Tromsøundersøkelsen i gang: Ny runde for fremtidas folkehelse 

Titusenvis av tromsøværinger oppfordres igjen til å delta i landets eldste befolkningsundersøkelse. Tromsøundersøkelsen bidrar til å forme fremtidens folkehelse og samfunnsutvikling i en krevende tid.

Pasient blir undersøkt av lege på legekontor. Begge ler.
Den åttende utgaven av Tromsøundersøkelsen er i gang. I mer enn 50 har har Tromsøfolk stilt opp i den unike helseundersøkelsen. Foto: Marius Fiskum
Portrettbilde av Vuolab, Siv Eli
Vuolab, Siv Eli siv.e.vuolab@uit.no Seniorrådgiver med ansvar for kommunikasjon og samfunnskontakt tilknyttet Tromsøundersøkelsen
Publisert: 06.03.25 12:54 Oppdatert: 06.03.25 15:07
Helse og velferd

Denne uken markerte oppstarten av den åttende utgaven av Tromsøundersøkelsen, som i mer enn 50 år har undersøkt helsa til tromsøværingene. UiT-rektor Dag Rune Olsen er stolt over den viktige innsatsen som tromsøværingene gjør til fellesskapets beste. 

– Befolkningen i Tromsø stiller opp, tiår etter tiår. Det gjør Tromsøundersøkelsen helt unik, for vi kan følge utviklingen i helsa til folk over tid. Den kunnskapen bidrar til praktisk politikk og utforming av gode tjenestetilbud til befolkningen, sier Olsen. 

Innsats for samfunnet 

Omtrent 37.000 tromsøborgere inviteres til å delta i undersøkelsen, som vil pågå fra mars 2025 til desember 2026. Deltakelse gir ikke bare en gratis helsesjekk, men også et viktig bidrag til helseforskning og samfunnsutvikling. 

 I Nord-Norge har dette også et totalberedskapsperspektiv, der kunnskap om folkehelsa er en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for nasjonal beredskap

– Alderssammensetningen i samfunnet vårt er i endring, vi har færre varme hender som kan løse alle oppgavene og det er et behov for å se på hvordan vi kan restrukturere helsetjenestene våre. I Nord-Norge har dette også et totalberedskapsperspektiv, der kunnskap om folkehelsa er en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for nasjonal beredskap. Det er viktig i den krevende geopolitiske tida vi lever i nå, sier rektor Dag Rune Olsen. 

Slik foregår Tromsøundersøkelsen

Alle deltakere må fylle ut et spørreskjema, der det innhentes opplysninger om helse, sykdom, familie, utdanning og arbeid, sosiale forhold, levevaner, risikofaktorer for sykdom og bruk av medisiner og helsetjenester. Spørreskjema kan fylles ut digitalt i forkant av den fysiske undersøkelsen. 

Den fysiske undersøkelsen foregår i Sjølundvegen 3 og tar i underkant av en time å gjennomføre. I tillegg til registrering av høyde og vekt, måles deltakerens hofte- og livvidde, blodtrykk, puls og oksygenmetning. Det tas også blodprøver.  

Alle deltakere vil få sitt personlige tilbakemeldingsskjema, som fylles ut underveis med personlige resultater og som man får med seg når man er ferdig. 

Cirka en tredjedel av alle inviterte deltakere, vil bli invitert tilbake til spesialundersøkelsene i Tromsøundersøkelsen. Det vil man få beskjed om når man besøker Tromsøundersøkelsen første gang. 

Kilde: Tromsøundersøkelsens nettside 
 

Ledelsen ved UiT Norges arktiske universitet ønsker også å legge til rette for godt oppmøte i den åttende runden av Tromsøundersøkelsen, og tilbyr igjen sine ansatte ved campus Tromsø å delta i Tromsøundersøkelsen i arbeidstid dersom arbeidet tillater det.   

Viktig for hele landet 

Takket være tromsøværingenes innsats, har Tromsøundersøkelsen som er forankret ved Institutt for samfunnsmedisin ved Det helsevitenskapelige fakultet ved UiT, lange tidsserier av data – om helse, sosioøkonomiske forhold, fysisk aktivitet, kosthold og andre livsstilsfaktorer.  

Ordfører Gunnar Wilhelmsen stilte opp for å demonstrere hvordan en scanning i en såkalt DXA-maskin foregår: en røntgenundersøkelse for vurdering av benskjørhet, bentetthet og kroppssammensetning. Forsker Jonas Johansson forteller at maskinen skal brukes i Tromsøundersøkelsen blant annet for å avdekke udiagnostiserte kompresjonsbrudd i ryggen. Foto: Kaja Alexandra Halvei-Larsen

Ordfører i vertskapskommunen, Gunnar Wilhelmsen, håper at mange tromsøværinger deltar når invitasjonen kommer. 

– Jeg vil understreke viktigheten av Tromsøundersøkelsen. Dataene som samles inn her brukes nasjonalt og internasjonalt. Det er en stor glede at den åttende runden nå er i gang, sier ordføreren. 

Viktig å sikre fremtidig finansiering 

Fylkesvaraordfører i Troms, Benjamin Furuly, understreker også Tromsøundersøkelsens betydning både regionalt i fylket og nasjonalt, og mener at det er viktig at staten sørger for å finansiere slike undersøkelser for å sikre jevnlig og oppdatert data om befolkningen. 

Takket være en tverrpolitisk innsats, ble nødvendige oppstartsmidler sikret i statsbudsjettet for 2025. 

Les også: Tromsøundersøkelsen i fare: – Vi skal skaffe finansiering, sier Tromsbenken på Stortinget

Tromsøundersøkelsen finansieres også med tilskudd fra Helse Nord og Troms fylkeskommune, samt støtte fra Samfunnsløftet ved Sparebank1 Nord-Norge. 

Fylkesvaraordfører i Troms, Benjamin Furuly, Leder Kjell-Åge Rognli i Samfunnsløftet Sparebank1 Nord-Norge, Viseadm. direktør Ola Jøsendal i Helse Nord RHF og rektor Dag Rune Olsen ved UiT Norges arktiske universitet fikk prøve seg på en av de fysiske testene som gjøres i Tromsøundersøkelsen, der man skal reise seg opp og ned fra en stol. Foto: Kaja Alexandra Halvei-Larsen

10 millioner til Tromsøundersøkelsen

– Vår ambisjon er å bidra til et sterkt og attraktivt Nord-Norge, der folk lever godt, trives og har det bra. En god folkehelse er en selvfølgelig forutsetning i dette regnestykket og derfor er vi stolte over å kunne støtte Tromsøundersøkelsen, som gir oss kunnskap vi kan handle på til det beste for hele landsdelen, sier leder Kjell-Åge Rognli i Samfunnsløftet. 

Vuolab, Siv Eli siv.e.vuolab@uit.no Seniorrådgiver med ansvar for kommunikasjon og samfunnskontakt tilknyttet Tromsøundersøkelsen
Publisert: 06.03.25 12:54 Oppdatert: 06.03.25 15:07
Helse og velferd
Vi anbefaler