Når begynte nordmenn å feire jul?

10.12.14 Linn Sollied Madsen

Religionshistoriker Roald E. Kristiansen gir deg svaret på dette og flere andre spørsmål om norske juletradisjoner.

Artikkelen er hentet fra Labyrint nr. 3, 2013.

Englepynt på juletreet har en klar kristen bakgrunn, men det gjelder på langt nær alle juletradisjonene våre. Foto: Colourbox.com

Når begynte man å feire jul?

Jula var ikke blant kirkens tidligste fester. Trolig var fødselsdagsfeiringer et kontroversielt tema blant de tidlige kristne. Fødselsdager ble vanligvis ikke feiret av jøder, selv om Moseloven ikke hadde noe eksplisitt forbud. Fortsatt er der grupper, blant annet Jehovas vitner, som ikke feirer jul eller andre bursdager fordi man assosierer slikt med hedenskap.

Kirkelig julefeiring har trolig sin bakgrunn i Italia på slutten av 200-tallet som en «kristianisering» av den romerske midtvinterfesten Saturnalia til ære for guden Saturn. Festen hadde preg av karneval og ble blant annet feiret med gaver. På denne tiden befant kirken seg i en utsatt posisjon og ønsket ikke å ta del i hedenske fester.

I år 274 erklærte keiser Aurelian at 25. desember (juliansk kalender) skulle feires til ære for solguden Mithras. Kirken svarte seksti år senere med å legge Jesu fødsel til samme dag. Dermed kunne de feire den populære høytiden og ta i bruk den rike symbolikken knyttet til dagen uten å ta del i ritualer knyttet til avgudsdyrkelse.

Etter hvert som kirken fikk en mer fremtredende stilling i samfunnet et stykke ut på 300-tallet overtok julefeiringen mer og mer posisjonen som en sentral årlig festdag. Likevel har utvilsomt Saturnalia-festen satt dype spor etter seg også i den kristne julefeiringen.

Så Jesus ble ikke faktisk født på julaften?

Nei, og julaften er heller ikke dagen da man i dag feirer Jesu fødselsdag, som er 25. desember. Man vet at kirken har feiret Jesu fødsel på ulike tidspunkter.

Så tidlig som på 200-tallet ble Jesu fødsel noen steder feiret den 20. mai, andre feiret dagen den 19. eller 20. april og atter andre i begynnelsen av januar. At dagen i vår tid er lagt til 25. desember, henger mest sannsynlig sammen med at dagen skulle erstatte viktige romerske fester.

Når begynte nordmenn å feire jul?

På 1000-tallet da kristendommen for alvor ble introdusert i Norge, var den romerske skikken med å feire Jesu fødsel den 25. desember vel etablert og gjaldt derfor også i Norge. Tiden falt sammen med det nordiske jólablótet, en norrøn offerfest. Tidlig på 600-tallet hadde paven erklært at hedenske tradisjoner ikke skulle utryddes, men «kristianiseres», dvs. gradvis fylles med et nytt kristent innhold. Dette gjaldt også i Norge. Nå skulle det ikke feires til Odin og Tors ære, men til Kristi ære. Norrøne skikker som ølbrygging til jólablótet ble derfor beholdt, bare at nå skulle man drikke øl til ære for Kristus og Jomfru Maria.

Les også: Flest overgrep i jula

Hvordan feiret vi jul i Norge i før-kristen tid?

Den norrøne jula, jól eller jólablót, ble avholdt en gang mellom november og midten av januar. Vi vet ikke så mye om hva feiringen bestod av, men julefeiringa nevnes enkelte steder i norrøn litteratur. I Haraldskvadet av skalden Torbjørn Hornklove snakkes det blant annet om å “drikke jul”. Ordet blót betyr offer, og her var det gjerne snakk om offer i form av juleøl, slakt eller verdigjenstander som ble lagt i jorden. Øl ble sett på som en hellig drikk, en gave fra gudene, og i Håkon den Godes saga drikker man under jólablótet til ære for Odin, Njord og Frøy. Ordet jól kan ha forbindelse med Jólnir, et av Odins mange navn.

Jólablótet ble feiret med et gilde av mat og drikke. Dette var et spleiselag og det er sannsynlig at svinekjøtt, Frøys hellige dyr, stod på menyen. Mange mener også at det var vanlig å ofre en geitebukk for å få et godt år, og at dette er opphavet til vår tids julebukk.

Er det noen flere norrøne skikker vi tok med oss til den kristne julefeiringa?

Roald E. Kristiansen er førsteamanuensis ved Institutt for historie og religionsvitenskap. Han forsker på arktiske religioner, med særlig vekt på samiske og nord-norske tradisjoner. I tillegg forsker han på østasiatiske religioner. Foto: Linn Sollied Madsen

Hvorvidt julegrisen kan føres tilbake til tradisjonene rundt Frøys offer er usikkert, men vi ser en klarere link til før-kristen tid når det gjelder julekake (julebrød). Av de siste kornaksene på høsten ble det bakt en særskilt julekake som stod til pynt gjennom hele juletiden. Kaken skulle ikke spises, men ble på nyåret pakket bort i kornkisten og tatt fram igjen når våronna tok til. Under pløyingen ble den delt mellom onnefolket og hesten. Noe ble også blandet i frøkornet som skulle sås, som en form for fruktbarhetsmagi.

Også juleneket kan tenkes å stamme fra gamle ritualer rundt fruktbarhet, og flere prester i Norge og Sverige forsøkte på 1700-tallet å legge ned forbud mot denne hedenske skikken. Dog er flere av dagens mest populære juleskikker faktisk av nokså sein dato.

Se også: Justismord med julemotiv

Mange av juletradisjonene våre er altså ikke så gamle som vi liker å tro?

Mange av vår tids juletradisjoner etablerte seg for alvor på midten av 1800-tallet, der ikke minst Dickens En julefortelling har bidratt til å forme mange moderne juleskikker. Disneys filmatisering, samt andre populærkulturelle fremstillinger av julen, har trolig bidratt til at visse skikker har festet seg hos folk. Der man i tidligere tider hadde til dels store regionale og nasjonale forskjeller, er juleskikkene nå i langt større grad blitt mer globaliserte. Moderne julefeiring er i det hele tatt en blanding av gamle førkristne tradisjoner, kristne tradisjoner og moderne forbrukerorienterte og reklamestyrte vaner.

Tradisjonen med å ha juletre innendørs er svært ny her i Norge. Tradisjonen ble innført fra Europa på slutten av 1800-tallet, først i de velstående hjem i byene. Siden fulgte embetsmennene på landet etter. Det ble etterhvert også vanlig å ha et juletre i skolestuene under julefesten. Det tok da ikke lang tid før barna forlangte å ha et slikt hjemme i stuen også. Juletreet ble pyntet med tørket frukt, kaker og levende lys. Senere ble det vanlig å lage julepynt av glanset papir, og å ha en stjerne i toppen. På denne tiden, for omlag 100 år siden, ble det også vanlig å sende slektninger og venner julekort som man leste opp på julaften, en skikk som forøvrig stammer fra England.

Hva med å gi gaver i jula? Er det også en ny skikk?

Det var først etter reformasjonen på 1500-tallet at det ble vanlig å gi barna gaver til jul. Før i tiden var dette stort sett praktiske og nyttige gaver, slik som nye klær og sko. I det gamle bondesamfunnet ble vinterklærne gitt barna som gave til jul. Det er først i moderne tid vi har begynt å kjøpe gaver til venner og bekjente, og å kjøpe leker og andre «unyttige» ting til barn.

Ellers forbindes gjerne gaver til jul med feiringen av helgenen St. Nikolas, også kjent som blant annet Klaus, Nils og Mikulas. Han var biskop i Myra i Lykia i det 4. århundre og regnes som en av de viktigste helgener i katolsk og ortodoks tradisjon. Han ble født ca. 280 i dagens Tyrkia. Foreldrene var rike og gavmilde og som ung mann ble han ordinert til prest.

Kort tid etter døde foreldrene av pest, og Nikolas arvet farens formue. Han ga bort alt til fattige, men gjorde det i hemmelighet slik at ingen skulle rose ham for det. Onkelen bygde et kloster, der Nikolas ble innsatt som abbed. I år 300 ble han valgt til biskop av Myra. Bispedømmet var da i dårlig forfatning, men han fornyet det med sin glød og ifølge legenden ved hjelp av mirakler.

Under keiser Galerius Valerius Maximinus begynte kristenforfølgelser i området, og ca. 310 ble Nikolas fengslet og mishandlet. I 325 skal han ha deltatt på kirkemøtet i Nikea, der han skal ha hatt tydelige kroppslige spor etter mishandlingen. Nikolas døde 6. desember en gang mellom 345 og 351. På grunn av sin gavmildhet blir festdagen 6. desember mange steder feiret med at barna får gaver, og St. Nikolas regnes derfor som den som har gitt inspirasjon til julenissen. I mange land identifiseres også julenissen med Nikolas' navn, for eksempel nederlandske Sinterklaas som har gitt opphavet til det engelske Santa Claus.

Se også: Pakkekalender er ikke bra for barna

Julenissen er dermed en delvis kristen skikk?

Ordet «nisse» er dannet på bakgrunn av dyrkingen av helgenen St. Nikolas. På nordiske språk ble navnet til Nils som gradvis endret seg til Nisse. Navnet ble så knyttet til gårdsnissen som folketroen mente passet på gården. Som takk for sin hjelp skulle han ha grøt hver julaften.

Nissen er ikke spesielt kristen, selv om feiringen av St. Nikolas er en gammel kristen skikk. Coca Cola har som mye annen populærkultur bidratt til å forme vårt bilde av nissen, for øvrig i en ganske annen retning enn den torturerte og mishandlede St. Nikolas.

Les også: Rudolfs øyne lyser blått til jul

Hvilken symbolikk finner vi i juletrepynten?

Norge fikk trolig sitt første juletre i 1822. I dag har to av tre nordmenn plastjuletre. Foto: Colourbox

Juletrepynten er faktisk full av kristen symbolikk. Stjernen i toppen skal minne om betlehemsstjernen, og lysene skal symbolisere Jesus som verdens lys. Også glitteret er lysstråler. Juletrefoten har tradisjonelt form som et kors for å minne om Jesu korsfestelse. Kurvene har tradisjonelt form som hjerter og viser Guds gaver og kjærlighet til menneskene. Det skal ha vært H. C. Andersen som lagde den første julekurven. Eplene skal minne oss om syndefallet, og englene er Guds budbringere som brakte julebudskapet til Betlehems hyrder.

Julekulene skal symbolisere jordkloden, og julelenkene er et bilde på solidaritet og samhold mellom jordens innbyggere. Sammen med julekurvene er også det å ha flagg på treet en rimelig særskandinavisk skikk. I Norge er dette nok nært knyttet til nasjonsbyggingen som foregikk på slutten av 1800-tallet.

Opprinnelig var det vanlig med spiselig pynt på treet, som rosiner, nøtter og kaker.

Les mer: Hjernen reagerer på julekrydder

Er det noen juletradisjoner vi har mistet på veien?

Skikker som har sin bakgrunn i det gamle bondesamfunnet er trolig gått tapt, for eksempel grøt til nissen og slakting av grisen. Det samme har nok også skikker knyttet til det å verge seg mot kaoskreftene, slik som julebukken. Velstands­samfunnet har nok tatt knekken på noen skikker som det å pynte treet med spiselige ting, men har i stedet innført andre skikker. Den nordnorske skikken der fiskeren som ikke klarte å fange ei kveite til jul skulle sitte på nausttaket julekvelden, har vi vel også mistet…

Er jula en viktig høytid for alle kristne samfunn i Norge?

De aller fleste. Jehovas vitner er en gruppe som ikke feirer jul. De feirer heller ikke bursdager, fordi de mener at når slik feiring er omtalt i Bibelen, så ender det alltid med ulykke eller tragedie. Andre grupper forsøker å tone ned enkelte aspekter ved julefeiringen. Velkjent er læstadianernes tradisjonelle motstand mot juletrær og unødig pynt, men det henger mer sammen med nøysomhetsidealene man har tatt med seg fra tidligere tider.

Hvis vi ser på måten norske familier flest feirer jul, blir det egentlig rett å kalle det en religiøs høytid?

«Religiøs» er et fleksibelt begrep og kan neppe tenkes løsrevet fra kulturelle ytringer. Hva som regnes som religiøst eller ikke vil variere, og der er ingen klare skillelinjer. Man kan ofte peke på et religiøst innhold i vår tids juleskikker, selv om dette innholdet kan stå fjernt i bevisstheten hos folk. Man trenger som kjent ikke å regne seg som kristen for å feire jul, selv om julefeiringen inkluderer elementer som innholdsmessig har religiøs bakgrunn.

 

VISSTE DU DETTE OM JULEFEIRING?

  • Allerede i antikken klagde romerske filosofer over materialismen og pengebruken blant folk under julens forløper, Saturnalia.
  • I følge Gulatingsloven var det påbudt å brygge øl til jul. De som gjentatte ganger brøt loven kunne miste gården til kongen og biskopen og selv bli landsforvist.
  • Puritanerne var ikke fan av jula og la ned forbud mot julefeiring i Storbritannia mellom 1647 og 1660.
  • I etterkrigstiden sendte engelske barn flere titalls tusen brev til julenissen i Norge hvert år. De fikk en turistbrosjyre om Oslo til svar.
  • I Nederland har julenissen en mørkhudet hjelper kalt Svartepetter. Hjelperen er gjerne en hvit person sminket med brunkrem, store røde lepper og krusete parykk ikke ulikt de svært rasistiske minstrel- showene i USA på 1800-tallet.
  • Charles Dickens Et Juleeventyr ble utgitt i 1843, og solgte sensasjonelle 6000 eksemplarer i løpet av de første par ukene.
  • Kong Henrik den åttende av England var elskverdig nok til å invitere vanlige folk til julefesten. De heldige utvalgte fikk lov å stå på galleriet og se på at fiffen fråtset seg igjennom julemiddagen.
  • Det er takket være Disney at vi har en julenisse som sier "Ho Ho Ho".
  • Ifølge samisk juletradisjon skal man ikke leke utendørs på julaften, for da kommer Stallo og tar deg.
  • Det første julekortet ble sendt av engelskmannen Henry Cole i 1843.
  • Overnaturlige krefter hadde uvanlig stor kraft i den mørke juletida. Nordmenn beskyttet folk og fe ved å male tjærekors over dører og vinduer, samt legge stålbiter på strategiske plasser.
  • Ifølge de tidligste kristne tradisjonene ble Jesus født i en grotte, ikke en stallbygning.

  

Frans av Assisi populariserte skikken med julekrybbe i 1223. Men ifølge de tidligste kristne tradisjonene ble Jesus født i en grotte, ikke en stallbygning. Foto: Colourbox
På Twitter   #norgesarktiske
Skip to main content