Syke er mer deprimerte enn før
Den fysiske helsen vår påvirker hvordan vi føler oss. Kanskje ikke så uventet, men det som er overraskende er at disse tallene ser helt annerledes ut i dag enn i 1994.
– Måten sykdom påvirker oss på er i endring, forteller professor Geir Lorem ved Institutt for helse og omsorgsfag.
– Det er naturlig at vi reagerer på det å bli fysisk syk, men vi kan se på hvordan den mentale helsen påvirker den fysiske helsen vår i stadig større grad. Det gir grunn til uro fordi vi lever lengre også med mer komobid sykdom, sier han.
Komobid sykdom er når man blir rammet av flere sykdommer samtidig.
Uvanlig samarbeid
Sammen med kolleger fra forskjellige fagmiljø har han tolket tall fra Tromsøundersøkelsen for å se i hvor stor grad den psykiske helsen vår blir påvirket av den fysiske helsen.
Hva har egentlig en medisinsk-filosof, en kardiolog, en fysioterapeut og en psykolog til felles? I løpet av en vanlig arbeidsdag har disse yrkene ikke så mye med hverandre å gjøre, men når de slår hodene sammen kan det komme mye fornuftig ut av det. Lorem er ikke i tvil om at det uvanlige samarbeidet førte til å de så ting som ellers kanskje ville blitt oversett.
Resultatet for denne forskningsgruppa var et overraskende funn, og en artikkel publisert i Britisk Medical Journal Open (BMJ Open). Den fysiske helsa påvirker nemlig psyken vår i stadig større grad, og det er ingen tvil om tallene.
– Vi hadde ikke forventet at vi kunne måle dette så tydelig, forteller Lorem.
Sårbarhet
Men hva er det som har forandret seg? Hvorfor blir vi mer deprimerte av å være syke i dag enn vi ble på begynnelsen av 90-tallet?
– Det er noe som skjer med sårbarheten vår, sier Lorem.
– Fysisk sykdom påvirker oss i mye større grad nå enn før. Vi har høyere forventninger til oss selv, og det blir så tydelig når jevnaldrende er friske, og kontrastene mellom oss og dem blir så store, mener han.
Tromsøundersøkelsen viser at vi blir stadig sunnere. Vi røyker mindre, spiser mer grønnsaker og er mer opptatt av helse. Likevel er det svært mange som blir rammet av sykdom når de blir eldre.
Sosiale media flommer over av spreke pensjonister, og kanskje ser man for seg at man selv også skal ha en sunn og aktiv pensjonisttilværelse. Planene for resten av livet er kanskje mange, og når sykdommen plutselig rammer blir man brått klar over at tilværelsen ikke kommer til å bli som forventet likevel.
Lorem tror at folk kanskje forventet helseplager i større grad før, og derfor ikke reagerte like sterkt på å vite at de hadde blitt syke. I tillegg levde man kortere med alvorlig sykdom for bare få år siden.
Store forskjeller
Men det er store forskjeller på hvordan vi reagerer på helsemessige utfordringer.
– Forskjellige folk kan oppleve sin egen helse helt forskjellig til tross for at de rent objektive symptomene er de samme, sier han.
Og det er liten tvil om at hvordan vi reagerer på sykdom har mye å si. En stor studie fra Harvard University i USA viste nettopp at det var nesten 30 prosent mindre sannsynlighet for at optimistiske kvinner skulle dø av sykdommer som kreft, hjertesykdom, slag eller luftveissykdommer som sine mer pessimistiske medsøstre. Kvinnene ble fulgt over en åtteårsperiode.
Skattkiste
Dataene til denne studien har blitt samlet inn over langt flere år enn den amerikanske studien, og består av tall som er hentet inn fra Tromsøundersøkelsen. Mer enn 45 000 personer har bidratt til en eller flere runder av Tromsøundersøkelsen, som har pågått siden 1974.
– Denne undersøkelsen er en skattkiste, mener han. Dette er en massiv dugnad fra Tromsøs befolkning, og fordi så mange har stilt opp er det mulig for oss å se på hvordan helsen påvirkes over tid.
Psykisk helse like viktig som fysisk helse
– Det å bli syk påvirker ikke bare kroppen vår. Mennesket som art har ikke endret seg på knappe 30 år, så det er ikke dette som er forklaringen på hvorfor vi reagerer annerledes enn tidligere. Mennesket er mer enn fysikk, dette trenger økt fokus i helsevesenet, mener Lorem.
Det er mye man kan gjøre for å bli sunnere, men den mentale helsa kan man ikke like lett forandre på.
– Mange klarer å slutte å røyke, men man kan ikke uten videre slutte å være deprimert. Det er likevel mye som forebygger. For eksempel god mosjon, sosiale aktiviteter og mestring av kriser. Undersøkelsen viser hvor viktig det er å ikke glemme den mentale helsen når fysisk sykdom rammer oss, mener Lorem.
Ønsker større fokus på psykisk helse
Det er mulig at forandringene på hvordan vi reagerer på sykdom kom parallelt med økt effektivisering i helsevesenet, og mindre tid satt av til hver enkelt pasient. I dag er pasientene i mye større grad overlatt til seg selv enn tidligere. Lorem er ikke i tvil om at noe må gjøres.
– Angst og depresjon er helt naturlige reaksjoner på utfordringene vi møter i livet. Det er naturlig å reagere når vi får dårlige nyheter, forteller han. Han mener det er en stor psykisk belastning å bli syk, og at det burde være selvsagt at man får hjelp for å takle denne belastningen.
– Vi er ikke maskiner. Det må bli større bevissthet rundt psykisk helse, og det må bli økt fokus på at dette skal inngå i den fysiske behandlingen.
Les også: Hva har vi lært om tromsøværingen?
Les også: Tromsøværingen har fått lavere blodtrykk
Les også: Godt humør minsker faren for blodpropp
