Varmere Arktis frigjør forbudte miljøgifter
Forbudte miljøgifter fra utslipp på 1970/80-tallet lekker nå ut fra isbreene i Arktis som en følge av klimaendringer og issmelting.
Tekst: Trude Haugseth Moe
 |
| Pernilla Carlsson ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT, har blant annet sett på hvor mye miljøgifter det er i fisk nå som isbreene smelter.Foto: Privat |
– I isbreen er ikke miljøgiftene tilgjengelige for marine dyr, derfor er dette en kilde man egentlig har ignorert. Men når isbreene smelter blir de «gamle» miljøgiftene tilgjengelige i hele den marine næringskjeden gjennom smeltevannet, sier Pernilla Carlsson, som nettopp har levert sin doktorgrads- avhandling om miljøgifter i Arktis.
– Det dreier seg om «gamle» pesticider som f.eks. PCB og DDT. Det siste er stoffet som nesten tok knekken på havørna for noen år tilbake, før det kom forbud mot det, forklarer Carlsson.
Konsekvensene av smeltingen er forskerne usikre på, fordi man ikke vet hvor mye miljøgifter som ligger i breene. Det vil derfor være viktig å gjøre flere studier og følge med nivået av miljøgifter og hvordan det påvirker maten vi spiser, i følge Carlsson.
Lite miljøgifter i fiskekjøtt
Arbeidet til Carlsson inneholder også undersøkelser av nivåene av nyere miljøgifter i fiskefilet på Grønland, og her ga resultatene derimot grunn til optimisme.
– Vi fant nokså lave mengder av disse miljøgiftene i fiskefileten. Det kan skyldes at når man vasker fisken og fjerner lever og blod, så tar man vekk mye av pesticidene. Det kan også skyldes at det internasjonalt har blitt forbud mot mange alvorlige miljøgifter og at det har gitt positive resultater, forteller hun.
– Men det kan se annerledes ut om noen år, da enda flere «gamle» miljøgifter kan ha lekket ut fra isen, medgir Carlsson.
I spekk fra sel fant hun for øvrig høyere nivåer av pesticider, da disse bindes i fettvev.
Les også: Vil øke kunnskapen om helseskadelige miljøgifter
Ny metode
Carlsson har brukt en spesiell metode i sine undersøkelser. Ved hjelp av fenomenet kiralitet, en egenskap noen molekyler har, har hun klart å skille ferske miljøgiftutslipp fra de som har vært lenge i økosystemet.
– Pernillas metode har ikke vært brukt i klimaperspektiv før, så dette er en viktig studie, sier Dorte Herzke ved NILU, som har vært en av Carlssons veiledere.
– Metoden vil gjøre det lettere for oss å belyse endringene som skjer i Arktis når isen smelter. og følge med endringen av konsentrasjonen av miljøgifter.
Herzke synes også studien gir godt mot for framtida.
– Det er veldig positivt at hun fant så lave verdier i fiskekjøtt, det gir håp om at vi er på vei i riktig retning.
Les også: Norske foster lite eksponert for miljøgifter
Raske fakta om miljøgifter |
| – Har ofte en akutt giftig effekt, men kan også ha mer langvarigog kronisk effekt: er kreftfremkallende, kan reduserereproduksjonsevnen eller skade arvestoffet.– Er lite nedbrytbare. Kan derfor transporteres langt, og vil væretil stede i naturen lenge etter at utslippet er stanset.– Kan hope seg opp i levende organismer.– Er fettløselige, dvs. kan lagres i fettreservene og er vanskeligefor dyrene å bryte ned og skille ut. Konsentrasjonen av miljøgifterblir dermed høyere jo lengre opp i næringskjeden man kommer.– De vanligste miljøgiftene i Arktis er såkalte POPs (PersistentOrganic Pollutants) som f.eks. PCB og PFOS, tungmetaller (f.eks.kvikksølv, bly og kadmium) og radioaktive stoffer.Kilde: Norsk Polarinstitutt. |
Er maten vår trygg?
Og hva så med oss forbrukere? Må vi bekymre oss for å finne «gamle» miljøgifter i maten vår også nå?
– Fiskekjøtt er trygt, det viser også Pernillas studie. Man skal fortsatt være forsiktig med inntak av fiskelever og -fett. Det tar tid før de gamle miljøgiftene som lekker fra isen kommer i maten. Fordelen er at vi vet om dette og kan følge med på nivåene, forklarer hun.
Er det noe annet vi kan gjøre, mens vi tillitsfullt tygger i oss fisk som før?
– Ja, sjekk innholdet i krukkene på badehylla! Pleieproduktene som vi bruker daglig inneholder ofte miljøgifter som parabener og siloksaner. Disse er lettere å unngå enn de som er i maten vår, avslutter Carlsson.
Les også: Giften som stjeler guttebarn
Kiralitet |
| Molekyler inneholder to bestanddeler som kan sammenlignes med venstre og høyre hånd. Når en miljøgift kommer i kontakt med bakterier, brytes de to bestanddelene ned på forskjellig måte. Hvis en miljøgift har stor forskjell mellom høyre- og venstredeler, kan det tyde på at den har gått gjennom systemet til mange forskjellige dyr, altså har den fantes lenge i økosystemet. Er det like mengder høyre- og venstredeler, er et sannsynlig at den stammer fra et nyere utslipp.Kilde: Pernilla Carlsson, Det helsevitenskapelige fakultet, UiT. |
