Helsefak får toppscore på befolkningsundersøkelser

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

Prodekan forskning ved Helsefak, UiT,

Anne Husebekk.

Foto: Tor Brynjar Stuge

Over 60 internasjonale fageksperter har i løpet av 2011 evaluert norsk biologisk, medisinsk og helsefaglig forskning, i det som har vært den største fagevalueringen i Forskningsrådets (NFR) regi noensinne.

Konklusjonen er at Norge har store, nasjonale helseregistre, gode biobanker og helseundersøkelser som strekker seg mange år tilbake i tid, som for eksempel Tromsøundersøkelsen og Kvinner og Kreft-studien til Det helsevitenskapelige fakultet (Helsefak).

Sammen med personnummersystemet gir slike undersøkelser Norge mulighet for å drive forskning helt i front i internasjonal sammenheng.

Best i test

Dermed fikk den anerkjente Tromsøforskeren Eiliv Lund toppscore med sin forskningsgruppe som tar for seg Kvinner og Kreft. Kun 14 forskergrupper i Norge fikk utmerkelsen Excellent.

– Excellensen bekrefter mange tidlige evalueringer om vårt nasjonale fortrinn når det gjelder prospektive studier – personnummer, gode registre og en altruistisk befolkning, uttaler Lund.

Han takker alle kvinnelige deltakere som har gitt av sin tid og sitt blod til kreftforskningen.

– Kvinner og kreft studien har en enestående postgenom biobank som muliggjør helt nye typer analyser av samvirket mellom genetisk disposisjon og livsstil – såkalte funksjonelle studier av kreftutviklingen hos mennesker. Dette er grunnlaget for en stor bevilgning fra EU for å utforske mulighetene for å smelte sammen epidemiologisk forskning og basal genetisk eller molekylær forskning, formulerer han.

Mye å ta tak i

Prodekan forskning på Helsefak, Anne Husebekk, er stolt over denne forskergruppen. Likeledes ble forskningsgruppen til professor Maja-Lisa Løchen, Kroniske sykdommers epidemiologi, vurdert til toppsjiktet i Norge.

– Helsefaks forskningsgrupper evalueres i alle sjikt av NFR og vi ville likt å se noen flere i den øvre delen av skalaen, sier Husebekk.

Formål med NFR-evalueringen

Formålet med evalueringen var å foreta en

kritisk gjennomgang av styrker og svakheter

ved forskningen innenfor biologi, medisin og

helsefag, inklusive psykologi i et internasjonalt

perspektiv. Evalueringen har hatt hovedfokus

på vitenskapelig kvalitet og relevans. Temaer

som strategi og forskningsledelse, rekruttering

og samarbeid er også kartlagt og evaluert.

Evalueringen hadde også som mål å identifisere

forskningsområder som har behov for å styrkes

for å sikre at Norge i fremtiden har den

kompetansen som trengs på områder av

stor nasjonal betydning.

Kilde: www.nfr.no

Skal heve seg

Husebekk forteller at flere forskningsgrupper kom ut svakere enn forventet.

– Årsaken kan være at vi er et lite fakultet med færre ansatte, men med like mange oppgaver som et stort fakultet. Det er også viktig for meg å høre med forskerne om de kjenner seg igjen i rapporten og at vurderingene som er gjort er fornuftige, sier hun og legger til at flere av forskningsgruppene er relativt nye og mange har kanskje enda ikke funnet formen.

Prodekanen vil ikke bruke tiden på å bortforklare, men heller jobbe med å forbedre slik at resultatene blir bedre ved neste evaluering.

– Det positive er at evalueringen fra NFR kommer med gode råd på hvordan hver forskergruppe bedre kan organisere sin forskning, så det blir ikke vanskelig å heve seg i nivå. Vår jobb nå blir å hjelpe til med å forbedre forskningen. Det blir en viktig oppgave i årene som kommer.

Må brette opp ermene

Forsker Olaug Lian tilhører en forskergruppe som har fått den svake karakteren ”Fair”.

– Gruppen har individuelle forskere som arbeider med svært ulike prosjekter, og dette betyr at vi nødvendigvis scorer lavt når et at hovedkriteriene i evalueringen er gruppens samlede styrke på et område - ikke individene, kommenterer Lian.

Hun mener at hvis man skal klare å løfte forskergruppene som har fått lave karakterer, så må man våge å satse.

– Det er i dag mange ting som fremmer Matteuseffekter; de som har mye får mer, og de som har lite får ingenting. Bevisst satsning på små fag med sterke enkeltpersoner kan lønne seg stort.

Lian mener det er viktig nå at forskergruppene forankres institusjonelt.

– En forskergruppe trenger ikke bare pengestøtte, men også verbal støtte i ord. Gruppene må få en følelse av at de gjør noe nyttig, og at de blir støttet av institusjonen, utdyper hun.

Selv er hun akkurat i gang med et nytt prosjekt som skal se på helsetjenestene som tilbys pasienter med ME. NFR har nylig gitt 5 millioner kroner i støtte til prosjektet.

– Jeg søker etter stipendiater, og søknadene jeg får er fra toppkandidater med gode karakterer. Så vi kan få til mye hvis vi bare vil. Jeg har tro på at dette virkelig kan bli bra, avslutter hun.

Øvreberg, Elisabeth

Publisert: 12.12.11 00:00 Oppdatert: 04.01.22 11:21

Naturvitenskap