Ny leder ved Norsk senter for havrett

Hvem er egentlig Ingvild Ulrikke Jakobsen?

- Jeg er født og oppvokst i Tromsø, tok grunnfag i russisk og utdannet meg til jurist her ved UiT - Norges Arktiske Universitet. Etter at jeg skrev masteravhandling i miljørett, begynte jeg å jobbe på det juridiske fakultet, først i en forsknings- og undervisningsstilling og så som doktorgradsstipendiat. I løpet av doktorgradsperioden fikk jeg hele tre barn, noe som kanskje er en uoffisiell norgesrekord, sier Jakobsen og ler.

Med ansvar for tre små barn var ikke doktorgradsperioden bare en dans på roser, men i 2010 disputerte Jakobsen og fikk graden PhD i rettsvitenskap med sin avhandling om økosystembasert havforvaltning og marine verneområder i internasjonal rett. – Der og da var det tungt og krevende å bli ferdig med doktorgraden, men når jeg ser tilbake på det nå ser jeg at prosessen og det å stå i det var veldig lærerikt for meg som menneske, som forsker og forskerleder, fastslår hun.

Norsk senter for havrett

Senteret ble stiftet i 2013 som K. G. Jebsen-senter for havrett, men fikk sitt nåværende navn i 2019.
Havrettssenteret er lokalisert ved det juridiske fakultet.
Senteret er finansiert som et UiT - Aurora Senter.
Forskningsmiljøet ved senteret er verdensledende når det kommer til havrett. Les mer på nettsidene til havrettsenteret.

Siden da har hun innehatt flere ulike stillinger på universitet, blant annet som førsteamanuensis, professor, prodekan for forskning og nestleder for havrettssenteret. I tillegg har Jakobsen vært konstituert lagdommer i Hålogaland lagmannsrett.

Erfaringen som dommer ville hun ikke vært foruten. - For det første er det sunt å komme seg litt ut fra akademia og se verden fra et annet perspektiv. Jeg tar med meg hvor viktig det er at vi har en uavhengig tredje statsmakt som våker over rettssikkerheten til innbyggerne i landet vårt.

- I domstolene blir man eksponert for samfunnet på en annen måte enn man blir som rettsforsker ved universitetet. Erfaringen med å ta beslutninger som har stor betydning, og erfaringen med å ta ansvar for sine beslutninger, tror jeg kommer godt med når jeg nå skal ta fatt på lederrollen ved havrettsenteret, slår Jakobsen fast.

Dommerrollen har også økt hennes bevissthet om hvilken betydning rettsvitenskapelig forskning og litteratur har for domstolenes virksomhet. – Selv om juridisk litteratur ikke har så stor egenvekt når dommerne skriver sine avgjørelser, har vi som rettsforskere en viktig rolle i å systematisere stoffet, beskrive rettskildebildet og løfte frem viktige hensyn og perspektiver.

- Jo mer komplekst feltet er jo større er behovet for rettsvitenskapelig forskning, og havretten den er kompleks, både ved at den omfatter ulike internasjonale kilder og prinsipper og ved at den er i stadig utvikling, påpeker hun.

I den kritiske journalistikkens tjeneste konfronterer vi den nybakte senterlederen med spørsmålet; hva er egentlig havrett?

Uanfektet og rolig forklarer Jakobsen at helt i kjernen av den moderne havretten ligger FNs havrettskonvensjon av 10. desember 1982, den omtales ofte som «havets grunnlov». – Det er den som bestemmer staters rettigheter og plikter når det kommer til bruk av havet og tilgang til ressursene i det. Norge har gjennom havretten fått tilgang til et enormt havområde og verdifulle marine ressurser, blant annet gjennom eksklusive rettigheter i den økonomiske sonen.

- Siden Norge er en havnasjon er havretten essensiell for vår velferd og samfunnsutvikling. Havets ressurser gir store muligheter for fortsatt økonomisk og sosial utvikling. Vi står også overfor et grønt skifte, hvor havet har en kritisk rolle. Ny teknologi og nye havbaserte næringer kan føre til mindre utslipp og negative miljøvirkninger, og samtidig gi økonomisk vekst.

- Men dette må skje innenfor en bærekraftig forvaltning av havene. Jussen og havretten setter rammene for en slik utvikling, og her er det behov for rettsforskning. Norsk senter for havrett skal forske og produsere kunnskap for landsdelen og for Norge som havnasjon, fastslår hun.

Samtidig er det meste av havet utenfor nasjonal jurisdiksjon og felles for alle stater. - Det er særlig de rike store landene som har tilgang til disse felleskapsressursene. Det er derfor viktig å huske at havretten også spiller en viktig rolle for å sikre fred, rettferdig tilgang til ressurser og fellesskapsverdier som miljø og klima, sier Jakobsen.

Hun trekker frem senterets samarbeidsprosjekt med Universitetet i Ghana om forvalting av havet og dets ressurser. Prosjektet er finansiert av NORAD og innebærer i grove trekk at havrettssenteret skal bistå i utvikling av studieprogrammer innenfor havrett, og samarbeide om forskning blant annet ved å legge til rette for utveksling av forskere og studenter mellom de to landene.

- Vi skal også bidra i utvikling av og undervisning på kurs for ghanesiske byråkrater innenfor havrett. Dette vil gi kompetanse i Ghana som kan være avgjørende når de skal utforme regelverk og når deres representanter skal ta del i internasjonale forhandlinger, fastslår Jakobsen.

Havretten i dag baserer seg i stor grad på en oppdeling av ulike maritime soner hvor hver sektor, slik som fiskeri og skipsfart, er regulert for seg. Systemet er også slik at kyststatene har fått kontroll over naturressursene i sine nærmeste havområder. For eksempel har kyststater eksklusive økonomiske soner som går 200 nautiske mil ut fra kyststatens grunnlinjer.

Jakobsen påpeker at de ulike sonene i havene økologisk sett henger sammen uavhengig av hvilke geografiske inndelinger mennesker har bestemt seg for. I dag møtes havene av et økende økologisk press med klimaendringer, tap av biologisk mangfold, overfiske og annen forurensning. - Menneskeskapte geografiske soner har ikke vist seg egnet til å løse disse miljøutfordringene, og jeg tror at man vil måtte tenke nytt og mer helhetlig i fremtiden, slår hun fast.

- I møte med dette økologiske presset og for å dempe konflikter og sikre rettferdig ressurstilgang må havretten utvikles. Her tror jeg rettsvitenskapen vil spille en nøkkelrolle, men rettsforskningen må også ta opp i seg nye perspektiver. Dette innebærer at også de rettsvitenskapelige metodene må utvikles og ta opp perspektiver fra for eksempel geografi, historiefaget, naturvitenskapene og samfunnsfagene, her er vi på Norsk senter for havrett godt i gang!

- Norsk senter for havrett har fått tillit fra det juridiske fakultet og og UiT, gjennom å bli et Aurorasenter. Jeg er ydmyk for dette og tar fatt på de store oppgavene som senterleder med stor arbeidslyst og høye ambisjoner, avslutter Jakobsen.

Kortnytt fra Det juridiske fakultet

Sollid, Sondre sondre.sollid@uit.no Studentansatt