Fra kalkulator til kunstig intelligens

Vi mennesker er glade i gode redskaper. Teknologien gjør at vi kan utføre stadig flere viktige oppgaver uten å tenke mye over dem. Våre besteforeldre eller oldeforeldre kunne oppleve å bli født under lyset fra tranlampa og dø med internett og siste nytt fra hele verden. Etter å ha sett i bakspeilet og kløpet meg i armen, fant jeg det jeg selv har vært med på som elev og lærer i min egen tid:

Da jeg gikk på barneskolen, lærte jeg å skrive med fyllepenn på papir, og vi regnet og tegnet med blyant og fargestifter. Før jeg var 20 år, lærte jeg å programmere en datamaskin ved å bruke punchemaskin og hullkort, og da jeg var 25, fikk jeg råd til min første selveide kalkulator. Deretter gikk det nærmere 10 år før jeg på 1980-tallet kunne investere i en egen PC med effektiv tekstbehandling.

Så kom internett, dette ble trådløst og etter hvert en effektiv kanal for både brev, kunnskap og undervisning.

• Allerede i 1997 ble et dataprogram «verdensmester» i sjakk, og i dag er Magnus Carlsen nærmest å regne som en smågutt i forhold til sjakkprogrammet AlphaZero fra Google.
• Neste år er det 20 år siden Steve Jobs lanserte den moderne smarttelefonen, som revolusjonerte telefonmarkedet og endret måten vi kommuniserer på. Her gjøres alt fra fotografering og deling av bilder til å melde via sosiale medier.
• Så i 2022 ble kunstig intelligens (KI) lansert for fullt. Teknologiselskapene i USA kjører på, og vi løper etter.

I tidens løp har de ulike teknologiene funnet sin naturlige plass. Kalkulatoren ble i sin tid et verktøy i stand til å utføre kompliserte regnestykker på et blunk. Den fant sin naturlige plass og endret matematikk i skolen fra tungvint regning på papir til mer vekt på hoderegning og det å kunne gjøre enkle overslag med tall i hodet.

I våre samfunn var mange aktiviteter formalisert lenge før datamaskinen ble oppfunnet. Vi kan tenke på regnskapsførsel, arkivering og tekstbehandling. Her har teknologien kommet til et ferdigdekket bord, og anvendelsene har da også kommet fort.

Gatehjørnet, butikken, klubben eller skolegården ble også erstattet av digitale arenaer. Etter hvert så vi at dette gikk for langt. Våre ungdommer ble innesluttede og tause- Regjeringen anbefalte derfor fra 2024 mobilfri skole som botemiddel for en svært uheldig utvikling. Sosiale ferdigheter læres ikke best gjennom teknologi. Vi må ikke ende opp i segregerte sosiale ekkokammer, hvor kunnskap og refleksjon ikke teller.

Teknologiens inngripen i de akademiske yrker merkes nå like sterkt som inngrepene i arbeidet til de faglærte og halvfaglærte har vært. Essensen i et akademisk yrke er informasjonsformidling der datamaskinene kommer inn som et naturlig hjelpemiddel.

KI fikk stor utbredelse i rekordfart, og forventes å prege mange samfunnsområder de neste årene. På skjermen framstår KI-verdenen som tekster eller samtale-roboter som er flinke til å analysere og svare på spørsmål, prate med deg, lage tegninger eller videoer. KI er allerede i ferd med å endre krevende beslutningsprosesser, og framskaffe nye forretningsmodeller og verdikjeder; – en slags «alt-mulig-kalkulator». Studenter har for lengst tatt i bruk KI som arbeidsredskap. KI kan også gi råd om klær, personlige problemer, og kan til og med være en god og støttende venn. Vi kan sette bort en lang rekke oppgaver, som å lage treningsprogram og skrive jobbsøknader.

Når dette skrives, er vi på terskelen til å få automatisert advokatrådgivning, og KI-generert musikk, film og kunst; slikt kan virke både spennende og skremmende.

KI-verdenen er i ferd med å vikle seg stadig nærmere inn i livene til særlig de yngste av oss. Studier fra Common Sense Media i USA bekrefter at KI har fått en betydelig rolle i ungdoms beslutningsprosesser og sosiale liv. Common Sense Media er en ideell organisasjon som forsker på barn og unges bruk av medier og teknologi. De advarer om at denne utviklingen kan påvirke hvordan en hel generasjon forholder seg til menneskelige relasjoner og egen evne til å ta selvstendige valg. Det er i hvert fall vanskelig å se for seg at det fostrer nyskapende tenkning og konstruktiv meningsbrytning.

Det å være demokratisk skolert er en ferdighet. Denne viktige kunnskapen kan ikke erstattes av KI og teknologiske snarveier. Vi risikerer å miste evnen til å samtale på tvers av uenighet.

Blir situasjonen slik at vi bruker KI for å slippe å tenke selv, som på sikt kan svekke selve tankeevnen vår? «Use it or lose it» er en viktig erkjennelse for mennesker. Både lærere og forskere er bekymret for den kognitive kostnaden for barn og unge som bruker KI ofte, særlig for sosiale ferdigheter, kreativitet og evnen til å tenke selvstendig. Ved ukritisk og bred innføring kan KI vise seg å bli en ferdighetstyv.

EU og andre jobber nå med forordninger for KI. Transparente og etterprøvbare algoritmer, samt lovgivning med tanke på innsyn, er momenter til vurdering.

I vårt land er et offentlig utvalg om kunstig intelligens i høyere utdanninger nå satt ned og skal levere sin innstilling innen 1. oktober 2026. I den forbindelse uttalte forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland at «KI gir nye muligheter for studenter og undervisere, men også mange nye bekymringer. Vi vet at studenter bruker KI mye, men også at mange er usikre på hva som er riktig bruk. Det er forståelig, for KI utfordrer grensene for læring, eksamen og vurdering».

Et kinesisk ordtak sier: «Når forandringens vind blåser, bygger noen vindskjermer, mens andre bygger vindmøller». All teknologi krever kunnskap og faglighet for å kunne tas i bruk på en ansvarlig måte. Skolen bør være lærende organisasjoner med en digital kompetanse som fortsatt kan ruste ungdom til både kulturell og samfunnsmessig deltakelse. I denne sammenhengen trenger vi nok både tekniske «vindmøller» og betryggende «vindskjermer» med filtre i både hode og hjerte. Det som gjelder, er å finne balansen der KI kan støtte læring uten å undergrave faglig innsikt og selvstendig tenkning.

• Se en visuell utstilling: Fra kalkulator til kunstig intelligens.