Utstilling som utfordrer stereotypier
– Jeg er opptatt av dette, fordi jeg mener det er for få kvinner innen teoretisk kjemi, som jeg selv jobber med. Jeg tror også at vi som samfunn fortsatt tenker forskjellig om hva menn og kvinner kan bli, forteller Hopmann.
Hyller kvinner
Den 8.mars på rådhuset i Tromsø starter utstillingen som aller først omfatter 15 kvinner som er ansatt ved UiT. I fremstillingen fremkommer kvinnenes reise inn i det som noen betegner som utradisjonelle yrkesvalg.
– Utstillingen er både en hyllest til de kvinner som er med i fremvisningen og en feiring av UiT som fyller 50 år i år. Vi har også et mål om å utfordre folk til å vurdere om de selv innehar stereotypiske tanker, sier Kathrin Helen Hopmann.
Til høsten utvides utstillingen til 50 kvinner.
Les mer: Om arrangementet
Selvrefleksjon
Grunnen til at såkalt ubevisst kjønnsdiskriminering opptar henne, grunner i at hun selv også har hatt slike tanker.
– En gang jeg var ute på reise, ble jeg oppmerksom på en kvinnelig pilot som ønsket oss velkommen inn i flyet. Jeg husker at min første tanke var ”jeg håper hun kan fly?”. Rett etterpå tenkte jeg ”selvfølgelig kan hun det”. Grunnen til at jeg tvilte, var antagelig fordi jeg aldri hadde sett en kvinnelig pilot før, sier hun.
Dette er noe av grunnen til at Hopmann mener det er viktig å vise fram kvinner som har tatt karrierevalg som kanskje noen oppfatter som utradisjonelle. Hun mener likevel at de fleste barrierer i dag, knyttet til likestilling, oppstår etter endt utdanning.
– Mange av disse barrierene hadde antagelig ikke vært der, om samfunnet og også dagens ledere, tenkte likt om kvinner og menns evner.
– Har du selv opplevd stigmatisering på bakgrunn av ditt kjønn som forsker i kjemiens verden? Eventuelt på hvilken måte?
– Jeg har vært i en del situasjoner som jeg har oppfattet som kjønnsdiskriminerende. Noen har eksempelvis hentydet at jeg kanskje hellere burde være hjemme med mine barn enn å være på universitetet, sier hun.
"A woman is like a tea bag—you never know how strong she is until she gets in hot water" —Eleanor Roosevelt
Uforenelig med familie
En av kvinnene i utstillingen, er syntesekjemiker Annette Bayer ved UiT. Hun jobber i et yrke med få kvinnelige kollegaer. På landsbasis er det kun 3-4 kvinner som arbeider i en tilsvarende stilling som henne.
–Hvilke hindringer har du møtt etter endt utdanning?
– Det å gjøre en akademisk karriere innen organisk kjemi er uforenelig med å starte en familie, som innebærer graviditet og eventuelt også amming, fordi arbeid i laboratorium med helseskadelige stoffer er en stor del av jobben. Derfor velger kvinner bort et langt kvalifiseringsløp. Selv var jeg heldig som fikk fast stilling tidlig, men jeg mener det bør skapes et miljø som er mer forenelig med å ha familie, sier hun.
Likestilling over mange år
I 2018 er det femti år siden vedtaket om etableringen av et universitet i nord ble fattet i Stortinget, og det er ingen hemmelighet at det i løpet av denne perioden har vært en positiv utvikling i likestilling mellom menn og kvinner i Norge. Tidligere kommunikasjonsrådgiver ved UiT, Mathilde Torsøe, har skrevet om noen av universitets pionerer. Flere av pionerene har betydd mye for studier rettet mot kjønnsforskning og kvinners posisjonering i Nord-Norge.
Les mer: Pionerer
Universitetet i Tromsøs aller første student var Kirsti Baardsen, som ble innrullert i sosiologi i 1972.
– Jeg synes det var kjempeartig å være student i min egen by. Som kvinne opplevde jeg ingen kjønnsdiskriminering, men da jeg ble gravid i studietiden, merket jeg at det ikke var forenelig med deltakelse i politiske diskusjoner – særlig på grunn av den ustrukturerte møtetiden, forteller hun.
Baardsen flyttet etter hvert sørover, der hun gjennomførte juridisk embetseksamen i 1978.
Utfordringer i toppstillinger og forskning
I fjor var det flere kvinner enn menn som søkte seg til høyere utdanning ved norske læresteder, men kjønnsfordelingen varierer fortsatt innad i ulike fagområder.
Professor emerita, Siri Gerrard, ved Senter for kvinne-og kjønnsforskning (Kvinnforsk), som også er en av universitetets pionerer, uttrykte i et intervju i 2017 at «selv om flere kvinner enn menn begynner å studere ulike fag, betyr ikke dette nødvendigvis at de ender opp med stillingene med høyest status. Det er ikke slik prosessene foregår i det faktiske liv», konstaterte hun.
Les mer: Varierende kjønnsbalanse i akademia
Tilbake i 2011 fikk UiT likestillingsprisen fra Kunnskapsdepartementet, for sitt arbeid for å øke kvinneandelen blant professorer. Arbeidet endte med at andelen kvinner gikk betydelig opp, og i 2017 var UiT best i landet på å rekruttere kvinner til dosent- og professorstillinger. Det betyr på ingen måte at utdanningsinstitusjonen er i mål med sitt arbeid for likestilling, påpeker Kvinnforsk.
Gjennom prosjektet «Kjønnsbalanse i forskningsledelse ved UiT Norges arktiske universitet», skal institusjonen fortsette utviklingen. Professor Lisa Katrin Losleben, ved Kvinnforsk, sier det er en nødvendighet og at ulikhetene mellom kvinner og menn på toppnivå fortsatt er slående og urovekkende.
– Vi ser ofte at kvinner ikke stoler nok på egen kompetanse samtidig som menn oftere får mer hjelp av professorer – antagelig ubevisst. Denne ujevnheten fører ofte til at kvinner ikke velger å dyrke den akademiske karrieren. Vi pleier å betegne det som et «glasstak» som forhindrer mange kvinner å nå til topps, forteller Losleben.
– Samfunnet trenger entusiasme for å nå likestilling. Det er viktig å erkjenne at det er dype strukturer som er utfordringen og ikke kvinnene selv, tilføyer hun.
