Fire forskergrupper fra det juridiske fakultet får finansiering fra forskningsrådet

Prosjektene setter søkelys på ulike rettsområder som arktisk havrett, miljøkriminalitet, nordisk formuerett og barns rettigheter. Til felles for prosjektene er målet om å bidra til økt kunnskap og forståelse innenfor sine respektive felt. Blant annet gjennom å utvikle internasjonale nettverk, etablere samarbeid på tvers av forskningsinstitusjoner.

Profilbilde IMG_6379.JPG — Professor Trude Haugli er leder i forskergruppa for barnerett.

Hvilke virkemidler har barn til å ivareta sine rettigheter?

Både i Norge og i resten av verden er mangelfull ivaretakelse av barns rettigheter en samfunnsutfordring. For å gjøre barns rettigheter til en realitet er nasjonal og internasjonal konflikthåndtering avgjørende. Dette har kommet på spissen gjennom flere avgjørelser mot Norge i Den europeiske menneskerettsdomstolen. Forskergruppa for barnerett sitt prosjekt «Å ha rett og å få rett – realisering av barns rett til omsorg» setter søkelyset på spriket mellom rettigheter barn har, og rettighetene barn faktisk får realisert.

Havets grunnlov og Arktis

Ingvild U. Jakobsen 003kv.jpg — Norsk senter for havrett ledes av professor Ingvild U. Jakobsen.

Siden FNs havrettskonvensjon ble vedtatt i 1982 har den vært det viktigste rettslige rammeverket for styring og forvaltning av havene. Det er ikke uten grunn konvensjonen er kjent som «havets grunnlov». Men i dag er havets grunnlov under press fra klimaendringer, miljøtrusler og endrede geopolitiske forhold. Og i Arktis er endringene både raskere og mer uforutsigbare. Norsk senter for havrett (NCLOS) sitt prosjekt Future Arctic Law and Governance (FALG) vil undersøke hvordan globale endringer utfordrer dagens rettslige regime, og hvordan jussen kan bidra til en bærekraftig forvaltning av havområdene i Arktis.

Tverrfaglig nettverk for bekjempelse av miljøkriminalitet

Førsteamanuensis Nandor Knust leder Crime Control and Security Law.

Miljøkriminalitet er ødeleggende for både økosystemer, klimaet og rettighetene til lokalsamfunn, individer og urfolksgrupper. Men å straffeforfølge slik kriminalitet kan være utfordrende siden den ofte er kompleks og tilknyttet internasjonale kriminelle nettverk. Forskergruppa Crime Control and Security Law har startet prosjektet ECO-CRIM-NET for å håndtere disse utfordringene. Et nettverk av jurister, informatikere, statsvitere, sosiologer, biologer, antropologer og kriminologer skal sammen arbiede for å finne og presentere modeller for hvordan ny teknologi som kunstig intelligens kan tas i bruk under etterforskning og straffeforfølgingen av miljøkriminalitet.

Skal samle nordiske formuerettsforskere

Lisa Mattea Elvevold 2016 157.jpg — Forskergruppa i formuerett ledes av førsteamanuensis Lisa Mattea Elvevoll.

Det nordiske lovsamarbeidet resulterte i mye felles formuerettslig lovgivning fra slutten av 1800-tallet til et stykke ut på 1900-tallet. Samarbeidet skapte et formuerettsfellesskap mellom de nordiske landene som består selv etter at det formelle lovsamarbeidet har opphørt. Gjennom prosjektet «Nordisk formuerett» søker forskergruppa i formuerett å ivareta det formuerettslige fellesskapet gjennom akademisk samarbeid. Den formuerettslige utviklingen i dag handler i stor grad om regulering av forbrukerrettigheter, og EU-retten er motoren for denne utviklingen. Nordisk formuerett skal sette søkelys på forbrukerrettslige problemstillinger, samt styrke det norske og nordiske formuerettslige fagspråket.

Se hvem andre som har fått innvilget nettverksstøtte på Norges forskningsråd sine egne nettsider.

Kortnytt fra Det juridiske fakultet

Sollid, Sondre sondre.sollid@uit.no Studentansatt