– UiT er langt fremme når det gjelder kunstig intelligens

Det sa digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) da hun besøkte UiT Norges arktiske universitet i Tromsø for å lære mer om utdanning og toppforskning på kunstig intelligens ved universitetet.

Digitaliseringsminister Karianne Tung på besøk ved UiTs campus i Tromsø.
Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung på besøk hos UiTs lokaler i Forskningsparken Tromsø den 25. august. Foto: Kaja Alexandra Halvei-Larsen / UiT
Portrettbilde av Bjørklund, Petter
Bjørklund, Petter petter.bjorklund@uit.no Kommunikasjonsrådgiver / Maskinlæring
Publisert: 26.08.25 11:00 Oppdatert: 09.09.25 12:33
Om UiT Teknologi

Besøket fant sted i UiTs lokaler i Forskningsparken Tromsø mandag 25. august. Der fikk digitaliseringsministeren høre om universitetets samlede satsning på kunstig intelligens (KI) – blant annet innen utdanning og forskning.

Representanter fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, Tromsø kommune, Fakultet for naturvitenskap og teknologi, og UiT sitt rektorat var også til stede sammen med statsråden.

Ambisjonsplan for kunstig intelligens

Prorektor Rikke Gürgens Gjærum og Julia Holte Sempler, direktør for forskning, utdanning og formidling, ønsket Tung velkommen og fortalte kort om UiT sitt nåværende og fremtidige bilde av UiTs KI-satsning.

Begge sa det er mye informasjon og retningslinjer om bruk av KI ved universitetet som allerede er på plass. I tillegg jobbes det med å etablere en ambisjonsplan for KI som skal ta utgangspunkt i forskning, utdanning, administrativ støtte og formidling. Planen skal også involvere tverrgående temaer som etisk bruk av KI, ledelse og KI, organisasjon og KI, og teknologi og KI.

KI brukes stadig mer i universitet- og høyskolesektoren og utfordrer dagens undervisnings- og vurderingsformer. Derfor er det satt av ressurser til å undersøke og teste nye og alternative vurderingsformer, sa Gjærum og Sempler. Begge nevnte at den samlede satsningen skal foregå i balanse mellom nasjonale føringer og lokale initativ i Nord-Norge.

KI-utdanningen viktig for kompetanseheving i nord

UiT har flere KI-relaterte studieprogram- og emner. Under besøket fikk Tung høre mer om det femårige sivilingeniørstudiet i KI fra studieprogramleder Michael Kampffmeyer.

Studiet ble startet i 2021 og har et sterkt grunnlag i matematikk, programmering og statistikk som skal gi studentene en solid forståelse av KI og maskinlæring, for eksempel om teknikker for dataanalyse og de etiske problemstillingene rundt teknologien.

Kampffmeyer fortalte at både studenter fra Nord-Norge og resten av landet er godt representert på KI-studiet, og at det har et stort fokus på samarbeid med nordnorsk næringsliv innen blant annet helse- og strømsektoren. Studiet har mange utvekslingssamarbeid med internasjonalt anerkjente universiteter og fagmiljøer i og utenfor Norden.

Han understreket KI-studiets viktighet for rekruttering og kompetansebygging innen KI i nordområdene – blant annet for å løse lokale utfordringer og behov.

– Det er et stort behov for KI-kompetanse – ikke bare nasjonalt men også her i Nord-Norge. Gjennom studieprogrammet har vi mange gode bånd med næringslivet som er nært koblet opp mot lokale problemstillinger og data, sa Kampffmeyer.

Spisskompetanse på samisk kunstig intelligens

Professor Lars Ailo Bongo presenterte UiTs arbeid med samisk KI gjennom Sámi AI Lab. Laben er et samarbeidsprosjekt mellom UiT og Sámi allaskuvla / Samisk høyskole som skal tilrettelegge for bedre KI basert på samisk språk, kunnskap og kultur.

Selv om KI kan fungere for samisk på enkelte områder, er teknologien generelt dårligere på den samiske befolkningen sammenlignet med majoritetsspråklige grupper – for eksempel i sammenhenger innen helsevesenet og utdanning. Bongo mener det er helt avgjørende å undersøke bruksområdene og utfordringene knyttet til samisk KI – da dette handler om den samiske kulturens overlevelse.

En mann presenterer forskningen sin
Professor og leder for Sámi AI Lab Lars Ailo Bongo sier god samisk KI kan løse det største problemet i det samiske samfunnet: mangelen på eksperter med samisk språk og kulturkompetanse. Foto: Kaja Alexandra Halvei-Larsen

– God samisk KI kan løse det største problemet i det samiske samfunnet står ovenfor: nemlig mangelen på eksperter med samisk språk og kulturkompetanse, sa han.

Historisk sett glemmes samisk KI ofte i norske forskningssatsninger- og infrastrukturer, sa Bongo. Han er derfor glad for at stortinget før sommeren vedtok at det skal be regjeringen sørge for at det samiske KI-arbeidet blir inkludert i de seks nye norske forskningssentrene for kunstig intelligens.

I dag er verken det samiske KI-miljøet på UiT eller Sámi AI Lab en del av KI-sentrene. Derfor er det ekstra viktig at lovnaden følges opp.

– De store samiske språkmodellene er nærmest ikke-eksisterende. Vi må passe på at arbeidet med samisk KI blir integrert og fulgt opp i sentrene når disse er på plass, sa statsråd Tung.

Les mer om Lars Ailo Bongo og arbeidet hans ved Sámi AI Lab her: AI for Sápmi

Toppforskning med næringslivet og offentlig sektor

Statsråd Tung fikk høre om toppforskningssenteret SFI Visual Intelligence. Senteret forsker på nye KI-løsninger som kan brukes for å løse samfunnsrelevante behov og utfordringer innen medisin, marin og maritim næring, energisektoren og jordobservasjon.

Professor Robert Jenssen er leder for SFI Visual Intelligence: et KI-senter som utvikler nye KI-løsninger sammen med tunge aktører fra næringslivet og offentlig sektor. Foto: Kaja Alexandra Halvei-Larsen

Forskningen i Visual Intelligence foregår i tett samarbeid mellom universitetet og tunge aktører fra næringslivet og offentlig sektor, blant annet GE Healthcare, Universitetssykehuset i Norge og Equinor. 

Senterleder Robert Jenssen fortalte statsråden hvilken betydning dette samspillet har for utviklingen av innovativ KI-teknologi og nasjonal konkurransekraft.

– Vi utdanner neste generasjons forskere og ledere innen KI – med et nasjonalt perspektiv og kunnskap om mulighetene og utfordringene som nordområdene står ovenfor, sa Jenssen.

Doktorgradsstudenter i Visual Intelligence Solveig Thrun, Harald Lykke Joakimsen og Eirik Agnalt Østmo ga Tung et innblikk i forskningen ved KI-senteret og hvilken betydning prosjektene deres kan ha for samfunnet.

Thrun viste hvordan hun, i samarbeid med Kreftregisteret, utvikler KI til å gjennomføre risikobaserte screeninger for å oppdage brystkreft tidligere. I samarbeid med Kongsberg Satellite Services (KSAT) går forskningen til Joakimsen ut på å utvikle KI-modeller til å finne oljesøl i havet. Sammen med kreftkirurger ved Universitetssykehuset i Nord-Norge forsker Østmo på bruk av KI til å oppdage og veilede operasjoner av leverkreft.

En kvinne presenterer forskningen sin
Solveig Thrun er en av tre doktorgradstudenter fra Visual Intelligence som viste fram forskningen sin til digitaliseringsministeren. Foto: Kaja Alexandra Halvei-Larsen

Statsråden stilte studentene mange spørsmål underveis og var svært imponert over innholdet i senteret og prosjektene deres.

– KI er noen av de kraftigste verktøyene vi har tilgjengelig for å løse store samfunnsutfordringer. Hos Visual Intelligence gjør man akkurat det, sa digitaliseringsministeren.

– Ved å analysere store mengder bildedata for å ta fatt på for eksempel kreftsykdommer eller å lete etter oljesøl bidrar dette til et tryggere samfunn med økt effektivitet og produktivitet. Det er nettopp det vi ønsker når vi tar i bruk KI-teknologi, la hun til.

Skryter av UiT sitt KI-arbeid

Tung avsluttet besøket med å skryte av dagens arbeid og fremtidige planer for å styrke bruk av KI innen utdanning og forskning ved universitetet.

– UiT er langt fremme når det gjelder KI. Vi er svært opptatt av å få disse resultatene ut slik at samfunnet blir bedre og tryggere, sa statsråden.

Om SFI Visual Intelligence

  • Et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) som har som formål å utvikle nye dyplæringsmetoder for å hente ut viktig informasjon fra ulike og komplekse bildedata.

  • Senteret ønsker å utvikle bedre verktøy for blant annet å oppdage hjertesykdommer og kreft, overvåke og påvise naturressurser og overvåke miljø og klima, risiko og potensielle naturkatastrofer.

  • Tilnærmingen til senteret er tverrfaglig. Analysemetodikk som utvikles innen ett senterområde, kan ofte være til nytte på andre fagområder.

  • Forskningspartnerne i senteret er UiT, Universitetet i Oslo og Norsk Regnesentral.

  • Senteret består også av store aktører som brukerpartnere, blant annet Universitetssykehuset Nord-Norge, Kreftregisteret, Equinor, Havforskningsinstituttet, GE Vingmed Ultrasound, Kongsberg Satelitte Services, og Aker BP.

  • Visual Intelligence er ett av to SFI-sentre ved UiT. Det andre er Dsolve.

Les mer om SFI Visual Intelligence her.


Kortnytt fra Institutt for fysikk og teknologi
Bjørklund, Petter petter.bjorklund@uit.no Kommunikasjonsrådgiver / Maskinlæring
Vi anbefaler