Hjernen reagerer på julekrydder

27.12.12 Øvreberg, Elisabeth

Om du ikke akkurat får jul på hjernen når du spiser julekaker, får du i hvert fall jul i hjernen.

Aina Ravna.jpg (Bredde: 560px)
PÅVIRKER HJERNEN: Flere av stoffene i
julekrydderet virker på hjernen og har god
effekt på blant annet sexlyst, humør og
virkelighetsoppfatning, sa farmakologiforsker
Aina Westrheim Ravna ved UiT i sitt foredrag
under «Desembernatt» på Tromsø museum.
Foto: Lasse Jangås

Tekst: Lasse Jangås

Flere av krydderne som brukes i julebaksten inneholder nemlig stoffer som påvirker hjernen. De kan blant annet øke sexlysten, gjøre deg oppstemt, virke mot depresjoner og påvirke virkelighetsoppfatningen.

Som rusmidler

Og hvis du synes dette minner mistenkelig om virkningene av rusmidler, så er du ikke på jordet. Julekrydderne setter i gang mange av de samme mekanismene i hjernen, om enn i en annen målestokk.

- Kryddere som kanel, nellik og muskat virker på hjernens lystsenter, som finnes i menneskets «urhjerne». Lystsenteret aktiveres ved jakt og sex, og er viktig for artens overlevelse, forklarer farmakologiforsker Aina Westrheim Ravna ved Det helsevitenskapelige fakultet på UiT.

Hjernen produserer selv dopamin (eufori, oppstemthet og forelskesfølelse) og serotonin (stemningsleie og virkelighetsoppfatning), men økt aktivitet i lystsenteret kan også oppstå ved tilførsel av stoffer som ligner dopamin og serotonin. For eksempel kan rusmidler være en slik «erstatning», eller altså stoffer som finnes i julekrydderne.

Øker sexlysten

Under arrangementet «Desembernatt» på Tromsø museum 1. desember 2011 holdt Westrheim Ravna foredraget «Jul i hjernen». Mange av tilhørerne humret godt da de fikk høre om julekryddernes innhold og effekter.

- I kanel finner vi stoffet cinnamaldehyde, med en kjemisk struktur som likner på kroppens eget dopamin. Dette stoffet virker stimulerende ved lave doser og beroligende ved høye. I tillegg skal det kunne hjelpe blodsirkulasjonen, sa hun.

- Interessant er det kanskje også at kanel i lange tider har vært brukt som afrodisiak i asiatisk folkemedisin og at også moderne forskning viser at krydderet øker sexlysten.

I nellik finner vi stoffet eugenol, som også har en struktur som likner dopamin. Eugenol virker antiseptisk og lokalbedøvende. Og i muskatnøtten finnes myristicin, som i høye doser kan være et giftig hallusinogen som gir kramper og store smerter.

 

ClausA.jpg (Bredde: 560px)
PRAKTISK PRØVE: Under «Desembernatt»
på Tromsø museum ga Jan Höper de frammøtte
muligheten til å lukte på, og lære om,
krydderne som virker på hjernen. Claus
Albretsen var blant dem som lærte noe nytt.
Foto: Lasse Jangås

Gammel kunnskap om virkeområder

Også kardemomme og ingefær har virkninger mange ikke vet om.

- Kardemomme inneholder flere forbindelser, der noen av dem har en forfriskende og oppløftende effekt. Disse kan også hjelpe mot hoste og på sexlysten, sa Westrheim Ravna.

- Stoffene i ingefær øker nivåene av dopamin og serotonin i hjernen, og kan både virke smertelindrende, beroligende, antibakteriell og febernedsettende.

Julekrydderne har vært i bruk siden lenge før vi startet den kristne julefeiringen.

- Jul kommer jo fra det norrøne «jól», den opprinnelige, hedenske feiringen av midtvinterdagen i Norden. Jól-festene kan spores tilbake til år 200 i den nordiske historien, og da ble det spist mye mat og drukket store mengder alkoholholdig mjød, som blant annet var krydret med nellik og ingefær.

Etter Westrheim Ravnas foredrag fikk for øvrig de frammøtte på Tromsø museum muligheten til å «sniffe» seg tilbake til fordums juleminner ved hjelp av krydder og urter presentert av Jan Höper i utstillingen imPuls, som i helgen ble flyttet til universitetet.

- Begrepet julekaker kom ikke før på 1800-tallet, men lenge før det ble det bakt kaker med det vi i dag forbinder med julekrydder. Det er altså svært lenge siden man klar over disse kryddernes effekter på hjernen, sa Aina Westrheim Ravna.

Under foredraget viste hun fram oppskriften på «Hildegard von Bingens antidepressive kaker». Etter von Bingens eget utsagn virket kakene slik: «Creates glad spirits and lightens a heavy heart». Kunnskapen om kryddernes virkning må derfor kunne karakteriseres som gammel. Hildegard von Bingen døde nemlig i 1179.

 

Advarer mot mye «falsk» kanel

- Det finnes to typer kanel på markedet, og en av dem kan føre til leverskade hvis man spiser for mye av den.

Farmakologiforsker Aina Westrheim Ravna forteller at det på 1990-tallet ble rapportert at kanelingrediensen kumarin var levertoksisk i rotter, og at dette i senere år har medført en debatt om reduksjon av kanelbruk hos småbarn som spiser mye grøt.

- Det finnes altså to typer kanel; Ceylon-kanel og Cassia-kanel, der førstnevnte regnes som den ekte. Dessverre er det nok Cassia-kanelen du trolig finner i dagligvarebutikkene, for denne er billigst å produsere og importere.

Cassia-kanelen inneholder flere ganger så høyt konsentrat av kumarin som i Ceylon-kanelen du gjerne får kjøpt i helsekostforretninger.

 


 


På Twitter   #norgesarktiske