Mer enn fisk: Havet som sikkerhetspolitisk ressurs

I en tid med økt geopolitisk usikkerhet kan ressursene i havet få en stadig viktigere rolle for Norges sikkerhet og beredskap.

To personer kikker ned i fiskemerde
Nærmere to millioner tonn levende fisk produseres i norske merder hvert år. Foto: Kim Præbel
Portrettbilde av Eidum, Espen Viklem
Eidum, Espen Viklem espen.eidum@uit.no Seniorrådgiver kommunikasjon
Publisert: 04.06.26 10:50 Oppdatert: 04.06.26 11:21
Geopolitikk Hav Samfunn og demokrati

Både gjennom de tradisjonelle fiskeriene og havbruk, men også gjennom stadig utvikling av nye biomasser, har verdenshavene et betydelig potensial for matproduksjon. Mikroalger, tang og tare kan i enda større grad inngå i menyen i fremtiden.

– Bortimot to millioner tonn levende fisk produseres i norske merder hvert år. Nesten halvparten av dette fra Helgelandskysten og nordover. Vi snakker om helt utrolige volumer, sier Vidar Sørum, dekan ved fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi ved UiT.

Sørum er veldig klar på at verdens kornkammer til sjøs rommer enorme ressurser. Også for havnasjonen Norge. Disse ressursene vil være viktige om en krise eller krig rammer. 

Vidar Sørum, dekan ved fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi ved UiT. Foto: Jonatan Ottesen, UiT

Hva skjer om krisen rammer?

Skulle det verste skje, sitter altså nasjonen Norge på en enorm matressurs med levende fisk i eksisterende merder langs kysten. I tillegg kommer fiskeriene. Vi har også godt utbygde logistikkruter både til vanns og til lands, med skip, trailere og jernbane, som sørger for at fisken blir distribuert dit den skal.

I en normalsituasjon fungerer disse rutene. Men hva vil skje om krisen rammer?  

Med utgangspunkt i Nord-Norge så har vi jo i så måte noen sårbarheter nordpå, da, som for eksempel E6

Med utgangspunkt i Nord-Norge så har vi jo i så måte noen sårbarheter nordpå, da, som for eksempel E6. Det har vi jo opplevd gang på gang. Men dette er ikke viktig bare for oss i nord. Hva som skjer her, er viktig også for Europa som sådan, sier Sørum.

For hva gjør du om du har tusen tonn fisk stående i en merde – og krisen kommer? Hva er de konkrete flaskehalsene og hvordan kan vi levere varene smidig og raskt?

Sårbare aktører

– Vi har jo aktører som har kontroll på hele verdikjeden. Fra smolt til utsett, til produksjon, til foredling – og ut på markedet. Vi snakker om høy kompetanse på alle felt. Men det gjør også aktørene sårbar. Hva skjer hvis disse kompromitteres på et vis? At de blir satt ut av spill? Hvordan tar man i bruk den verdikjeden som er bygget, for å ivareta den strategiske sikkerheten, spør Sørum, og løfter spørsmålet om planverk:

Hvordan bygger man planverk som fungerer, som sikrer både den lokale komponenten, regional og nasjonal viktighet, men også alliert trygghet fremover?  

Sørum mener det er viktig for UiT som kunnskapsorganisasjon å møte relevante aktører for å enes om hvilket kunnskapsgrunnlag vi skal bygge. Og hva UiT kan bidra med for å gi best mulig kjennskap til utfordringer og mulighetsrom på området.

Havet som matkammer er på langt nær utnyttet fullt ut. Samtidig understreker Sørum at nye havbaserte verdikjeder må utvikles på en måte som ivaretar matsikkerhet, bærekraft, helse og tillit.

Hvordan bygger vi livskraftige lokalsamfunn i nord når strategisk sikkerhet skal ligge i bunnen?
Foto: Lars Johansson/Mostphotos

Hva vil vi med kysten?

Sørum understreker også viktigheten av livskraftige lokalsamfunn i diskusjonen rundt strategisk sikkerhet. Skal vi sikre fremtiden til små kystsamfunn, må vi også ta hensyn til råvareproduksjon av fisk.

Sender vi fisken ut av distriktet for foredling, kan vi gjennom skatteinngang fylle på lommeboka til kommunen og til enkelte aktører som eksporterer.

Men en bosettingskomponent er borte – og foredlingskompetansen har du ikke.

– Heller ikke teknologikompetanse eller fabrikkinfrastruktur, som vi kan nyttiggjøre oss senere, og som kanskje er enda viktigere dersom kriser oppstår.  Med lokal eller regional foredling, så bygger du den infrastrukturen, du bygger kompetansefelt - og du bygger et arbeidsmarked som gjør at folk er villige til å bosette seg i regionen, påpeker Sørum.

Trenger et sted å bo

Han mener det er viktig å ha et kunnskapsgrunnlag og en villet politikk på området. For etablerer du arbeidsplasser og kompetanse, så må du også kunne tilby et sted å bo.

For du kan jo ønske så mye du vil å få folk bosatt utenfor de større populasjonssentrene i Lofoten eller Finnmark

Ting henger sammen: For du kan jo ønske så mye du vil å få folk bosatt utenfor de større populasjonssentrene i Lofoten eller Finnmark. Problemet er at du får ikke nødvendigvis kjøpt bolig. Og skal du bygge vil det i dag koste deg mer enn det du vil få igjen for huset hvis du skal selge det. For bankene blir det veldig vanskelig å gi lån på de premissene, sier han.

Les også: Skal vi berre la bygdene i Nord-Norge lide ein naturleg død? 

Henter ut stadig mer næringsstoffer

Potensialet for økt utnyttelse av ressursene i havet og derigjennom økt matproduksjon er  som sagt stort. Sørum påpeker at det foregår en heftig innovasjon langs norskekysten når det gjelder å utnytte stadig mer av den fisken vi tar opp.

Hva slags industri og underindustri til blant annet den store matindustrien ønsker vi å bygge opp?

Det kan være innenfor farmakologi eller mer helt konkret; hvordan trekker man ut de siste næringsstoffene av for eksempel fiskelever, og hvordan utnytter man det? Nye kosttilskudd? Men også hvordan man kan gå inn og tilsette næringsstoffene i fòr, for på den måten å gjøre verdien av disse fòrproduktene enda større - og mer effektive, sier Sørum. I tillegg så finnes det mye biomasse i havet og på land vi enda ikke har tatt i bruk eller utnytter godt nok.

Påvirkning av økosystemet

Igjen er det snakk om kunnskapsgrunnlaget, kompetanseutvikling og entreprenørskap. For dersom vi går for en utvikling av nye marine biomasser som mikroalger, tang og tare, så kan det potensielt gi ringvirkninger lengre opp i økosystemet. Og hvordan siler man teknologisk ut akkurat de artene du skal ha?

Dette er en løype å gå opp. Her er det et potensial for innovativ teknologiutvikling, men samtidig viktige hensynsfaktorer som spiller inn. Vi må diskutere både utfordringene og mulighetene som finnes, sier Vidar Sørum.  

Les også: – Alt vi jobber med er avhengig av sjøkabler

Havkonferansen Blått kompass

Hvis du vil høre mer om dette temaet, kan du melde deg på havkonferansen Blått Kompass. Det er en nasjonal havkonferanse som samler forskere, myndigheter og næringsliv for å diskutere hvordan havområdene i nord påvirker Norges sikkerhet, beredskap og fremtidige verdiskaping.

Konferansen arrangeres i Tromsø 8.–9. juni 2026 og åpner på Verdens havdag.

Blått Kompass arrangeres i år for fjerde gang og er et av UiTs prioriterte arrangementer i 2026. Konferansen er initiert og ledes av Senter for hav og Arktis ved UiT.

Arbeidet med årets konferanse gjøres i tett samarbeid mellom flere sentrale miljøer ved UiT, blant annet Senter for geopolitikk (GPS) og Norsk senter for havrett (NCLOS).

Les mer og meld deg på her: Blått kompass

Eidum, Espen Viklem espen.eidum@uit.no Seniorrådgiver kommunikasjon
Publisert: 04.06.26 10:50 Oppdatert: 04.06.26 11:21
Geopolitikk Hav Samfunn og demokrati
Vi anbefaler