45 nye forskningsprosjekter klare for «Tromsø 7»

Demens og miljøgifter, impotens og fysisk aktivitet – det er bare noen av de nye forskningsprosjektene som er klare for sjuende runde av Tromsøundersøkelsen.
Bilde av forfatter finnes ikke, dette er en placeholder
Trude Haugseth Moe
Publisert: 20.01.14 00:00 Oppdatert: 30.07.15 13:59

Tromsøundersøkelsen skal snart begynne med sin syvende runde og prodekan Sameline Grimsgaard (t.h.) omtaler undersøkelsene som UiTs forskningsgull. Her sammen med prosjektleder Heidi Johansen.

Av Trude Haugseth Moe

- Det blir utrolig mange spennende prosjekter med i «Tromsø 7», sier prosjektleder Heidi Johansen, fra Institutt for Samfunnsmedisin ved UiT Norges arktiske universitet.

Mange nye prosjekter

Hjerte/kar forskning var utgangspunktet til den første Tromsøundersøkelsen, og temaet er fortsatt med i Tromsø 7. I tillegg til mange andre prosjekter.

- Mental helse har en sentral plass denne gangen, og tannhelse-forskning er også kommet tyngre med, forteller Johansen.

Det skal også forskes på helsetjenester. Da vil man blant annet finne ut hvor tromsøværingene henter inn informasjon om helse, medisiner og legehjelp. I tillegg er prosjekter om øyehelse, beinskjørhet og demens involvert i Tromsø 7.

- Det ligger ellers an til at mannehelse får ekstra fokus i denne undersøkelsen, informerer Johansen. Både prostatakreft, impotens og inkontinens er noe av områdene det skal forskes på.

Hentes hjem fra hele verden

Det er flest voksne over 40 som skal delta, men også noen unge i 20-åra. De samme ungdommene har deltatt to ganger før.

- Ungdommene er nå spredt rundt overalt, og vi må faktisk betale dem hjem fra hele verden! Forskning koster – men det er verdt det. Vi får tre målepunkter på de samme ungdommene, og det er unikt for denne aldersgruppen, sier Johansen.

Fakta om undersøkelsen

- Tromsøundersøkelsen er et samarbeidsprosjekt mellom UiT, Helse Nord og Unn.

- «Tromsø 7» har et budsjett på cirka 65 millioner

- Under "Tromsø 7" jobber rundt 30 mennesker fulltid med å samle inn data

Sjuende far i huset

1200 menn har deltatt i alle de seks rundene siden 1970-tallet.

- Det er jo utrolig. Vi håper at vi denne gangen får noen «sjuende far i huset» som deltar for sjuende gang, smiler hun og forteller at disse deltakerne er godt voksne nå.

Spennende funn i tarmen

Et annet studie går på undersøkelse av bakteriefloraen i tarmen – og her mener Johansen man kan avsløre mye.

- Tenk bare på hvordan reisemønsteret vårt har forandret seg de siste årene, med de konsekvenser det kan få for tarmfloraen vår og utvikling av antibiotikaresistens. Dette er et nytt, kjempeinteressant område, sier en entusiastisk prosjektleder.

Unik undersøkelse

Hun beskriver Tromsøundersøkelsen som en ettertraktet merkevare og en enorm kunnskapsfabrikk. Og understreker:

- Styrken til Tromsøundersøkelsen er ikke størrelsen, men de gjentatte målingene – det er helt unikt i norsk sammenheng.

Undersøkelsen starter først opp om et års tid, men Johansen og kollegene kjenner allerede på tidspresset.

- Det er et veldig stort apparat, så vi har ikke mer enn tida av veien! forteller Johansen.

Kosthold og aktivitet

En annen som jobber med Tromsøundersøkelsen, er Sameline Grimsgaard, prodekan for forskning på Helsefakultetet. Hun er også førsteamanuensis på Institutt for Samfunnsmedisin og har et forskningsprosjekt inne som en del av Tromsø 7.

- Det handler om kosthold og aktivitet. Bakgrunnen er at tromsøfolk blir tyngre og tyngre og at inaktiviteten øker, forteller Grimsgaard.

Armbånd måler aktivitet

I dette prosjektet er det ikke nok å fylle ut et skjema om hvor mye man beveger seg.

- Da får vi ofte overrapportering, smiler forskeren. Derfor skal deltakerne få et elektronisk armbånd som registrerer all bevegelse via smarttelefon.

- Slik får vi objektive mål på aktiviteten, forklarer prodekanen.

Kostholdet skal deltakerne rapportere om selv i et omfattende spørreskjema.

- Vi er spente på blant annet kolesterolnivået til tromsøfolk. Det har jo falt i mange år, men nå ser det ut som om det er begynt å stige igjen. Det har med kosthold og aktivitetsnivå å gjøre – og derfor trenger vi gode data på dette, sier Grimsgaard.

- Dataene som samles inn er ettertraktete hos både nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer. Det er vårt «forskningsgull», avslutter prodekanen.

Bilde av forfatter finnes ikke, dette er en placeholder
Trude Haugseth Moe
Publisert: 20.01.14 00:00 Oppdatert: 30.07.15 13:59
Vi anbefaler