Unge samers psykiske helse blir påvirket av tidligere tap av språk og kultur

Rapportserien Sámi logut muitalit / Samiske tall forteller kommer ut årlig og inneholder kommentert, samisk statistikk om utvalgte tema. Ett av teamene er «Opplevd diskriminering, historiske-kollektive traumer og psykisk helse hos samiske unge i Norge- Mihá-studien», som er et eget kapittel i den siste utgaven, skrevet av professor Ketil Lenert Hansen ved RKBU Nord, UiT.

Undersøkelse blant unge samer

Professor Ketil Lenert Hansen, UiT Foto: Lars Weinehall

Mihá-studien har hatt søkelys på å kartlegge erfaring og opplevelse med å være ung same i Norge. Artikkelen i årets rapport er basert på resultater fra en spørreundersøkelse blant 256 unge samer mellom 16 og 31 år. Bakgrunnen for å skrive om dette temaet er stortingsmeldingen «Samisk språk, kultur og samfunnsliv — Folkehelse og levekår i den samiske befolkningen», som sier at minoritetsstress kan lede til psykiske plager. Undersøkelsen som er gjort viser at sju av ti av unge samiske opplever diskriminering, og den vanligste årsaken til dette er deres etniske bakgrunn, ifølge Hansen som er prosjektleder for studien

– De fleste unge samer har opplevd hatprat på sosiale medier. Studien viser at unge samer månedlig tenkte på historisk-kollektive traumer som fornorskningsprosessen har forårsaket. Undersøkelsen viser også at jenter har moderate depresjonssymptomer og milde angst- og stressymptomer, mens gutter har milde depresjonssymptomer og normale stressnivåer, noe som gjenspeiler funn fra majoritetsbefolkningen. Studien viser også at økt grad av opplevd diskriminering korrelerer med økte psykiske helseplager, sier professor Ketil Lenert Hansen ved RKBU Nord, UiT.

Emosjonelle reaksjoner

Resultatet tilsier at de unge samene «sjelden» eller «noen ganger» fikk en eller flere emosjonelle reaksjoner når de tenkte på de historiske-kollektive traumene.

– Ungdommene i undersøkelsen oppgir at de tenker på tapet av språk og kultur. Mange tenker på dette månedlig. Noen rapportert om reaksjoner som tristhet, depresjon og sinne på grunn av dette tapet, sier Hansen.

For å sikre gode folkehelse og gode levekår for samiske unge mener Hansen at det er essensielt å bekjempe diskriminering og netthets mot samer i befolkningen. Han sier at en målrettet innsats for å motvirke disse negative holdningene og handlingene er avgjørende for at de unge samene skal få bedre helse og økt livskvalitet. I rapporten kommer han med følgende tilrådninger:

Øke innsatsen mot diskriminering rettet mot unge samer: Statlige og kommunale myndigheter bør initiere flere tiltak for å forebygge og bekjempe diskriminering av unge samer.
Behov for å øke kunnskap om hvordan traumene fra fornorskningspolitikken sammen med dagens opplevelser av diskriminering, negative holdninger og fordommer fra majoritetssamfunnet påvirker unge samers psykiske helse og livskvalitet.
Utvikle virkningsfulle og effektive tiltak i samfunnet for å redusere og forbygge diskriminering av unge samer.
Det er behov for økt kunnskap og mer forskning om samiske barn og unge, spesielt når det gjelder omfanget av diskrimineringen de opplever, og hvordan dette påvirker deres helse og levekår

I følge regjeringen.no skal rapporten bidra til økt kunnskap som kan brukes av regjeringen og Sametinget i det samepolitiske arbeidet, både i konsultasjoner, budsjettforberedelser og tiltaksutvikling.

Les hele rapporten her: Sámi logut muitalit / Samiske tall forteller. Utgave 16.

Les mer om Mihá-studien på denne lenken: Mihá - Unge samers psykiske helse | UiT

Les også stortingsmeldingen: Meld. St. 12 (2023–2024) Folkehelse og levekår i den samiske befolkningen

Kortnytt fra Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Nord (RKBU Nord)

Karlsen, Mariann Schjølberg mariann.s.karlsen@uit.no Senior kommunikasjonsrådgiver