Hvordan ser Arktis ut i 2050?

Klimaendringer. Forurensing. Mindre is. Utnytting av naturressurser. Mangel på forståelse. Likegyldighet. Det manglet ikke på mulige utfordringer da studentene på kurset Arctic Future Pathfinders skulle forsøke å se for seg hvordan Arktis vil se ut i 2050. Men hva gjør vi for å møte utfordringene? Og hvem må snakke sammen for å komme fram til løsninger?

Flere av studentene trekker fram at forskning må gjøres i samråd med lokalbefolkningen i det aktuelle området. Det samme gjelder beslutninger som tas. Et eksempel er Nordvestpassasjen, der studentene mener det bør være mulig å lage reguleringer som sier at bare fartøy som ikke forurenser kan seile gjennom.

To personer snakker sammen. — Mathieu Roy under workshopen. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT

– Siden Nordvestpassasjen kan bli en viktig handelsrute, kan slike reguleringer bli brukt til å presse stater til å arbeide mer for å hindre forurensing, sier Bálint Timári som er student ved UiT.

God kommunikasjon er viktig

Workshopen var en essensiell brikke i kurset Arctic Future Pathfinders, der poenget er å jobbe helhetlig med innsikt fra ulike disipliner. Kurset koordineres av Melania Borit og Timo Szczepanska, begge fra forskningsgruppen CRAFT ved Norges fiskerihøgskole, UiT.

I løpet av de to timene workshopen varte dykket studentene inn i temaene klima, isbjørn, smeltende is og forvaltning. For isbjørnen håper de på en vilje til å beskytte den, slik at bestanden kan opprettholdes, og at det fortsatt skal være mulig for urfolk å drive med tradisjonell jakt.

– I tillegg må det kommuniseres tilbake til lokalsamfunnene om forskningen som blir gjort, sier Mathieu Roy, som tar en master i biologi ved Université Laval i Canada.

Et annet punkt som ble trukket fram var at det er viktig å forholde seg til de såkalte «fair» og «care»-prinsippene i all forskning, og at det må være en balanse mellom økonomiske hensyn og miljøhensyn.

Se flere bilder fra workshopen (alle foto: Karine Nigar Aarskog / UiT):

Man trenger ulike fagfelt

Masterstudent ved UiT, Susanna Nemeth Winther, synes framtids-workshopen var en god øvelse.

– Det er en spennende måte å tenke på, når vi må prøve å forestille oss framtida ut ifra flere ulike perspektiver. Vi må ha med ulike fagfelt for å finne en løsning, og se for oss hvilke aktører som bør involveres, i stedet for å bare gjøre ting på samme måte som vi har gjort før, sier Winther.

PhD-stipendiat Aliette Chenal fra Université de Toulouse, forteller at hun er uvant med å tenke så abstrakt.

– Det er vanskelig å se for seg hvordan Arktis vil være i 2050. Men det er nyttig å snakke med folk som studerer andre fag enn meg og på den måten forstå andre aspekter, sier Chenal.

To kvinner ved siden av hverandre — Lisell Øyjordet (t.v.) og Susanna Nemeth Winther. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT

– Vi må ha trua

Masterstudent ved UiT, Lisell Øyjordet, mener det er viktig å sette seg mål for hvor man vil.

– Da har man en klarere vei for hvor man bør gå, i stedet for å gå rundt i blinde. På den måten kan vi kanskje handle i tide. Da trenger vi å tenke interdisiplinært og samle folk på tvers, sier Øyjordet.

Winther er enig:

– Ja, vi må ha trua på at vi kan få til en endring. Ellers blir det stusselig.