Tromsøundersøkelsen og HUNT hedres
Tromsøundersøkelsen er helt avhengig av at tromsøværinger stiller opp, slik som Kjell Arvid Andreassen som har deltatt hele seks ganger. Han og 1200 andre menn har deltatt seks ganger. Foto: Lars Åke Andersen |
Det sier Brit Hoel, leder i LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, som på lørdag gir helseundersøkelsen Tromsøundersøkelsen fra UiT og HUNT fra NTNU heder og ære.
Ifølge LHL gir både HUNT og Tromsøundersøkelsen svært viktige datamaterialer som øker kunnskap om norsk folkehelse.
Følger befolkningen over år
LHL presiserer at disse to helseundersøkelsene, som gjøres på befolkningen i Trøndelag og Tromsø, er enestående ved at de gir mulighet til å følge utvikling i helse og sykdom i den samme befolkningen over flere år.
– Derfor har LHL valgt å gi vår ærespris for 2015 til disse unike forskningsmiljøene, sier Brit Hoel.
I år er det 40 år siden Tromsøundersøkelsen startet og 30 år siden HUNT-undersøkelsen ble igangsatt. Mens utgangspunktet for Tromsøundersøkelsen var den høye dødeligheten av hjerte-karsykdommer i nord, fokuserte HUNT1 på tuberkulosescreening og blodtrykksbehandling i allmennpraksis.
Øker kvaliteten i nord
Leder for Tromsøundersøkelsen, Inger Njølstad, forteller at hun er takknemlig for prisen, og at hun og kollegaene setter ekstra stor pris på at det er LHL, altså pasienter og berørte, som ønsker å hedre dem.
– Vi startet opp Tromsøundersøkelsen på grunn av den høye dødeligheten på hjerte- og karsykdommer, og det er viktig for oss at LHL ser verdien i det vi gjør. Det gir oss legitimitet, understreker Njølstad som skal til Oslo for å ta imot prisen.
Hun forteller at Tromsøundersøkelsen har resultert i 30-40 mastergrader og 90 doktorgradsavhandlinger.
– To tredeler av doktorgradene er gjort av leger tilknyttet Universitetssykehuset Nord-Norge, og dette hever forskningsaktiviteten i Helse Nord. Vi er glade for at Tromsøundersøkelsen kan heve kvaliteten og behandlingen av pasientene gjennom slik kompetanseutvikling.
Les også: Hva har vi lært om tromsøværingen?
Leder for Tromsøundersøkelsen, professor Inger Njølstad. Foto: Bjørn-Kåre Iversen |
Planlegger nye unike helseundersøkelser
Nå planlegger både Tromsøundersøkelsen og HUNT nye, store undersøkelser. Den syvende Tromsøundersøkelsen starter i 2015 og den fjerde HUNT-undersøkelsen starter i 2017. Begge helseundersøkelsene omfatter måling av høyde og vekt, blodtrykk og blodfettstoffer i den allmenne befolkningen, noe som er svært viktig for målrettet forebygging av hjerte- og karsykdom.
– Årsaken til at vi starter opp på nytt er mange. Vi har 50 prosjekt planlagt, og dessuten ønsker flere av våre forskningsgrupper nye målinger på de samme personene som har deltatt tidligere, sier Njølstad og legger til at noe av det unike med HUNT og Tromsøundersøkelsen er at man kan følge pasientenes helse over flere tiår, og at man kan se på utviklingen.
– Den siste undersøkelsen vi hadde var i 2007. Da var verdiene for de viktigste risikofaktorene – kolesterol, røyking og blodtrykk – ennå på vei ned, men tall fra Sverige og Finland viser at nå er kolesterolet på vei opp igjen i befolkningen, eksemplifiserer Njølstad.
Les også: Forskningsprosjekter klare for "Tromsø 7"
– Bør være stolte, sier LHL
Hun mener data forskerne henter inn vil bli til stor nytte for leger og helsepersonell, men også myndighetene. Folkehelseinstituttet har ikke en aktiv innhenting av slike helseopplysninger på den norske befolkningen.
Britt Hoel fra LHL berømmer tiltaket.
– HUNT og Tromsøundersøkelsen utgjør tilsammen en meget verdifull og etterspurt samling av helsedata både nasjonalt og internasjonalt. Det finnes få tilsvarende befolkningsstudier som fortsatt samler inn data. Norge har grunn til å være stolt over disse programmene, og stolte bør de dedikerte ansatte være. Prisen er en anerkjennelse av det viktige arbeidet, sier hun i en pressemelding.
Les også: Helsefak får toppscore på befolkningsundersøkelser