Ikke den jevne amerikaner!

Det var totalt åtte nye UiT-prosjekter innen helseforskning som fikk tildelt forskningsmidler fra Helse Nord i desember. Ett av disse er altså det spennende psykologiprosjektet til Ingrid Myrvoll Lorentzen.

Det er nemlig slik at helsetilstanden til hjernen vår i dag vurderes ut fra tidsbruk og resultater i tester som er laget ut fra hva som er normalt i USA. Problemet er at forskjeller innen språk, kultur, utdanningssystem og helse gjør at norske og amerikanske testnormer ikke kan brukes om hverandre. En norske 70-åring kan ikke nødvendigvis sammenliknes direkte med en amerikaner på samme alder.

– I prosjektet «ikke den jevne amerikaner» lager vi nye norske normer for flere forskjellige tester, slik at norske pasienters resultater kan evalueres basert på det som er vanlig for nordmenn. I tillegg benytter vi presise «state of the art» statistiske modeller for å regne oss frem til dette, noe som inntil nylig ikke var vanlig praksis i Norge, forteller Ingrid Myrvoll Lorentzen.

Testnormer gir et bilde av hva som er normalt for spesifikke aldersgrupper og utdanningsgrupper. For eksempel kan en testnorm vise hvor mange ord en frisk 70-åring vanligvis husker på en hukommelsestest, eller hvor raskt en 80-åring fullfører en oppgave med tidsbegrensing.

Lager «kognitiv helse-kalkulator»

Ikke bare skal prosjektet hennes gi norske klinikere et bedre grunnlag for å vurdere hvordan det står til i toppetasjen, men Myrvoll Lorentzen skal også lage en nettbasert kalkulator for å forenkle jobben.

– De nye norske normene skal vi gjøre allment tilgjengelige for leger og psykologer gjennom en «norm-kalkulator» på nett. Disse kalkulatorene gjør at de slipper å slå opp i tabeller og bøker og heller kan taste inn pasienten testresultater i kalkulatoren. Så får de kjapt svar på om de er innenfor eller utenfor normalområdet for pasientens alder og utdanningsnivå. Og de skal få ut resultater som er relevante for norske pasienter, ikke bare amerikanske.

Prosjektet «Ikke den jevne amerikaner»: Nødvendigheten av norske normative datafor nevropsykologiske tester» er en del av forskningsprosjektet «Dementia Disease Initiation, DDI» og samler inn data over hele landet.

Skal kikke «Nordlys-bakterie» nærmere i kortene

I motsetning til psykologiprosjektet til Ingrid Myrvoll Lorentzen, så skal et av de andre nye Helse Nord-prosjektene dypdykke ned i bakterienes verden. I 2020 oppdaget nemlig forskergruppa til Jorunn Pauline Cavanagh på Institutt for klinisk medisin (IKM) en helt ny type sykdomsfremkallende stafylokokker.

Hva gjør den egentlig av ugang, denne Staphylococcus borealis? Og hvordan skal vi behandle den? Det er det Jorunn Pauline Cavanagh og kollegene nå skal finne ut av. Foto: Jan Fredrik Frantzen, UiT

Nykommeren fikk det velklingende navnet Staphylococcus borealis og ble identifisert i både blodet fra en pasient ved Universitetssykehuset Nord Norge (UNN) og i normalfloraen fra huden til friske voksne. Men vi vet enda veldig lite om bakterien og hva den gjør med oss. Det skal forskerne nå avdekke.

– I denne studien skal vi undersøke den kliniske betydningen av denne bakterien. Vi vil undersøke hvilket sykdomsbilde den gir, og om den gir sykdom hos enkelte pasientgrupper men ikke hos andre. Ved å kartlegge hvilken klinisk relevans Staphylococcus borealis har kan vi i fremtiden gi pasientene best mulig behandling når de tester positivt for denne bakterier, forteller Cavanagh.

Totalt 25 forskningsmillioner

I alt tildelte Helse Nord i desember 25 millioner til nye forskningsprosjekter i perioden 2023 til 2026. Her er de andre nye prosjektene som fikk tildelt helt ferske midler:

“Functional characterisation and clinical validation of novel plasma biomarkers for diagnosis and risk prediction of venous thromboembolism”
Prosjektleder: Jacob Odeberg

“Long non-coding RNA NEAT1 as a future target for patient-tailored treatment of HER2-positive breast cancer”
Prosjektleder: Maria Perander

“Use of health care services in a multiethnic society- the impact of mental health and potential traumatic events. The SAMINOR 2 Questionnaire Survey”
Prosjektleder: Astrid M.A Eriksen

“Closing the diagnostic gap in adaptive antimicrobial resistance of multi-drug resistant Gram-negative pathogens”
Prosjektleder: Christian Lentz

“OPTIMIST- optimizing mastitis identification and treatment”
Prosjektleder: Jorunn Pauline Cavanagh

“Therapeutic targeting of T cells to prevent Fetal and Neonatal Alloimmune Thrombocytopenia”
Prosjektleder: Tor Brynjar Stuge

Les mer:
Disse får Helse Nords forskningsmidler for 2023

Kortnytt fra Det helsevitenskapelige fakultet, Institutt for psykologi

Frantzen, Jan Fredrik jan.f.frantzen@uit.no Kommunikasjonsrådgiver