Samler Norge til samtaler om hav, sikkerhet og beredskap

Havkonferansen Blått kompass markerer starten på Havuka i Tromsø og samler aktører på tvers av sektorer for å diskutere sikkerhet, beredskap og samfunnsutvikling i nord.

– Nordområdene er ikke bare viktig for de som bor her. Utviklingen i nord har betydning for hele Norge og våre allierte. I en tid preget av raske endringer er det viktig å diskutere hvordan vi forvalter ressursene våre, bygger robuste samfunn og ivaretar norske interesser, sier rektor Dag Rune Olsen ved UiT Norges arktiske universitet.

Nordområdene er ikke bare viktig for de som bor her. Utviklingen i nord har betydning for hele Norge og våre allierte

– Sikkerhet handler ikke bare om forsvar. Det handler også om energi, matproduksjon, kritisk infrastruktur, bosetting og tillit i samfunnet. Utfordringene vi står overfor kan ikke løses av én sektor alene, sier Sigri Stokke Nilsen, konstituert direktør ved Senter for hav og Arktis.

Fra internasjonal sikkerhet til lokale kystsamfunn

Blått kompass samler representanter fra forsvar, beredskap, næringsliv, forskning, urfolksforvaltning og offentlig sektor.

På programmet står blant annet leder for internasjonalt samarbeid ved NATO Climate Change and Security Centre of Excellence Martin Aarnæs, partileder i Høyre Ine Eriksen Søreide, sjef for Sjøforsvaret kontreadmiral Oliver Berdal, representanter fra Equinor, Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Kystverket, Sametinget, Havforskningsinstituttet og Forsvarets forskningsinstitutt.

mennesker på en scene — Fra Blått kompass 2025. Foto: Kristoffer Lorentzen / Senter for hav og Arktis / UiT

Her er noen av årets problemstillinger

Situasjonsforståelse i nord og Norges rolle i NATO og EU

Hvordan oppleves dagens sikkerhetspolitiske situasjon fra Kirkenes, Tromsø, Oslo eller Brussel? Er vi enige om hvilke utfordringer nordområdene står overfor – og hvilke prioriteringer som må gjøres?

Økt geopolitisk oppmerksomhet om Arktis gjør spørsmål om sikkerhet, samarbeid og nasjonale interesser mer aktuelle enn på lenge.

Les mer om temaet her: – For Europa er havet en avgjørende dimensjon

Kritisk infrastruktur til havs – hva må beskyttes, og hvem gjør det?

Undersjøiske kabler, energiinfrastruktur, havner og transportårer er avgjørende for moderne samfunn. Samtidig er de sårbare. Men er vi enige om hva som er kritisk? Og er dagens juridiske og sikkerhetsmessige rammeverk godt nok tilpasset et nytt trusselbilde?

Les mer om temaet her: – Alt vi jobber med er avhengig av sjøkabler

Havnæringene i totalforsvaret – mat, energi og nasjonal robusthet

Norske havområder produserer enorme mengder mat, energi og andre ressurser. Samtidig får forsyningssikkerhet og beredskap økt oppmerksomhet i Europa. Hva betyr det i praksis dersom havnæringene skal spille en større rolle i totalforsvaret? Hvilke forventninger kan samfunnet stille – og hvilke rammer trenger næringene for å bidra?

Les mer om temaet her: Mer enn fisk: Havet som sikkerhetspolitisk ressurs

Hvordan bygger vi robuste kystsamfunn?

Sikkerhet handler ikke bare om forsvar og infrastruktur. Det handler også om mennesker.

Klimaendringer, demografiske endringer og mangel på arbeidskraft utfordrer mange kystsamfunn i nord. Samtidig er bosetting og levende lokalsamfunn en viktig del av Norges tilstedeværelse i nordområdene.

Hvordan bygger vi samfunn som tåler både kriser og langsiktige endringer?

Les mer om temaet her: Skal vi berre la bygdene i Nord‑Noreg lide ein naturleg død?

Verdens havdag og starten på Havuka

Konferansen arrangeres 8.–9. juni og åpner på FNs internasjonale dag for verdens hav.

– Havet er grunnlaget for store deler av Norges økonomi, identitet og samfunnsutvikling særlig i nord. Derfor er det naturlig at samtalen om sikkerhet og beredskap også handler om havet, sier Stokke Nilsen.