Justismord med julemotiv
Hekseforfølgelsene i Nord-Norge viser at jula var en tid hvor man trodde demoniske krefter var svært aktive. Mange kvinner ble derfor brent på bålet, anklaget for julefeiring med satan. Beskrivelsene de ga av demonene ligner imidlertid det vi i dag kaller nisser.
Julesak hentet fra UiTs arkiv (2004):
 |
| Port til Vardøhus festning. Foto: Bruno Jargot/ Flickr |
Julaften 1662 sitter den middelaldrende kvinnen Sølvi Nilsdatter i det som kalles "trollkvinnefengselshullet" på Vardøhus slott i Finnmark. Hun er anklaget for trolldom og venter på å bli stilt for retten.
Sammen med henne er Ingeborg Iversdatter, en åtte år gammel fiskerjente. Tross sin unge alder har også hun svært alvorlige anklagelser hengende over seg.
Men når julekvelden kommer klarer de likevel å ta seg usett ut av fangehullet, smyge seg under festningsporten og rømme ut i frihet. Grunnen til at ingen ser dem, er at de har omformet seg til katter.
Ved demonisk kraft svever de snart avgårde til en ugudelig julefest i fiskeværet Kiberg sammen med “den slemme satan”.
Spydde ild ut av et horn
På vei til samme fest er også "det lille barnet" Maren Olsdatter og kona til klokkeren i Vadsø, Sigri.
Sammen med satan og de to rømlingene fra Vardøhus festning tar de seg inn i den velstående handelsborgeren Anders Pedersens kjeller. Her stjeler de juleølet hans og drikker av hjertens lyst.
Den "slemme satan" spyr ild ut av et horn og lyser på denne måten opp rommet. Ei av jentene mener å legge merke til at satan også har et lys stikkende ut av rumpa.
Sølvi og Sigri begynner deretter å krangle og slåss. Sølvi har nemlig drukket så store mengder med alkohol, at selv satan har vanskeligheter med å få henne med seg tilbake til Vardøhus denne julenatta.
For juleølet til Anders Pedersen er ikke nok. De tar seg også ulovlig inn i presten, Herr Hans i Vardø, sin kjeller og forsyner seg av hans julebrygg.
Reiste med hurtiggående sopelimer
 |
| Heksesabbat på Blokksberg framstilt av Johannes Praetorius i verket Blockes-Berges Verrichtung utgitt i Leipzig i 1668. |
Ifølge justisprotokoller kom alle disse detaljene fram under rettsforhør av Ingeborg Iversdatter en måned senere, 26. januar 1663. Selv om de to altså hadde sittet fengslet, skal de likevel ha klart å begå nye trolldomsforbrytelser.
I et rettsforhør av Sølvi Nilsdatter kom det også frem at dette ikke var første gang Sølvi hadde feiret selve julekvelden med satan.
For julaften 1661 ble det holdt en gigantisk heksesabbat på Dovrefjell, hvor også flere nordnorske hekser hadde dratt for å feste med djevelen.
De kom svevende sørover på sine hurtiggående sopelimer og mange var omskapt til hunder og katter, og derfor litt vanskelige å kjenne igjen.
På fjelltoppen ble det et lystig lag med mye øl, vin og dans. Alkoholen ble skjenket dem av satan selv, festens midtpunkt. I skikkelsen av en lang, svart hund danset han med hver og en av deltakerne.
Under dansen med Margrette Jonsdatter, opprinnelig fra Tromsø fogderi, gikk det så heftig for seg at fiskerkona mistet den ene skoen. Satan skaffet henne dog en ny.
Topp i heksesaker rundt jul
Universitetsbibliotekar og historiker Rune Blix Hagen ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, har funnet fram til disse "julehistoriene" fra virkeligheten i gamle retts- og justisprotokoller.
Han mener det ikke var tilfeldig at mange heksebål i Norge, og særlig Finnmark, flammet opp i tiden januar-april.
– Det var helt klart en topp i heksesaker rundt jul. Dagene før jul, men spesielt natt til første juledag, var nemlig ansett som den tida på året hvor heksene var aller mest aktive, sier Blix Hagen.
Denne toppen av anklager rundt juletider, ser man mer av i Norge sammenlignet med andre europeiske land, mener Blix Hagen.
– I Mellom-Europa var det for eksempel flest heksesaker på våren og sommeren, gjerne tilknyttet viktige datoer som sankthans og Valborgsmesse natt til 1. mai. I Irland, Storbritannia og Skottland var det flest saker rundt Halloween 30. oktober.
Mørketidens forbannelse
I den beryktede boka "Heksehammeren" står det at kristne høytider som jul, påske og pinse, var tidspunkt hvor satan og hans medsvorne ofte slo til med sin djevelskap for å håne og spotte guddommen.
At svært mange hekseprosesser i Finnmark foregår akkurat i vinterhalvåret og rundt juletider, har trolig også sammenheng med forestillingen om at mørke, trolldom og demoner henger sammen. Den lange, mørke vinteren var ingen lett tid å komme gjennom. Mye kunne gå galt.
– På 1600-tallet var folk på steder som Vardø nærmest isolert i mørketida, og naboene var de eneste man kunne omgås - på godt og vondt. Om vinteren ble folk lettere syke, matmangel kunne tære på enhver og i tillegg kunne flere fiskere omkomme på havet under vinterstormer, forteller Blix Hagen.
Mye elendighet ga i det hele tatt god grobunn for nabokrangel, misunnelse og uvennskap. Og forestillinger om at årsaken til nøden lå i trolldom og forbannelser og at noen måtte holdes ansvarlige, festet seg lett.
Det viktige juleølet
Juleøl som ble stjålet eller ødelagt er et eksempel på hvordan en hverdagskonflikt kunne føre til anklager om trolldom.
– Det var kjempeviktig med et skikkelig øl til jul. Hvis man ikke hadde det, eller hadde falt for fristelsen til å drikke det opp - hvorfor ikke skylde på andre? Heksene ble også beskyldt for å ha pisset på ølet for å ødelegge det. I virkeligheten kunne det være at man hadde vært uheldig med bryggeprosessen. Men det var kanskje lettere å finne en syndebukk enn å ta skylden selv, sier Rune Blix Hagen.
Noen dommere var riktignok så oppegående at de gikk denne "bevisbyrden" nærmere etter i sømmene. Blant annet kunne det vise seg at de som ble rapportert å ha mistet øl, slett ikke savnet noe.
Demoner med nisseluer
 |
| Nissetegning av den danske kunstneren Johan Thomas Lundbye, publisert i Flinchs Almanak 1842. |
Under avhørene ble "trollkvinnene" utsatt for fysisk og psykisk tortur for å presse fram en tilståelse. Justisprotokollene viser hvordan folklore og eventyr blandes sammen med virkelighet når de skal bekjenne sine synder.
Gardvorden, tuftekallen, tomten eller nissen, alle var vitale skikkelser i norsk sagntradisjon. Det er derfor ikke utenkelig at de ble dratt inn i forklaringene i en mer demonisert utgave.
– Det er en fortvilet historie som kommer fram, hvor "trollkvinnene" i sine tilståelser har blandet inn det lille de visste om hinsidige skapninger. Beskrivelsene de gir av demoner ligner det vi i dag vil kalle nisser. De var små, hadde røde luer/hetter og holdt til i kjellere. Denne sammenblandingen av virkelighet, folklore og eventyr ble tatt helt alvorlig i rettssalen, forteller Rune Blix Hagen.
Verste menneskejakt i fredstid
Så hvordan gikk det da med Sølvi Nilsdatter og Ingeborg Iversdatter? For sin skamløse julekveld med satan ble Sølvi, Margrette Jonsdatter og to andre antatte trollkvinner brent på bålet i Vardø 20. mars 1663.
Fogden krevde også dødsstraff for "djevelbarnet" Ingeborg, men lagmannen frikjente henne fordi hun tross alt bare var et umyndig barn.
Maren Olsdatter ble også frikjent av samme grunn, men både hennes tante og Ingeborgs mor var blant de mange kvinner som tidligere var blitt henrettet for trolldomskunster.
Av 30 anklagede trollkvinner i Vardø vinteren 1662/1663, ble 18 bålbrent på grunn av ville historier om samvær med mørketids- og vinterdemoner. Minst to kvinner ble torturert i hjel før rettssaken deres kom opp.
Det er den verste menneskejakten i Norge i fredstid.
Mange av tilståelsene og vitneprovene i heksesakene fra Finnmark, er så fantasifulle og utrolige at de fleste mennesker i dag trolig vil trekke på smilebåndet. Men for dem som ble anklaget for trolldom og hekserier var dette en lidelsesfull kamp på liv og død.
 |
| Av 30 anklagede trollkvinner i Vardø vinteren 1662/1663, ble 18 bålbrent på grunn av ville historier om samvær med mørketids- og vinterdemoner. Illustrasjonsfoto: Colourbox |
