Hvorfor er det så vanskelig å forutsi fjellskred?
Artikkelen er hentet fra Labyrint nr. 3 2015
 |
| FORSKEREN SVARER: Steffen Bergh, professor i berggrunnsgeologi ved Institutt for geologi, UiT. Har i flere år vært involvert i undersøkelser av skredutsatte fjell i Nord-Norge. Han analyserer blant annet strukturmønstre i fjellet for å finne årsaker og mekanismer for skredutløsning. Foto: Randi Solhaug |
Med jevne mellomrom hører vi at faren for fjellskred er overhengende enkelte steder, og folk evakueres. Like etterpå har fjellet stabilisert seg og folk får flytte tilbake. Hvorfor raser det ikke ut?
Professor Steffen Bergh svarer på de vanligste spørsmålene om fjellskred:
– Hva er fjellskred?
– Vi skiller mellom steinsprang: små deler av fjellet som faller eller ruller ned – slike går nærmest daglig i Norge, steinskred: mindre omfattende skred som går et par ganger i året, og fjellskred: som er langt større enn de to første. Fjellskred inntreffer når en større del av et ustabilt fjellparti raser ut, og har vanligvis et volum på over 100 000 kubikkmeter. Det kan imidlertid bli opp til millioner av kubikkmeter stort. Det har potensial til å ødelegge bosetning og infrastruktur i store områder rundt skredstedet.
– Hvordan vet forskere hvilke fjell som er mest rasutsatt?
– Troms, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane er de fylkene i landet med mest ustabile fjellmasser. En av grunnene er at fjellene i disse områdene inneholder svakhetssoner (forkastninger og sprekker) som ble dannet for mange millioner år tilbake i tid da Skandinavia og Grønland hang sammen.
Fordi jordskorpa er i stadig bevegelse begynte de to landmassene å drive fra hverandre, og Atlanterhavet ble til i mellom dem. På begge sider av bruddet oppsto det forskyvninger av bergarter i jordskorpa, altså forkastninger. Opprinnelig var de under havnivå, men i løpet av kun noen få millioner år hevet landet seg om lag sju-åtte kilometer. I geologisk tid er dette svært raskt.
I Norge finner vi forkastningene blant annet i fjellområdene i Lyngen i Troms, og på Mørekysten. Og det er altså i disse forkastningsområdene at vi finner de mest rasutsatte fjellene. Ifølge Norges geologiske undersøkelse (NGU), er det om lag 103 ustabile fjellsteder i Troms.
– Hvorfor raser fjell ut?
– Erosjon er en helt naturlig, geologisk prosess. Alle fjell forvitrer og eroderes, sakte men sikkert. Det tar riktignok flere millioner år, men alt kommer til slutt til å rase ut. Det tar cirka 100 millioner år å erodere en fjellkjede, for eksempel Himalayafjellene i dag - om det da ikke skjer en ny landheving. Det kan selvfølgelig skje, for landmassene hever og senker til stadighet over geologisk tid.
I geologisk tidsregning er menneskets eksistens bare for et knappenålshode å regne. Derfor kan vi ikke selv observere noen store endringer i løpet av vår levetid. I løpet av 1000 år ville vi derimot sett en endring, og i løpet av 100.000 år ville vi sett en enda større endring.
|
3 fakta: * Skred i fast fjell har forårsaket mer enn 250 dødsfall i Norge i det 20. århundre. * Et fjellskred kan kreve 20-200 menneskeliv. * I 2010 var det identifisert mer enn 260 ustabile fjellsider i Norge. |
– Hva er det som kan utløse fjellskred?
– Det finnes flere utløsende faktorer. Kombinasjonen av bratte fjellsider og soner med svakheter i bergartene er en viktig forutsetning for at det kan utløses fjellskred.
Andre vanlige faktorer er økt bergtrykk, frostsprengning og jordskjelv. Nedbør fører til økt vanntrykk i for eksempel sprekker av ulik lengde og bredde som har oppstått over mange år, og disse fylles med vann når det regner.
Mye regn kan også føre til at sprekkene blir større, og hvis fjellet er porøst kan det over tid graves ut store grotter. Bergtypen spiller her en veldig stor rolle, for noen mineraler og bindinger brytes lettere ned enn andre. Leirskifer, kalkstein og marmor gir for eksempel mye lettere etter enn granitt. Så det kommer an på hvilken sammensetning av bergarter fjellet har.
Om vinteren når vann fryser til is, kan vannfylte sprekker utvide seg med cirka ti prosent. Det påvirker naturligvis bergarten ytterligere, og sprekken i fjellet blir enda større. Pågår dette år etter år, så kan sprekken utvide seg så mye at spenningene i fjellet overstiger den muligheten det har for å stabilisere seg. I tillegg vil stor vertikal hellingsgrad (bratthet) og tyngdekraften medvirke til at et allerede svakt og ustabilt fjell raser ut. Med andre ord vil tyngdekraften virke mindre på en fjellskrent som står inntil fjellet, i motsetning til en skrent som heller bort fra fjellet. (Saken fortsetter under bildet)
 |
| Oksfjellet i Kåfjord kommune i Troms. Merk sprekkene i berggrunnen i områdene bak de ustabile skredmassene. Foto: Steffen Bergh |
– Når er det størst fare for fjellskred?
– Ettersom isen i fjellsprekkene tiner om våren, er dette også den tida på året med størst risiko for fjellskred.
– Jevnlig hører vi at det er overhengende fare for at fjellsider raser ut, men så skjer det ikke noe likevel. Hvordan kan fjellet stabilisere seg?
– Noen rasutsatte fjell overvåkes hele tiden. Vi kan måle at fjellsprekker utvider seg, og av og til kan det være mye vertikal bevegelse på relativt kort tid. I Oksfjellet i Troms er det tidligere i år målt stor aktivitet – opp mot 15 centimeter i døgnet, noe som er svært mye. Men i den siste tiden har bevegelsene avtatt til mindre enn tre-fire centimeter.
Andre steder i Troms, blant annet i Nordnesfjellet øst for Lyngen, finnes aktive sprekker opp til 20-25 meter dype, hvor det for eksempel er målt en utvidelse på mange centimeter de siste årene.
Til tross for dette kan ingen geologer med sikkerhet fastslå når et fjellskred inntreffer her. Det er for mange faktorer som spiller inn, som strukturene i fjellet. Vannet som fyller fjellsprekkene kan for eksempel ta en annen vei enn man trodde, og sprekkene hvor vannet sirkulerer kan avta inne i fjellet. Dermed vil fjellet etter hvert kunne stabilisere seg igjen.
I Nordnesfjellet er det boret flere hundre meter ned for å finne ut mer om sprekkene og andre mulige glideplan i berggrunnen, og det er funnet permanent is (altså permafrost) i de dypeste sprekkene. Om permafrosten tiner kan det medvirke til at fjellet lettere glir ut.
Men et fjell som tilsynelatende har stabilisert seg kan likevel rase ut i morgen av andre årsaker.
– Hvilke andre årsaker?
– Da snakker vi for eksempel jordskjelv. I Norge har vi også jordskjelv, selv om de ikke er like kraftfulle som andre steder på jorda. Men på slutten av siste istid, for cirka 10 000 år siden, hadde man muligens kraftigere jordskjelv enn i dag fordi den store ismassen smeltet vekk og destabiliserte jordskorpa. Mange av de store fjellskredene i Norge er datert til denne tida.
|
Tre typer skred: Etter størrelse skiller man mellom steinsprang, steinskred og fjellskred. Størrelsen har veldig mye å si for hvor store skadene kan bli.
STEINSPRANG: Kan forekomme fra alle typer fjellskråninger med helningsvinkel på mer enn 40 grader, og hvor det sitter løse steiner. Har et volum på under 100 kubikkmeter og forårsaker bare tilfeldige skader. Steinsprang går daglig i Norge. STEINSKRED: Forekommer i større fjellsider, fra 50 meters høyde og oppover, og hvor det finnes svake partier. Skredet omfatter mellom 100 og 100 000 kubikkmeter med stein, og disse kan forårsake store skader på bygninger og annen infrastruktur. Steinskred går flere ganger i året i Norge. FJELLSKRED: Forekommer kun i store fjellsider som har svakhetssoner i den geologiske strukturen. Fjellskred har et volum på over 100 000 til millioner av kubikkmeter, og har tidligere ført til noen av de verste naturkatastrofene vi kjenner til i Norge. En slik skredulykke skjer på få minutter og kan bevege seg flere kilometer før det stopper. I løpet av en 100-årsperiode vil Norge statistisk sett rammes av 2-3 fjellskred. Kilde: Norges geotekniske institutt (NGI) |
– Hvilke konsekvenser kan et fjellskred få for oss mennesker?
– Dersom for eksempel Nordnesfjellet raser ut i fjorden nedenfor, så vil det i verste fall kunne skape en opp til 50 meter høy flodbølge eller tsunami. Det er såpass stort at tettstedet Lyngseidet, som ligger på andre siden av fjorden, vil bli tatt av bølgen. Det kan få store konsekvenser for de som bor der.
Et lignende fjellskred inntraff i 1810 i Pollfjellet i Lyngen, noen få kilometer sørover fra det ustabile Nordnesfjellet på motsatt side av fjorden, med påfølgende flodbølge. Et nesten to kilometer bredt belte med steinmasser løsnet flere hundre meter oppe i fjellsida og raste i sjøen. 14 mennesker mistet livet.
– Er det noen grunn til å føle seg utrygg?
Jeg er ikke tilhenger av å lage hysteri rundt dette. Og folk som lever i rasutsatte områder har jo blitt vant til å leve der, selv under perioder med mye aktivitet i fjellene. Mange av beboerne ønsker jo bare å flytte tilbake når de evakueres. Selv er jeg heller aldri redd når jeg er ute i felten.
– Hva er det største skredet som har gått i Norge i moderne tid?
– I nyere tid er det fjellskred som styrter ned i fjorder og innsjøer som har forårsaket de største ulykkene i form av flodbølger, lik den man så i filmen Bølgen som nylig gikk på kino. Konkrete eksempler på det er fjellskredene i Loen og Tafjord. Til sammen krevde disse fjellskredulykkene 174 menneskeliv.
I Tafjordulykka falt Langhammeren ned fra 730 meters høyde midt på natta 7. April 1934. I voldsom kraft traff den fjorden under. Det forårsaket en flodbølge som var over 60 meter høy. Ikke lenge etter rammet den bygdene ved Tafjord. Noen steder slo bølgene mer enn 200 meter innover land. Alle hus i strandsonen ble fullstendig knust (kilde: GEO365.no).
I Loenulykkene skjedde det to ganger, første gang 15. januar 1905, og andre gang 13. september 1936. Begge gangene falt store berghammere ned i Lovatnet under og skapte store flodbølger som feide hus og uthus med sovende mennesker og dyr av gårde. De få som overlevde siste ulykke flyttet for godt. (Kilde: Store norske leksikon).
– Hvordan overvåkes farlige fjellparti?
– Det brukes i dag svært moderne måleutstyr for å overvåke rasutsatte fjell. Ved hjelp av høyoppløselige satellitt og bakkeradarmålinger, blant annet GPS-sendere og mottakere, kan man måle både vertikale og horisontale bevegelser i fjellet ned til millimeters nøyaktighet.
Det går an å skanne fjellsida og lage 3D-terrengmodeller som blant annet kan brukes til å kartlegge ustabile skredområder og bidra til å evaluere risikoen for skred. I tillegg finnes det for eksempel instrumenter som måler utvidelser av sprekker. Man kan også bore ned i fjellet for å finne ut mer om berggrunnens sammensetning og indre struktur.
Alle data som samles inn må bearbeides, analyseres og tolkes av teknikere og geologer. Først da kan man si noe om risikoen. Derfor kan vi heller ikke stole blindt på måleutstyret. Man må ha god kunnskap og de geologiske forholdene i ustabile fjellområder og om selve fjellstrukturen for å kunne svare på om et større fjellparti vil kunne rase ut eller ikke.
Derfor er det viktig å utdanne geologer med bred kompetanse som forstår berggrunnens indre struktur, og det er en slik grunnleggende utdannelse vi gir studentene ved UiT.
– Kan man ikke bare sprenge de løse delene bort?
Ja, det er det mange som spør om. Svaret er oftest nei, fordi det kan være risikabelt. Sprenger man bort én del av fjellet, kan det føre til en farlig kjedereaksjon som gjør at enda mer av de ustabile massene faller ut og aktiverer nye svakhetssoner i berggrunnen. Man risikerer faktisk å gjøre fjellet enda mer ustabilt.
Interessert i geologi? Les mer om våre studietilbud her!
