Internasjonalt forskningssamarbeid skal gi ny kunnskap om forvaltningen av fremtidens Arktis

Da en ekspertkomité i 2021 evaluerte norsk rettsvitenskapelig forskning var anbefalingen klar; norsk rettsvitenskapelig forskning må bli mer internasjonalt orientert. På bakgrunn av anbefalingene utlyste Norges forskningsråd forrige høst nettverksmidler til rettsvitenskapelig forskning.

Future Arctic Law and Governance (FALG) er et av fire nettverksprosjekter ved det juridiske fakultet som har fått innvilget støtte. Støtten på 1,8 millioner kroner skal gå til å fremme internasjonalt samarbeid og kunnskapsutvikling om fremtidens forvaltning av arktiske havområder.

Bakgrunnen for prosjektet er at arktiske havområder er under et stort press. Klimaendringer fører blant annet til havsmelting, som leder til økt menneskelig aktivitet som igjen legger et ytterligere press på miljøet og økosystemene i Arktis. Ting blir ikke enklere av en endret geopolitisk situasjon etter Russlands angrepskrig mot Ukraina.

– Med dette bakteppet er det behov for internasjonalt forskningssamarbeid. Forskere må komme sammen for å forstå samfunnsendringene og hvordan de utfordrer jussen. Gjennom samarbeid kan vi utvikle ny kunnskap for å forstå havrettens begrensninger og muligheter for å komme med nye løsninger til en bærekraftig forvaltning av de arktiske havområdene, slår professor Ingvild Ulrikke Jakobsen fast.

I tillegg til å være professor er Jakobsen også leder for Norsk senter for havrett (NCLOS), et forskningssenter som har status som et UiT Aurora-senter.

FALG går i grove trekk ut på at Havrettssenteret skal etablere og drifte et internasjonalt faglig nettverk som skal bringe sammen forskere fra anerkjente forskningsinstitusjoner innenlands og utenlands. Med på laget er allerede institusjoner fra Norge, Danmark, Finland, Storbritannia, Italia og Canada. Det samarbeidspartnerne har til felles er ekspertise innenfor hav- og miljørett.

Nettverksmidlene fra forskningsrådet skal blant annet brukes til å arrangere møter og workshops, gjesteforskeropphold, og PhD-kurs. Gjesteforskeropphold gir forskere fra ulike institusjoner muligheten til å komme til Tromsø i noen uker eller måneder for å utveksle erfaringer og arbeide sammen med forskere ved havrettssenteret ved UiT i Tromsø.

– Viktigst av alt er at midlene gir oss mulighet til å lage et nytt PhD-kurs for å utdanne fremtidens forskere slik at de er bedre i stand til å forstå endringene som setter nye premisser for forvaltningen og den rettslige styringen av havområdene i nord. PhD-kurset skal arrangeres ved UiT, men skal også være åpent for doktorgradsstudenter fra andre norske og utenlandske institusjoner som skriver om arktiske forhold, avslutter Jakobsen.

Er du interessert i hav- og miljøforvaltningsrett?

Miljøforvaltningsrett er et obligatorisk emne på 2. avdeling for studenter ved masterstudiet i rettsvitenskap.

UiT tilbyr flere valgbare spesialfag for studenter ved 5. avdeling, spesialfag ved UiT er også åpne for masterstudenter i rettsvitenskap fra UiO og UiB.

I høstsemesteret tilbyr vi som regel fagene JUR-3050 General Law of the Sea og JUR-3618 Havressursrett
I vårsemesteret tilbyr vi som regel fagene JUR-3622 International Environmental Law and Climate Change in the Arctic og JUR-3627 EU Energy and Climate Change Law.

UiT tilbyr masterprogrammene Master of Laws (LL.M) in Law of the Sea og Joint Nordic Master Programme in Environmental Law (NOMPEL).

Det juridiske fakultet har et PhD-program for de som virkelig vil fordype seg i rettslige problemstillinger. Vi har for tiden utlyst to stipendiatstillinger;

Den ene stillingen har åpent tema og søknadsfristen er 8. mars 2023, les mer om den her!
Den andre stillingen har temaet samiske barns rett til en fremtid i egen kultur og har søknadsfrist 23. februar 2023, les mer om den her!

Kortnytt fra Det juridiske fakultet, Norsk senter for havrett

Sollid, Sondre sondre.sollid@uit.no Studentansatt