Du klarer å bryte ned miljøgiftene i kroppen din
 |
| Miljøgifter fraktes med luft- og havstrømmer over lange avstander. Et eksempel er PFOS som er påvist over store deler av verden, spesielt i arktiske områder. Dette er ikke bare skadelig for naturen, men også for oss mennesker. Vi spiser av det havet gir, og får dermed i oss miljøgifter gjennom kosten. Foto: www.grida.no, Peter Prokosch |
Det viser seg at forbud mot farlige miljøgifter er effektivt. Forskere ved UiT har nemlig en helt unik studie. Gjennom Tromsøundersøkelsen ga 53 menn fem blodprøver hver i løpet av 30 år. Det er ikke vanlig at forskere kan følge forsøkspersoner over så lang tid, og blodet til mennene ga mange interessante svar.
– Vi kan se at vi mennesker klarer å kvitte oss med miljøgifter dersom vi slutter å bli eksponert for dem. Forbud virker, konkluderer stipendiat Therese Nøst ved Institutt for samfunnsmedisin.
Miljøgiftene sank drastisk
De første blodprøvene fra mennene fikk forskerne i 1979. På den tid ble miljøgiften DDT (sprøytemiddel) forbudt.
– Over de 30 årene så vi at mengden av DDT i blodet gikk ned med nesten 95 prosent, eksemplifiserer Nøst.
Hun kan fortelle at det samme skjedde med den fryktede industrikjemikalien PCB, som man før anvendte i alt fra byggprodukter til elektronisk utstyr. Miljøgiften kan blant annet svekke immunforsvaret vårt, påvirke nervesystemet og skade forplantningsevnen på foster.
PCB ble forbudt i Norge i 1980.
– Etter 1980 så vi at konsentrasjonen av PCB i blodet til mennene var halvert til 2007, sier Nøst.
Vi lagrer ikke giftstoffene
Therese Nøst analyserte mengden av 51 miljøgifter i blodet til mennene. Hun mener at selv om disse stoffene lagres i kroppen, vil konsentrasjonene gå ned etter et kutt i utslipp.
– Et eksempel er PFOS, som man blant annet brukte i brannskum. Dette havnet i vannet, i fisken, i maten og til slutt i oss. Vi så at mengden PFOS økte i blodprøvene til mennene helt frem til 2001. Da ble PFOS mindre brukt. I 2007 hadde mennene lavere konsentrasjon av dette stoffet i blodet, sier hun.
Konklusjonen er at endringer i menneskers konsentrasjoner av miljøgifter over tid henger sammen med miljøgiftenes tidligere bruk og innføring av forbud.
Også analysert kvinner
Miljøgifter kan vi få i oss gjennom maten vi spiser, men også via våre omgivelser, bekledning og kosmetikk. Derfor har forskere i Tromsø analysert blodet til kvinner. I studien Kvinner og kreft ga 300 kvinner blodprøver og besvarte et spørreskjema på hvor ofte de brukte hudkremer.
– Vi fant en veldig klar sammenheng mellom bruk av hudkrem og mengde parabener i blodet. De som brukte mest hudkrem hadde høyest nivå, sier førsteamanuensis Torkjel Sandanger ved Institutt for samfunnsmedisin.
Han forteller at parabener er et hormonforstyrrende stoff som kan være spesielt farlig for nyfødte, barn og gravide.
– Det var overraskende å finne så mye parabener i blodet til kvinnene, men vi registrerte at kvinnene klarte å bryte det raskt ned. Hvis de sluttet med hudkremen fant vi ikke parabener etter tre dager. Men selv om stoffene skilles raskt ut, er vår studie et klart bevis på at selv for forbindelser med rask nedbrytningstid, vil kontinuerlig bruk gi høye nivåer.
Raske fakta om miljøgiften PFOS |
|
PFOS (perfluoroktylsulfonat) framstilles syntetisk eller kan PFOS brytes ikke ned i naturen og vil bli værende i miljøet PFOS, og enkelte andre PFOS-relaterte forbindelser, kan Undersøkelser av ulike dyrearter viser at PFOS oppkonsentreres Det finnes også studier som viser at stoffet kan være kreftfremkallende. PFOS er giftig for vannlevende organismer og kan forårsake uønskede Kilde: www.miljøstatus.no |
Hva blir konsekvensen?
Sandanger mener derfor at man skal ha et bevisst forhold til hvilke kremer man smører seg med.
– Vi har jo mange hundre andre miljøgifter i kroppen, og trenger ikke dette i tillegg. Summen av alle giftene vet vi lite om, og det kan ta tid før vi ser en konsekvens, sier han.
Sandanger anbefaler folk å bruke Forbrukerrådets app ”Hormonsjekk”. Med den kan man scanne strekkoden på produkter for å se om den inneholder hormonforstyrrende stoffer.
– Vi er mest bekymret for foster i mors liv. Da dannes alle organer, og fosteret kan få miljøgiftene gjennom morkaken.
Les også: Hygieneprodukter kan påvirke sædkvaliteten
