Vil samle realfag og teknologi ved UiT – uenige om hvordan

På oppdrag fra rektor Dag Rune Olsen har arbeidsgruppen vurdert hvordan de matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fagene (MNT-fagene) ved UiT bør organiseres i framtiden.

Bakteppet for utredningen er økende konkurranse om både studenter, forskere og forskningsmidler. Det blir færre unge i Nord-Norge, rekrutteringen til realfagene er utfordrende og UiT må forholde seg til strammere økonomiske rammer.

Les mer om: Organisering av MNT-fagene ved UiT

I dag er hovedtyngden av disse fagene fordelt på Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT), Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT) og deler av Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE).

Arbeidsgruppen legger nå fram rapporten «Organiseringen av matematiske, naturfaglige og teknologiske fag ved UiT Norges arktiske universitet». Der påpeker gruppa at dagens fakultetsgrenser i for stor grad hindrer samarbeid og utvikling på tvers av fagmiljøene.

Dette er arbeidsgruppen

Arne O Smalås, professor emeritus, UiT
Anne Borg, professor, NTNU
Ingvild Myhre
Raymond Kristiansen, professor, UiT
Johanne Raade, avdelingsdirektør, UiT
Petter Holm, professor, UiT

– Det er for liten samordning mellom de tre fakultetene i dag. Dette gjelder både forskning, utdanning og administrasjon. Fakultetsgrensene oppleves i mange tilfeller som en for stor barriere, sier professor emeritus Arne O. Smalås, som har ledet arbeidsgruppen.

Arne O. Smalås-04174.jpg — Leder av arbeidsgruppen, Arne O Smalås, professor emeritus, UiT. Foto: Jørn Berger Nyvoll

To ulike anbefalinger

Arbeidsgruppen har vurdert fire modeller for framtidig organisering, men har samlet seg om to alternativer:

Tre av de seks medlemmene anbefaler å slå sammen naturvitenskapelige og biologiske fag ved NT og BFE til ett fakultet, samtidig som IVT videreføres og styrkes som et eget ingeniørfakultet.

Denne modellen innebærer også at relevante ingeniørutdanninger ved NT kan overføres til IVT.

De tre øvrige medlemmene anbefaler å samle alle de aktuelle fagmiljøene ved IVT, NT og BFE i ett stort fakultet. Unntatt er Handelshøgskolen ved BFE, som ikke er omfattet av arbeidsgruppens mandat.

Selv om arbeidsgruppen er delt i anbefalingen, understreker Smalås at medlemmene i stor grad er enige om utfordringene og behovet for bedre samarbeid.

– De to grupperingene er enige i det meste av hverandres argumenter, men har vektlagt dem noe ulikt og landet på hvert sitt alternativ i den endelige anbefalingen, sier han.

Fredag 6. november vil det bli holdt et digitalt informasjonsmøte for alle ansatte om rapporten.

Vil styrke ingeniørfagene

Forslaget om å fordele MNT-fagene på to fakulteter legger særlig vekt på ingeniørfagenes egenart, geografiske tilknytning og betydning for næringslivet i Nord-Norge. IVT-fakultetet har hovedsete i Narvik, men tilbyr også utdanninger ved flere andre studiesteder i landsdelen.

Tilhengerne av denne modellen mener at et eget ingeniørfakultet vil sikre en tydelig faglig profil, lokal ledelse og nær kontakt med arbeidslivet.

Det påpekes samtidig at en sammenslåing av NT og de aktuelle fagmiljøene ved BFE kunne styrke samarbeidet innen blant annet biologi, kjemi, bioteknologi, hav, klima og geovitenskap.

Det er imidlertid ikke avklart nøyaktig hvilke fagmiljøer og ansatte som eventuelt kan [AS2] overføres fra NT til IVT.

– Mandatet vårt har vært å vurdere fakultetsstrukturen. Ved NT er det fagpersoner som bare har deler av sin aktivitet rettet mot ingeniørutdanningene. Slike forhold må utredes nærmere dersom denne modellen blir valgt, forklarer Smalås.

Ett fakultet kan gi større faglige gevinster

Arbeidsgruppas leder er selv tilhenger av ett samlet fakultet for MNT-fagene, og mener en slik organisering vil gi bedre muligheter til å utnytte kompetanse og ressurser på tvers av hele feltet.

Tilhengerne av en slik sammenslåing peker blant annet på mulighetene for styrket samarbeid innen informatikk, rom- og satellittfag, autonome systemer, havbruksteknologi og energi.

– Argumentet for ett fakultet er at man med to fakulteter ikke får utnyttet synergiene mellom IVT og NT godt nok. Det er også argumentert for at et eget ingeniørfakultet kan bli sårbart for økonomiske svingninger, sier Smalås.

Et samlet fakultet vil imidlertid innebære at dagens selvstendige fakultetsledelse ved IVT erstattes av en felles ledelse. Rapporten understreker derfor behovet for sterk lokal forankring, blant annet gjennom mulige prodekanfunksjoner og en egen prodekan for ingeniørvitenskap.

– En prodekan kan ha delegert ansvar for gjennomføring av vedtak og være et godt bindeledd, sier han.

Kan gi bedre studietilbud

Arbeidsgruppen mener en ny organisering av MNT-fagene også kan gi gevinster for studentene. I dag er det et begrenset samarbeid om undervisning og studieprogrammer på tvers av fakultetene, selv der fagmiljøene har kompetanse som utfyller hverandre, fremgår det av rapporten.

Bedre samordning kan gjøre det mulig å bruke undervisningsressursene mer effektivt, samle studenter i større fagmiljøer og utvikle nye studietilbud, påpekes det.

– Studentene er nok ikke veldig opptatt av fakultetsorganisering, men klarer man å utnytte ressursene bedre, vil det kunne gi dem bedre rammevilkår, sier Smalås.

Økonomiske konsekvenser ikke beregnet

En viktig begrunnelse for å vurdere endringer i fakultetsstrukturen er bedre utnyttelse av ressursene.

Rapporten viser at de aktuelle fagmiljøene samlet representerer en stor del av UiTs forsknings- og utdanningsvirksomhet. Det er snakk om rundt 1 000 årsverk og relativt omfattende eksternfinansiert aktivitet.

Men arbeidsgruppen har ikke beregnet hvor mye universitetet eventuelt kan spare på de ulike modellene.

– Arbeidsgruppen er også godt klar over at enhver omorganisering har prosess- og transaksjonskostnader, både økonomiske og for den enkelte arbeidstager. Dette må også være med i regnestykket. Arbeidet har heller ikke vært motivert ut fra å spare, men på å utnytte ressursene bedre for å øke kvalitet og produksjon, understreker Smalås.

Rapportens økonomiske oversikter illustrerer størrelsen på de foreslåtte fakultetene med utgangspunkt i tall fra 2025. Tallene gir ikke grunnlag for å konkludere hvilken organisering som vil være mest økonomisk fordelaktig.

– Dersom en av modellene med sammenslåing blir valgt, vil det være naturlig å utrede de økonomiske konsekvensene, sier Smalås.

Hva skjer videre?

Arbeidsgruppen har nå avsluttet sitt arbeid og overlevert sine vurderinger og anbefalinger.

– Nå er vi ferdige med vårt arbeid, og da er det først opp til rektor hvordan dette tas videre, sier Smalås. Han understreker at det viktigste resultatet av arbeidet er enigheten om at UiT må bli bedre til å utnytte kompetansen som allerede finnes ved universitetet.

– Arbeidsgruppen er samstemt i at vi i dag ikke klarer å utnytte synergiene mellom beslektede og overlappende fagmiljøer på tvers av de tre fakultetene godt nok. Fakultetsgrensene er et for stort hinder, sier han.

Fungerende rektor Rikke Gürgens Gjærum sier at rektoratet vil bruke tid på å sette seg inn i forslagene i rapporten og sørge for at innholdet blir godt kjent for ansatte, studenter og tillitsvalgte på UiT. Som ledd i dette vil det bli avholdt et felles digitalt informasjonsmøte fredag 6. november for å sikre en samlet orientering om rapporten – og der man vil få svar på spørsmål til saken.

Rektor vil deretter gi universitetsstyret en første orientering på deres møte 26. november.

Det er universitetsstyret som må avgjøre om og hvordan det skal arbeides videre med anbefalingene i rapporten. Dersom det legges opp til en prosess som tar sikte på en fremtidig reorganisering er det også styret som må fatte de endelige beslutningene om valg av organisasjonsmodell.

Eidum, Espen Viklem espen.eidum@uit.no Seniorrådgiver kommunikasjon

Publisert: 02.11.26 09:13 Oppdatert: 02.11.26 10:12

Om UiT Teknologi