligvis hjelper hverandre mer enn vanlig? Kanskje man føler seg mindre alene med problemene da? undrer Wang.

Men i verste fall kan situasjonen gi barn store psykiske og fysiske skader, som følge av omsorgssvikt, overgrep og vold. Også voksne kan skade hverandre mer nå, både psykisk og fysisk.

– Ikke hold sosial avstand

Nå som vi går inn i “den stille uke”, kan disse stille dagene bli uutholdelige for enkelte barn.

– Ta kontakt, spør, inviter, og vær sammen med andre! Det går fint i små grupper, og dersom man følger helserådene. Vi skal holde fysisk, ikke sosial avstand. Den forskjellen er veldig viktig, konkluderer de to psykologiprofessorene. 

Råd fra helsemyndighetene om korona og sosialt samvær

  • Ifølge Folkehelseinstituttet har friske mennesker som ikke er i risikogruppa eller i karantene, lov til møtes i “mindre grupper “– så lenge man holder fysisk avstand og følger de generelle hygienerådene. Man har lov til å ha besøk, men av få personer av gangen.
  • Ifølge Helsedirektoratet bør man ikke være mer enn fem personer samlet i gruppe. Dette gjelder ikke personer som lever sammen til vanlig. Når man er sammen med andre bør man holde en fysisk avstand på minst 2 meter.

Kilder: fhi.no, helsedirektoratet.no.

På Twitter   #norgesarktiske