Skolevegring: Hvordan kan vi hjelpe barn tilbake til skolen?

Har barnet ditt problemer med skolevegring, eller er du er bekymret for at det kan utvikle seg til det?

Toril Sørheim Nilsen er førsteamanuensis og psykologspesialist ved UiT. Foto: UiT

Toril Sørheim Nilsen og Frode Adolfsen er førsteamanuensiser ved UiT Norges arktiske universitet, og forsker på skolevegring som en del av prosjektet Back 2 School (se faktaboks). De skal snart i gang med en større nasjonal studie om skolevegring i norske skoler.

De innleder med at det ikke er lett å gi generelle råd, siden alle barn er forskjellige og utfordringer med skolefravær er komplekst.

– Det er viktig å først finne ut hva som er årsakene til skolefravær for det enkelte barnet, sier Sørheim Nilsen.

Hva er det på skolen som ikke er greit? Er det noe i hjemmesituasjonen som er vanskelig? Er det noe i skolehverdagen som barnet trenger støtte til å mestre? Hva må endres for at det skal bli bra å være på skolen igjen?

Forberedelser til skolestart er viktig

Dersom barnet tidligere har hatt skolevegring, understreker de viktigheten av å planlegge i forkant av skolestart:

– Ved å reflektere over tidligere erfaringer, involvere barnet i planleggingen og samarbeide tett med skolen og andre instanser, kan man legge til rette for en trygg og gradvis overgang til skolestart, sier Sørheim Nilsen, som er psykologspesialist innen klinisk barne- og ungdomspsykologi.

Å lage en konkret plan for skoledeltakelse som alle parter – barnet, foreldrene og skolen – er enige om, er et godt utgangspunkt.

Hun legger til at det er viktig å møte barnet med forståelse og tålmodighet, og å skape en følelse av mestring.

Mine grunnbudskap handler om det å støtte barnet passelig mye slik at de får oppleve mestring, og at de voksne rundt blir en god heiagjeng, sier Sørheim Nilsen.

– Målet er at barnet slik greier å delta, og at de på sine premisser og i sitt tempo får lære, erfare og positivt mestre, og at de utvikler en opplevelse av oversikt og trygghet i sin skolehverdag, sier hun.

Back2School

Problematisk skolefravær er en stor utfordring for mange unge, deres foreldre, skoler og hjelpetjenester. Erfaring og forskning tyder på at intervensjoner må foregå på ulike arenaer for å ha effekt.

Gjennom fokus på barnet, familien og skolen er formålet med Back 2 School (B2S) å hjelpe den unge i gang på skolen og å øke trivsel med å gå på skolen.

Her kan du lese en forskningsartikkel om pilotstudien til prosjektet, som omhandler lærernes perspektiv. Tre artikler til er på vei. Forskerne skal snart i gang med en større nasjonal studie om skolevegring i norske skoler.

Å snakke med barnet: Åpenhet og forståelse

En åpen dialog med barnet er helt sentralt, ifølge Sørheim Nilsen:

– Det er viktig at barnet får beskrive sine opplevelser, tanker og følelser knyttet til skolehverdagen. Dette gir de voksne en bedre forståelse av hva som gjør det vanskelig for barnet å være på skolen.

Barnets perspektiv bør også være en del av planleggingen av tiltak, og det er viktig å evaluere jevnlig hvordan disse fungerer.

Å lytte til barnet og ta deres opplevelser på alvor er avgjørende for å finne løsninger som fungerer.

Barn som jobber sammen på skolen. — Med tidlig innsats, godt samarbeid og tilpassede tiltak, er det mulig å hjelpe flere barn tilbake til en trygg og god skolehverdag, mener UiT-forskerne. Foto: Mostphotos.

Skolevegring har økt etter pandemien

Hva er egentlig skolevegring? Det kjennetegnes blant annet av sterk motvilje mot å gå på skolen, følelsesmessige reaksjoner som angst og kroppslige plager, og at barnet ofte oppholder seg hjemme i skoletiden.

Ifølge Utdanningsdirektoratet har skolefraværet økt etter pandemien, spesielt blant elever med bekymringsfullt fravær. I skoleåret 2022/23 hadde 15 prosent av elevene på 10. trinn 20 fraværsdager eller mer, mot 9 prosent i 2018/19.

Hva er årsakene til skolevegring?

– Skolevegring skyldes ofte en kombinasjon av faktorer knyttet til skolen, barnet og familien, sier Frode Adolfsen, som er spesialpedagog.

Frode Adolfsen er førsteamanuensis og spesialpedagog ved UiT. Foto: UiT

På skolen kan dårlig læringsmiljø, prestasjonspress, faglige utfordringer, vanskelige relasjoner, mobbing og manglende samarbeid mellom skole og hjem bidra til at fravær utvikles og vedvarer.

Psykiske plager som angst og depresjon, samt helseplager som hodepine og magevondt, er utfordringer hos mange barn som utvikler bekymringsfullt skolefravær. Disse plagene kan være reaksjoner på en vanskelig situasjon på skolen, hjemme eller på fritiden.

I familien kan foreldres arbeidsfravær, helseproblemer, sosioøkonomisk status, omsorgssvikt, kommunikasjonsvansker og familiekonflikter spille inn.

– Det er viktig å se disse faktorene i sammenheng for å forstå problemet og finne gode løsninger, understreker Adolfsen.

Tidlige tegn: Hva bør foreldre se etter?

De første tegnene på skolevegring viser seg ofte hjemme. Barnet kan klage på vondt i magen eller hodet, være trøtt om morgenen, eller motsette seg å gå på skolen. Sørheim Nilsen oppfordrer foreldre til å være oppmerksomme:

– Hvis barnet viser slike tegn, er det viktig å ta det på alvor og kontakte skolen for å finne løsninger sammen.

Tidlig innsats er viktig:

Det er viktig å snakke om fravær allerede i barnehagen og gjennom hele skoleløpet.

Ved å identifisere elever med tegn til fraværsproblemer tidlig, kan skolen og foreldrene raskere forstå hva det handler om og sette inn tiltak før fraværet blir alvorlig.

Samarbeid med skolen: Åpenhet og tillit

Foreldre som er bekymret for barnets skolefravær bør tidlig ta kontakt med skolen og helsesykepleier, råder Adolfsen:

– Åpenhet, kommunikasjon og samarbeid er nøkkelord for å redusere skolefravær. Ikke vent og se – konsekvensene av skolefravær kan bli store for både barnet og familien.

Han påpeker at det ofte kan oppstå misforståelser mellom foreldre og skole, noe som kan skape barrierer for samarbeid:

– Foreldre kan noen ganger føle seg mistenkeliggjort, som at det er noe galt med barnet eller i familien som er årsaken til fraværet.

Skolen på sin side kan oppleve at de mangler kompetanse og ressurser til å følge opp slik det kreves. I slike tilfeller kan det være nyttig å involvere en ekstern tredjepart, som PPT eller skolehelseteamet.

– Med tidlig innsats, godt samarbeid og tilpassede tiltak, er det mulig å hjelpe flere barn tilbake til en trygg og god skolehverdag, avrunder Adolfsen.

Hvordan forebygge skolevegring? Råd til foreldre, skoler og samfunn:

Råd til foreldre:

Ta tidlig kontakt med skolen og del bekymringen
Lytt til barnet og ta deres bekymringer på alvor.
Ikke tving barnet på skolen hvis det ikke under noen omstendighet vil – dette kan forverre situasjonen.
Det å være forelder til barn som ikke vil på skolen kan være utfordrende. Søk støtte og hjelp fra partner, familie og nettverk, eventuelt hjelpeapparat.

Råd til skoler:

Ta tidlig initiativ til samarbeid med barn og foreldre ved begynnende fravær. Spør om hva skolen kan gjøre. Spør om igjen, også de ubehagelige spørsmålene.
Følg tett opp barn som er borte fra skolen. Sørg for at eleven har mulighet til å følge opp skolearbeid, og inkluder i klasseaktiviteter.
Snakk ofte med elever som virker litt utenfor både faglig og sosialt.
Skolens ledelse bør ha en aktiv rolle i samarbeid rundt barn med høyt skolefravær.
Bygg opp god kompetanse om bekymringsfullt skolefravær.
Prioriter fokus på å forebygge utenforskap og mobbing

Råd på samfunnsnivå:

Øke kunnskap om skolefravær blant foreldre, lærere og samfunnet generelt.
Skape gode klasse- og skolemiljøer der barn og voksne trives.
Redusere prestasjonspress i skolen og sette søkelys på balansen mellom faglig utvikling og trivsel.
Forebygge mobbing og ha effektive tiltak når mobbing oppstår.
Sørge for tilstrekkelige voksenressurser i skolen. Øke kunnskap om skolefravær blant foreldre, lærere og samfunnet generelt.

Moe, Trude Haugseth trude.h.moe@uit.no Senior kommunikasjonsrådgiver

Publisert: 14.08.25 13:07 Oppdatert: 15.08.25 08:24

Helse og velferd Pedagogikk