UiT-forskning på hybrid sjøkrigføring mottar stipend fra HORIZON 2020 Marie Curie Fellowship!

Hva er et Marie Curie-stipend?

Marie Skłodowska-Curie stipendene er en del av den Europeiske Unions rammeprogram for forskning (Horisont Europa), og er flaggskipsprogrammet for doktorgrads- og postdoktorutdannelse.

Stipendene skal finansiere fremragende forskning og innovasjon, og utstyre forskere i alle faser av deres karriere med ny viten og ferdigheter.

Les mer på Marie Skłodowska-Curie stipendene sine egne nettsider.

Takket være finansieringen fra et HORIZON 2020 Marie Curie Fellowshipstipend skal Alexander Lott bruke de neste to årene på å fordype seg i hybrid sjøkrigføring. Dette vil blant annet resultere i en bok, forskningsartikler, flere workshops, og utforming av retningslinjer for beslutningstakere på det statlige nivået.

Hva menes med hybrid sjøkrig spør du kanskje?

– Det finnes ingen formell juridisk definisjon av begrepet hybrid krigføring. Som juridisk konsept er det dermed noe tvetydig. På grunn av dette er det i dag vanskelig å avgjøre om en hendelse faller innenfor eller utenfor rammen av hybrid krigføring, forklarer Lott.

Ifølge Lott er det tradisjonelt to sett med regler som brukes for å juridisk vurdere maktbruk til sjøs. På den ene siden reglene for håndheving av nasjonale regler mot utenlandske (og innenlandske) skip i fredstid, og på den andre siden reglene for sjøkrigføring. – Du kan si at hybrid krigføring skjer innenfor en gråsone hvor det er usikkert om det er fredstid eller krigstidsregler som gjelder.

Et bilde av Alexander Lott i profil med havet i bakgrunnen. — Alexander Lott er forsker ved Norsk senter for havrett. Foto: UiT

Lott påpeker at grunnen til at en slik gråsone i det hele tatt fins, til en viss grad kan skyldes ulikheter i rettspraksisen fra internasjonale domstoler.

– For eksempel har den internasjonale domstolen (ICJ) i 1986 og 2003 fastslått at bruken av makt må overgå en viss terskel for å kunne ansees som en væpnet konflikt. Mens Den internasjonale straffedomstolen for det tidligere Jugoslavia og Den internasjonale Røde Kors-komiteen hevder at en slik terskel ikke fins og at all bruk av makt mellom stater utgjør en internasjonal væpnet konflikt, forklarer Lott.

Fenomenet hybrid krigføring har fått økt aktualitet de siste årene, særlig etter den russiske annekteringa av Krimhalvøya i 2014, angrepene mot oljetankere i Hormuzstredet i 2019, samt den jemenittiske konflikten som har smittet over i angrep mot nøytrale skip i Persiabukta. I tillegg kan nevnes spenningene i Taiwanstredet.

En av de viktigste byggesteinene i Lotts forskning er FNs havrettskonvensjon (UNCLOS). Del tre av konvensjonen gir et omfattende rettslig rammeverk for hvordan streder skal reguleres. Et stred er et trangt havområde som forbinder to større vannmasser.

– Særlig stredene er ofte mål for stater som er involverte i hybride konflikter. Kerchstredet-hendelsen i 2018, og limpet mineangrepene i Hormuzstredet i 2019 er eksempler på dette, forklarer Lott.

Men det er ikke bare havrettskonvensjonen som er av betydning for hybrid krigføring. Også Genève-konvensjonene fra 1949, internasjonal sedvanerett om sjøkrig som i stor grad er kodifisert i San Remo-manualene, og internasjonale menneskerettighetsregler er av betydning.

– Det er ikke sikkert hybrid sjøkrigføring juridisk sett er et nyttig konsept for å håndtere hendelser som er i gråsonen mellom freds- og krigsregler. I stedet for å vedta et helt nytt juridisk rammeverk for hybrid sjøkrig, er det kanskje smartere heller å utvikle de eksisterende freds- og sjøkrigsreglene. For eksempel er det verdt å vurdere om San Remo-manualene kan utvikles til en bindende folkerettslig traktat, samt sette søkelys på reglene som stater må følge når de håndhever sine egne nasjonale lover mot utenlandskip skip, avslutter Lott.

Les mer om LOSFARE-prosjektet her!

Er du interessert i reglene for krig og fred eller havrett?

For studenter ved masterstudiet i rettsvitenskap ved UiT er folkerett et obligatorisk fag på 1. avdeling. Litt forenklet kan man si at folkeretteln er de rettsreglene som gjelder mellom stater. På 5. avdeling er menneskerettigheter et obligatorisk fag.

Det juridiske fakultet ved UiT tilbyr en rekke relevante spesialfag. I tillegg til å være åpne for 5. avdelingsstudenter ved UiT, kan også rettsvitenskapsstudenter ved UiO og UiB melde seg opp til spesialfag hos oss.

Vi tilbyr en Master of Laws (LL.M) in Law of the Sea.

Om du virkelig vil fordype deg i temaet kan du søke opptak ved PhD-programmet til det juridiske fakultet, les mer om opptak her!

Kortnytt fra Det juridiske fakultet

Sollid, Sondre sondre.sollid@uit.no Studentansatt