Hvordan ri denne bølgen?

Historisk kart — Åpning av utstillingen "Å leve med havet", under konferansen Arctic Frontiers. På foto: Linus Johnsen (t.v.), Lilli Mittner, Cathrine Paus og Jonas Stein. Foto: David Jensen / Arctic Frontiers.

Mange utfordringer i både samfunnet og vitenskapen står overfor har blitt løst ved å stille de rette spørsmålene.

Idéen om å lage en utstilling som knytter et enkelt spørsmål til ett tankevekkende bilde har blitt initiert av forskningsgruppen Craft-lab i 2024 og har åpnet opp for flere forskningsmiljøer ved UiT.

Hvorfor ha grenser i Arktis? Hva er lyden av Arktis? Hvor kommer maten din fra? Bør metallet i telefonen din komme fra havet? Hvordan kan eldre få tilgang til fersk mat? Dette er spørsmål som utforskes av UiTs Senter for arktisk humaniora (ArcHum) gjennom vandreutstillingen «Å leve med havet».

Den er nå også en del av Arctic Frontiers etter å ha vært på flere kontinenter. Nå presenterer utstillingen som er blitt utviklet i samarbeid med forskere og studenter fra UiT og andre arktiske universiteter.

Utstilling plassert utendørs, i et bymiljø, om vinteren. — Utstillingen "Å leve med havet", er plassert utendørs, på Strandtorget i Tromsø. Foto: David Jensen / Arctic Frontiers.

Konseptet ble først presentert i Norge under Festspillene i Nord-Norge og har siden vært i flere land i Europa, samt Asia og Canada. Nå er den for første gang vist i Tromsø under Arctic Frontiers og Samisk Uke. Utstillingen gir konferansedeltakere, publikum og lokalsamfunn mulighet til å få innblikk i mangfoldet i arktisk forskning, samtidig som den gir en ny vri på gamle problemstillinger.

Arctic Frontiers har sponset nye lerreter og kommunen har tilrettelagt for at forskningen kan vises i byens uteområder, hvor de har sørget for snørydding og belysning. Nordlysfestivalen bidrar under utstillingsåpningen med en utendørs kunstnerisk-vitenskapelig opplevelse i samarbeid med kunstneren Linus Johnsen.

Forståelsen av språk, kunst, kultur, natur, historie og samfunn er vesentlig for samfunnsutvikling.

Humaniora ved UiT legger stor vekt på å fremme forståelse for kulturelt mangfold og på å ivareta språk, historie, samt materiell og immateriell kultur. 

Ved å bygge opp fagmiljøer med kompetanse på fagområdene språk, kunst, kultur og historie har humaniora ved UiT et særskilt ansvar for å fremme kunnskap om urfolk, nasjonale minoriteter og relasjonene mellom minoritets- og majoritetssamfunn, samt samfunnets plass i naturen. Ved å ta på seg dette samfunnsoppdraget kan vi åpne opp for ny innsikt i globale problemstillinger.

Samtidig kan vi bidra dyp tenkning til å forstå spenninger og konflikter knyttet til etnisitet, språk, litteratur, religion, historie, kultur, naturbruk og teknologi. Våre forskere undersøker også hvordan konfliktnivå kan reduseres og hvordan internasjonale konvensjoner kan overholdes.

Utstilling i Tromsø

Utstillingen “Å leve med havet” vises på Strandtorget foran Nerstranda mellom 28. januar til 6. februar.
Utstillingen åpnes 2. februar kl. 13:00, i samarbeid med Nordlysfestivalen.
Avslutningsarrangement på Storgata Camping 5. Februar.

Hvordan leve sammen?

Vi bør ha som mål å bidra til å skape en ny forståelse av nordområdene i fortid, samtid og fremtid, bygget på forskningsbasert kunnskap, som setter Arktis i en global kontekst.

Humanistisk forskning har bidratt til å endre forståelsen av nordområdene og Arktis som uberørte «white spaces» og har rettet oppmerksomheten mot menneskelig tilstedeværelse og globale koblinger.

Oppmerksomheten mot havet og Arktis er blitt skjerpet i takt med det økende søkelyset på hvilke muligheter utnytting av arktiske ressurser og tilgangen til nordområdene innebærer.

Ved å stille nye spørsmål og lytte til ulike perspektiver, kan ArcHum bidra til å skape en ny giv for å ta opp og granske spenninger og konflikter på nye og kreative måter.

Bærekraft har blitt et felt der humaniora spiller en viktig rolle, med sine perspektiver på hvordan forståelsen av språk, kunst, kultur, natur, historie og samfunn er vesentlig for samfunnsutvikling. Dette utgjør en bærebjelke i UiTs samfunnsoppdrag hvor vi skal ha et tverrfaglig perspektiv på bærekraft, klima- og miljøendringer, og samtidig bidra til avspenning, løsninger og velferd.

Tverrfaglig kunnskapsformidling

ArcHum på Arctic Frontiers

Der holdes en side event der fire ArcHum-miljøer formidler sin forskning gjennom foredrag.
ArcHums plakatutstilling formidler UiT forskning på løsninger for store samfunnsutfordringer.
Closing event på Storgata Camping Minigolf

UiTs humanistiske fag er spredt på mange små fagmiljøer og flere campus. For å utnytte den samlede bredden og kompetansen ved UiT er ArcHum en viktig del av en slik strategisk satsing. Her samles og synliggjøres forskningen for å fremme tverrfaglighet, kreativitet og nyskaping. I tråd med UiTs strategi Eallju fremmes arbeidsiver, lekenhet og engasjement gjennom nye samarbeidskonstellasjoner.

ArcHum løfter forskningsformidling til et nyskapende og høyt nivå. Forskningsmiljøene i ArcHum skaper dialog mellom akademia, ulike samfunnsaktører og publikum i alle aldre og med ulike forutsetninger. Ved å stille nye spørsmål og lytte til ulike perspektiver, kan ArcHum bidra til å skape en ny giv for å ta opp og granske spenninger og konflikter på nye og kreative måter.

Humaniora har en viktig rolle både i forståelsen av nordområdene og Arktis og i utviklingen av bærende prinsipper som kan vise vei i framtiden.

Hvordan vil kystlivet endre seg? Hvordan vil arktiske kart se ut? Vil fiskere ha hjemmekontor i framtiden? Det er spørsmål som må utforskes på tvers av fagfelt og i samarbeid med lokalsamfunn.

Humaniora kan initiere dialogen og formidle mellom sentrale aktører, med deres sensitivitet for språk, kreativitet, historisk bevissthet og evnen til å skape gode relasjoner.

Opprinnelig publisert i: iTromsø