Ny studie: Tre minutters stimulering av hjernen ga rask effekt mot depresjon
Ny studie: Tre minutters stimulering av hjernen ga rask effekt mot depresjon
En behandling som stimulerer hjernen med magnetiske impulser i bare tre minutter, ga raskere reduksjon i depressive symptomer enn placebobehandling. Det viser en ny studie fra forskere ved UiT og UNN.
Korte behandlinger med magnetiske impulser kan gi rask reduksjon i depressive symptomer, ifølge en ny studie fra UiT og UNN.
Foto: Institutt for psykologi/UiT
– Resultatene viser at denne behandlingsformen kan gi rask reduksjon i depressive symptomer, sier Marte Christine Ørbo, førsteamanuensis i klinisk nervepsykologi ved UiT. Etter ti dager var depresjonsskåren i gjennomsnitt redusert med 42 prosent i gruppen som fikk aktiv behandling. Mange av deltakerne hadde etter behandlingen så få symptomer at skåren ikke lenger tydet på en pågående depresjon.
I studien fikk pasienter med moderat til alvorlig depresjon ti behandlinger med intermittent theta-burst-stimulering (iTBS). Behandlingen ble gitt én gang om dagen over ti ukedager.
Magnetiske impulser mot hjernen
Førsteamanuensis Marte Christine Ørbo. Foto: PrivatBehandlingen skjer ved at en magnetisk spole plasseres mot hodet og sender korte magnetiske impulser mot bestemte områder i hjernen. I studien ble et område i hjernen som er involvert i reguleringen av følelser og tankeprosesser stimulert. Målet er å påvirke hjerneaktiviteten i området på en måte som reduserer depressive symptomer.
Selve behandlingen tar rundt tre minutter, pasienten er våken hele tiden og kan gå tilbake til vanlige gjøremål umiddelbart etterpå.
Større reduksjon i symptomer
I alt 73 personer i alderen mellom 22 og 65 år med moderat til alvorlig depresjon deltok i studien.
Deltakerne ble tilfeldig fordelt i to grupper der 41 fikk aktiv hjernestimulering, mens 32 fikk placebobehandling. Verken deltakerne eller forskerne som vurderte effekten, visste hvem som fikk hvilken behandling.
Allerede etter fem behandlinger fant forskerne en større reduksjon i depressive symptomer hos gruppen som fikk aktiv behandling. Forskjellen var fortsatt til stede etter ti behandlinger.
Førsteamanuensis Ole Kristian Grønli.
Forskerne fulgte deltakerne i fire uker etter behandlingsperioden, og påpeker at effekten av behandlingen må undersøkes videre. Fire uker etter avsluttet behandling var det ikke lenger en tydelig forskjell mellom de to gruppene.
Forventning kan spille inn
– At gruppene da ikke lenger var statistisk signifikant forskjellige, skyldtes at i placebogruppen fortsatte nedgangen i symptomer etter behandlingen, det vil si at deltakerne ble bedre. Ingen grupper ble verre. Gruppen som mottok behandling, ble også litt bedre. Det betyr nok at "ikke-spesifikke effekter", slik som forventning, motivasjon og håp, kan virke inn i denne behandlingen også, påpeker Ørbo.
Resultatene viser dermed først og fremst at iTBS-behandlingen ga en raskere reduksjon i depressive symptomer enn placebobehandlingen.
Forskerne mener studien gir viktig kunnskap om hvor lenge behandlingen bør gis og betydningen av å følge pasientene over tid.
Transkraniell magnetisk stimulering brukes allerede i behandlingen mot depresjon i flere land, men er foreløpig mindre utbredt i Norge. Nå håper forskerne at resultatene fra studien kan bidra til økt kunnskap om behandlingsformen og på sikt gjøre den tilgjengelig for flere pasienter.
Professor Per M Aslaksen.
Rask effekt og krever lite tid
– Fordelen er at behandlingen har raskt innsettende effekt, og krever lite tid for både pasient og behandler. Behandlingen kan kombineres med andre behandlingsmetoder og det er grunn til å anta at den også kan øke effekten av disse, sier Ørbo.
Basert på studien – og større studier fra andre land – mener Ørbo vi vet nok til å ta metoden i bruk når det gjelder depresjonsbehandling.
– Det er fortsatt behov for forskning på hva som kjennetegner dem som har best nytte av metoden, hvordan den kan optimaliseres og hvordan den best kan kombineres med andre behandlingsformer, understreker hun.
