Tromsøundersøkelsen i fare: – Vi skal skaffe finansiering, sier Tromsbenken på Stortinget

– Da avgjøres det om Tromsøundersøkelsen bare blir en historisk database, eller en oppdatert kilde til helsedata for fremtidig forskning.

Det sier professor Sameline Grimsgaard, som mandag møtte fire av stortingspolitikerne på Tromsbenken for å orientere om situasjonen til Norges mest omfattende og best besøkte befolkningsundersøkelse, Tromsøundersøkelsen.

Undersøkelsen mangler penger for å kunne gjennomføre den åttende datainnsamlingen, «Tromsø8» og ber om midler over statsbudsjettet for 2025 og 2026 – totalt 55 millioner kroner.

– Dersom det gå mer enn 10 år mellom to undersøkelser vil mye av styrken i Tromsøundersøkelsen svekkes, sier Grimsgaard.

Begrunnelsen er at når tidsintervallet blir for langt, bortfaller elementet med å studere langsgående endringer hos deltakerne – et element som bare blir mer og mer etterspurt i helseforskningen. Ergo går vi mot en historisk database, ifølge Grimsgaard.

– Hvis det ikke kommer tildelinger nå, slik at vi kan starte opp tidlig i 2025, må vi legge planene ned og senere forsøk må starte fra bunnen av – det blir da langt mer enn 10 år siden Tromsø7 ble gjennomført, sier Grimsgaard.

Tromsbenken samstemmige om å redde Tromsøundersøkelsen

Stortingspolitikerne fra Tromsbenken som besøkte UiT og fikk en orientering om dette mandag, framstår som samstemmige i ønsket om å sikre Tromsøundersøkelsen.

– Det er kjempeviktig at Tromsøundersøkelsen blir gjennomført godt. Vi må sørge for at denne verdifulle datainnsamlingen fortsetter, sier Ivar Prestbakmo (SP).

Om Tromsøundersøkelsen:

45 000 tromsøværinger har deltatt siden første undersøkelse i 1974 .
Siden er det gjennomført sju undersøkelser med sju-åtte års mellomrom.
Gir unik kunnskap om helse og sykdom i befolkningen.
Den åttende Tromsøundersøkelsen planlegges gjennomført i 2025-2026.
Forskningen spenner fra kjerneområdet hjerte- og karsykdommer til kreft, diabetes, fysisk aktivitet og kosthold, ungdomshelse, aldring og demens, lungesykdom, psykisk helse, rus, kronisk smerte, muskel- og skjelettsykdommer, munn- og tannhelse, antibiotikaresistens m.m.
Hittil er det avlagt om lag 150 doktorgrader, 60 mastergrader og over 900 artikler med utgangspunkt i data fra Tromsøundersøkelsen.

Han mener det nå er opp til dem å skaffe finansiering.

– Vi skal gjøre vårt for å få dette igjennom i regjeringa, det er det ikke tvil om. Det var på lista vår fra før, og er det absolutt fortsatt etter denne gjennomgangen, sier Prestbakmo.

– Samtalene her på UiT gir oss grunnlag for å ta dette videre i våre partier. Dette er viktig både for folkehelsa og for UiTs fagmiljø, sier Nils-Ole Foshaug (AP).

– Behovet er udiskutabelt, stemmer også Per Willy Amundsen (FrP) i.

Det mener også Erlend Svardal Bøe (H).

– Det er opplagt at vi tar dette videre. Dette er viktige og nyttige data som brukes, og kvaliteten og verdien av en så omfattende undersøkelse er uvurderlig, sier Bøe.

Moe, Trude Haugseth trude.h.moe@uit.no Senior kommunikasjonsrådgiver

Publisert: 16.01.24 14:30 Oppdatert: 16.01.24 17:23

Helse og velferd Om UiT Samfunn og demokrati